Dubai:
Dubai - paradis eller luftslott?
Ikke bare idyll under ørkensolen i Dubai.
De første eierne har allerede fått nøklene til sine luksusvillaer på Palm Jumeirah:
- Dette ligner overhodet ikke på det vi så i brosjyren. Vi ble helt sjokkerte. Villaene ligger utrolig tett, vi har jo naboen oppå verandaen vår. Og hvor ble det av alle palmene og plenene vi så i prospektet?
Engelske Rachel Wilds er skuffet og sier til avisen The Guardian at dette ligner mer på the eight blunder enn the eight wonder of the world.
Vi treffer en norsk ingeniør som har jobbet som konsulent for byggherren Nakheel. Han vil ikke oppgi sitt navn, men betror Vi Menn:
- Dette har de bygget altfor fort. Det er allerede sprekker i betongen på de nye villaene. Her blir det nok mange klager.
Landet stiger fra havet
Den ville byggeboomen som finner sted i Dubai i disse dager, savner sidestykke i verdenshistorien. Vi Menn har besøkt den glohete gulfstaten, som tar mål av seg å slette alle gjeldende rekorder: Verdens høyeste hus, verdens største fornøyelsespark, verdens største innendørs skibakke, og mest kjent: verdens største kunstige øyer.
Eller kanskje vi heller skulle si øygrupper. Ikke mindre enn fire øygrupper er under oppføring: The World, Palm Jebel Ali, Palm Deira, og Palm Jumeirah.
Sistnevnte nærmer seg ferdigstillelse, de tre første er i ferd med å reise seg fra havet: Ledet av et nederlandsk firma fylles millioner på millioner tonn stein og sand ut i havet. Når de er ferdige, skal de fylles av luksushoteller, luksusleiligheter, restauranter og butikker.
FAE og Dubai
Forenede Arabiske Emirater ble grunnlagt i 1972, og består av syv emirater.
Av disse er Abu Dhabi størst (hovedstad), og Dubai nest størst.
Innbyggere: 4 mill. i FAE, hvorav 1,4 mill i Dubai. (90 prosent av disse er gjestearbeidere)
Styresett: Dubai styres av sjeikfamilien Al Maktoum. Nå er sjeik Mohammed al Maktoum "ruler of Dubai", og samtidig statsminister i FAE.
Byggeboomen: De statlige selskapene Emaar og Nakheel (se www.nakheel.com) er de to største aktørene. 25 prosent av alle verdens byggekraner befinner seg i Dubai. Mye er bygget allerede, men bare 20 prosent av alle planlagte prosjekter er ferdigstilt.
Tidsforskjell: To timer foran Norge.
Komme dit: Vi fløy via Amsterdam med KLM, til sammen 10 timer. (Kr 6000 t/r). Norwegian starter direkteflyging i oktober (fra kr 4500 t/r), tar 7,5 timer.
Bare Palm Deira, som vil bli verdens største menneskeskapte øy, får én million innbyggere. Nå er 1/4 av landet opparbeidet, og det har allerede gått med 300 millioner kubikkmeter sand.
Omgitt av heisekraner og gravemaskiner på alle kanter spør man seg:
Hvordan?
Og ikke minst: Hvorfor?
Ambisiøse sjeiker
Først: Hvordan er det mulig?
Tre grunner: Ambisjoner, kapital og billig arbeidskraft.
Dubai er et av syv emirater i gulfstaten Forenede Arabiske Emirater, styrt av sjeik Mohammed al Maktoum, som overtok da broren Maktoum al Maktoum døde i 2006. Som sin bror er sjeik Mohammed en svært ambisiøs fyr, som vil vise verden hva hans land duger til. Han har sjeiklommene fulle av oljepenger.
Sjeiken ønsker å skape en drømmeverden. Et konstruert paradis på jord, for dem som har råd til å komme på besøk.
Paradiset bygges av flittige hender fra India, Pakistan, Bangladesh, Nepal og Filippinene. De svermer som maur på alle byggeplasser, binder jern, triller betong, monterer dører og vinduer, legger tak - og installerer aircondition.
Det må du nemlig ha for å overleve i dette landet, hvor månedene mai-oktober er variasjoner av 40 grader pluss. I skyggen.
Men disse gutta jobber ikke i skyggen, de jobber i sola, som steker med opptil 60 graders varme, og de har slett ingen aircondition i brakkebyen hvor de bor. Vi treffer en pakistaner som forteller at han jobber 12 timer om dagen, 6 dager i uka, og at månedslønnen er 200 dollar, altså tusen norske kroner.
90 prosent av alle innbyggerne i Dubai er fremmedarbeidere. I vinter startet et opprør blant dem, i protest mot arbeidsforhold, boforhold og lønn. Opprøret ble slått fort ned, og lederne sendt ut av landet på enveisbillett.
Fremmedarbeiderne tilhører den mørke siden av eventyret, den siden sjeik Mohammed helst ikke vil snakke om.
Måtte investere hjemme
Men hvorfor denne voldsomme byggingen?
Det svaret vi er vant til å høre, er at sjeikene vil bygge opp en turistmaskin som skal fø nasjonen den dagen oljen tar slutt, og det er faktisk ikke særlig lenge til.
Men det er bare halve sannheten. Faktum er at Dubais byggeboom startet høsten 2001 - rett etter 11. september-angrepene i USA. George Bush ble fullstendig paranoid og frøs umiddelbart alle arabiske kontoer i USA og Europa. Dermed måtte sjeikene trekke alle pengene sine hjem, og begynne å investere på arabisk jord i stedet.
For ikke å si arabisk sand. Hele den arabiske halvøy er en gigantisk ørken, og hva kan man egentlig skape i den?
En oase, selvsagt. Og det er akkurat det Dubai skal bli; et paradis du ikke trodde var mulig å skape.
Ingeniører, arkitekter, håndverkere og bygningsarbeidere ble fløyet inn i hopetall, og fra 2002 begynte nybyggene å skyte i været. Nå, etter seks år med frenetisk aktivitet, står snart det første underverket klart:
Palm Jumeirah.
Sild i tønne
Å kjøre over brua og ut på Palm Jumeira er en merkelig opplevelse. Ingenting av dette fantes for åtte år siden, nå reiser et øysamfunn seg som Atlantis i havet. Selve "stammen" på palmen er en to km lang hovedvei, flankert av høyhus med hoteller, leiligheter, kontorer, butikker og restauranter.
Ut fra stammen stikker 16 palmegrener, hvor eksklusive villaer på begge sider har egen strandlinje. Rundt hele palmen er det opparbeidet en 11 km lang sirkel med land, der nettopp et Atlantis-hotell troner ytterst mot havet.
Og salget har gått strykende: De første 700 leilighetene som ble lagt ut, var revet bort på tre dager. Villaer som gikk for ti millioner da palmen lå på tegnebrettet i 2002, omsettes i dag for førti. Det hjalp sikkert at David Beckham "kjøpte" en villa her. (Han fikk den sannsynligvis gratis, som et PR-stunt). West Hams midtbanespiller Kieron Dyer betalte selv, og han har fått Afghanistans president, Hamid Karzai, som nærmeste nabo.
To ansikter
Misfornøyde kunder og negativ presse er hva Dubai trenger aller minst nå. Det er nok av andre PR-messige utfordringer. For egentlig er dette et dypt schizofrent samfunn: På den ene siden vennlig, åpent og imøtekommende, på den andre siden styrt av udemokratiske eneherskere som holder seg med hemmelig politi (Amn al-Dawla) og styrer etter strenge, islamske sharialover.
Så sent som i fjor ble en 14 år gammel jente dømt til 60 piskeslag for "ulovlig sex". Kvinner lever i det vi - i hvert fall etter nordisk standard - vil kalle undertrykkelse. Tortur forekommer i fengslene, og alkohol er forbudt.
Eller: "Forbudt" er vel riktigere å si. For emiratene gir med den ene hånden og straffer med den andre: Du får kjøpt alkohol på nesten alle hoteller og finere restauranter, men det finnes ingen barer og puber, og ingen alkohol i butikken.
Du får lov å drikke deg full på hotellet, men risikerer å bli arrestert om du sjangler det aller minste på gata. Det har allerede flere nordmenn erfart.
Ikke bare turisme
Selv om gigantprosjekter som de tre palmene, The World og Dubailand (verdens største fornøyelsespark) først og fremst er myntet på turister, investeres det også tungt innenfor andre sektorer.
I Dubai Media City har allerede CNN og flere store TV-kanaler flyttet inn.
I Dubai Internett City skyter skyskraperne i været, og Oracle, IBM og Microsoft er på plass.
I Dubai Financial Center er aksjehandelen frenetisk, særlig i annenhåndsmarkedet for derivater og obligasjoner.
Og i Dubai Health City satser man på å dyrke fram prestisjeklinikker, som skal hjelpe de rikeste i verden med operasjoner man ikke klarer andre steder.
Det sies at Dubai skal bli for europeere det Las Vegas er for amerikanere. Forestill deg hvor vanskelig akkurat det er: Å skape en turist- og underholdningsmaskin med de syv dødssynder som verktøy, og med Koranen som åndelig ballast.
Den skjøre tilliten
Like fullt: Dubai ligner mer og mer på Vegas: Hotellene og fornøyelsesparkene er overdådige, restaurantene og shoppingen luksuriøs, prostitusjonen åpenlys, og til med showoppsetningene er på vei til araberland.
Det eneste som mangler nå, er gamblingen. Også den strengt forbudt etter islamsk lov. Men før eller siden dukker det nok opp en "løsning" på det også.
Problemet er at all liberaliseringen møter sterk motstand blant grupper av den arabiske befolkningen. Særlig de radikale muslimene. Husk at saudiarabere var i flertall på 9/11-flyene, og to av terroristene kom fra nettopp Emiratene.
Lokale, radikale terrorgrupper er myndighetenes største skrekk. Det er nemlig kun én ting som avgjør hvorvidt Dubai er et luftslott eller et solid fremtidsprosjekt:
Tillit.
Tillit til boligprosjektenes fremtidige inntekter, tillit til fremtidig turisttrafikk, tillit til finansmarkedenes stabilitet, og ikke minst: Utenlandske investorer og turisters tillit til sikkerhet og trygghet i landet.
En eneste terrorbombe i Dubai vil kunne slå beina under all den tilliten. En eneste bombe vil kunne sprenge luftslottet.
Dubais skjebne hviler i Al Qaidas hender.
<br/> <small> <a href="http://maps.google.com/?ie=UTF8&t=h&ll=24.836596,55.316162&spn=3.489145,5.141602&z=7&source=embed" style="color:#0000FF;text-align:left">Vis større kart</a> </small> </p> </div>
Denne saken ble første gang publisert 10/07 2008, og sist oppdatert 06/05 2017.