På Island spiser de hai

Man blir kald på Island. Sykt kald. Ikke det at det er så kaldt, sånn i forhold til minusgrader, men man skal ikke ha vært mer enn sju minutter på vulkanøya før man føler et ekstremt behov for å ligge i soveposen under dyna iført hele Vegard Ulvang-kolleksjonen. Hvorfor? Fordi vinden på Island er kaldere enn all vind du kan spa opp langs hele norgeskysten, banna bein. Og den trenger seg på og inn over alt - uansett. Så kan du kanskje spørre hva det er å forvente av ei øy midtveis ute i Atlanterhavet. (Fønvind? Ikke akkurat.) Men man burde da i det minste kunne forlange at folket, som er så godt som oppkalt etter en gråspettet ullgenser, vet å lukke døren etter seg.

Døren på vidt gap

Vi kan godt ta høyde for at vi er noen frossenpinner, men all skyld tar vi vitterlig ikke. Maken til gjennomtrekk må man faktisk til Mono (en av Oslos mer poppis konsertscener/musikkbarer) en sprettkald vinterkveld for å oppleve. Vi skjønte for øvrig at noe utenom det vanlige var i vente da vi ankom Vegamot Bistro og Bar, hvor folk satt og spiste med sine digre ekspedisjonsjakker på. Og slik skulle det fortsette. Uansett hvor vi satt eller gikk, så sto døren(e) enten på vidt gap - eller i det minste mer åpne enn lukket. Nå var vi imidlertid ikke kommet til Island for å sutre over sur vind, og det kan også hende dette er et tegn på islendingens ualminnelige gjestfrihet, så vi får la det ligge inntil videre. Men du er advart: Kle på deg det du har og gjerne litt til, du kommer til å takke oss senere. Da slipper du muligens å bli liggende fullt påkledd under dyna og lengte etter ekstra sovepose og melk med honning, for å bli bare en tiendedel mindre feberhet. Men vi dro ikke til Island for å gnåle om feber heller.

Nordens New York...?

Som sikkert 97 prosent av Islands turister (for ordens skyld; et svært personlig estimat) var det hovedsakelig Reykjavík vi dro for å besøke. Reykjavík har, av en eller annen komplett uforståelig grunn, oppnådd et rykte som Nordens New York, noe som er like uforståelig som at Tromsø har fått tilnavnet Nordens Paris. Det vil si at det er her det skjer, og her vil altså si i rimelig spankulerbar avstand fra den hellige treenighet bestående av Laugavegur, Lækjargata og Austurstræti.

Innenfor dette området skjer det visstnok like mye innen musikk- (indie-og elektronikascenen, må vite) og motebransjen i løpet av en uke som det gjør på et helt år i resten av Norden. Og dette altså i et land hvor det var forbudt å drikke øl helt frem til 1989. Videre har byen, som er på størrelse med Trondheim (hvis man tar med forsteder), et forunderlig grep på kjendiser. Damon Albarn (han fra Blur og så videre) kjøpte seg en bar her (Kaffibarinn), Jerry Seinfeld digger å vandre rundt her fordi han slipper å dra på tre tonn med livvaktmuskelmasse, Bono har tsjillan her - for ikke å snakke om vår egen Odd Nerdrum, som flyttet hit for fem år siden. Ja, og så Björk da, selvfølgelig. Men hun har jo for så vidt ikke noe valg siden hun er herfra. For å skryte på Island enda en kjendis, kan vi fortelle at nå, akkurat nå som vi er her, så er Harrison Ford her også (heretter kjent som Islandia-Jones). Ford kom flygende inn for egen hånd og maskin, landet på Vatnsmýri (Reykjavíkurflugvöllur) som er flyplassen i bakgården på hotellet der vi bor, og tok heisen opp i fjerde. Og nei da, Islandia-Jones spiser ikke frokost på rommet, han spiser sin morgenmat i frokostsalen slik andre gjester gjør.

Fant ikke Kaffibarinn...

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Utelivet i Reykjavík skal visstnok være eksepsjonelt bra. Ifølge myten står folk på bordene på Kaffibarinn døgnet rundt, og Björk skal ha det med å invitere på nachspiel i kåken sin og spille så høy musikk at hun får naboklager titt og ofte. Vi fant verken Kaffibarinn (hovedsakelig fordi vi glemte å se etter den) eller Björk. For å finne Björk skal man visstnok lete under bordene på Sirkus som, om mulig, er enda hottere enn Kaffibarinn. Men vi fant ikke Sirkus heller. Vi fant dog noe som lignet på Sirkus, bare at det sto The Volcano Show på taket i stedet for Sirkus.

Rister løs

Ny dag, nye krasjlandinger. Kanskje spesielt i dag, siden vi skal ut og kjøre offroad med schwære og spesialmodifiserte firehjulstrekkere. Det er ganske interessant det der, egentlig, fordi det ifølge islandsk lov ikke er lov å kjøre offroad på Island - man må hele tiden holde seg på veien så lenge det er vei. Derfor har islendingen laget masse greier de kaller veier, men som antagelig ville ristet bekkenløsning på en samferdselsministe. Men på vinteren, når det snør, inntreffer det interessante. Da snør nemlig alle disse "veiene" igjen, og når det ikke er veier å forholde seg til - da kan man kjøre hvor man vil. Man må jo tross alt frem...

Nå er det imidlertid ikke vinter når vi er her, så vi må holde oss til disse "veiene", hvilket ikke gjør så mye. Det er uansett mer offroad enn vi noensinne har kjørt, og snart har vi ristet løs mer enn "Trim for eldre" noen gang gjorde. Vi starter med å besøke en hule et par mil øst for Reykjavík (på veien mot Keflavík flyplass). Egentlig er det faret etter en elv av lava vi står i, og som det visstnok er en god del av her. Både lava og lavaelvefar. Siden vi er med på det som heter "Myte&mysteri"-turen, blir det litt myter i hulen. Vi får også utdelt hvert vårt halssmykke med strektegninger på - Runestones - som skal beskytte mot både det ene og det andre. Smykket later til å virke, for alt går udramatisk for seg. Etter hulebesøket kjører vi en tur på stranden. Bokstavelig talt. Som på andre vulkanøyer er også sanden her sort, og for et utrent øye kan det se ganske så forurenset ut. Men det er det altså ikke, det er eksotisk. Da vi spør om det er noen som noensinne bader her, eller surfer, tyder svaret på at vi ikke er riktig vel bevart. Nei, da er det nok mye mer normalt å spise råtten hai. Det er nemlig det neste vi gjør. Spiser fordervet hai som vi skyller ned med Brennivin. I et halvt år ligger denne haien nedgravd før den kuttes i små terninger og serveres som aperitiff. Siden hai ikke eier blære, skiller den like godt ut urin i kjøttet. Det er derfor denne noe særegne aperitiffen både lukter og smaker en blanding av ammoniakk og det noen velger å kalle fin, fransk ost. Eller sammenfattet i ett ord som andre muligens vil velge å omtale det som: Kukost. Vi skjønner veldig godt at islendingen var snar med å finne opp brennevinet da dette uten tvil må være egget og ikke høna i denne tvilsomme kulinariske komboen.

Naturlig bilvask

En høstet og en ikke-høstet varm kilde senere (høstet betyr at man bruker den til noe annet enn å se på) er det tid for å vaske bilen. Det gjør man lettest ved å kjøre opp en liten elv mens vannspruten står, og er langt å foretrekke fremfor rullebørstene til både Shell og Statoil. Ikke bare er det mer moro å kjøre i ei elv, men det føles også mer miljøvennlig. (Vi er ikke helt sikre på at Natur og Ungdom vil stille seg bak denne påstanden, men det er slik det føles). Ikke minst fordi man ikke bruker kjemikalier og vaskemidler, men altså bare rent og friskt islandsk elvevann. Det er for øvrig ekstremt viktig at du ikke surrer med begrepene "hot springs" (varme kilder) og "geysir" når du snakker med en islending. Da blir det bare trøbbel.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Den mest kjente varme kilden på Island er Den blå lagune. Den ligger omtrent en times kjøring fra Reykjavík, ikke langt fra Keflavík. Helt innen rekkevidde, helt til det viser seg at bilutleiefirmaet har bestemt at i dag, og kun i dag, i dag stenger vi en time før vi egentlig skal. Det viser seg videre at å oppdrive en utleiebil fra et annet bilutleieselskap er omtrent like lett som det har vært for Ørjan Berg å holde seg skadefri lengre enn 14 dager. Vi blir litt lettere til sinns da lokalbefolkningen bare fnyser når vi, riktignok en smule skuffet, klager vår nød over at det ikke ble noe blå lagune på oss. Vi blir nemlig fortalt at Den blå lagune bare er for turister og denslags, mens den jevne islending heller plasker rundt i kulpene i Laugardalur ved Reykjavíks botaniske hage. Nå hjelper dette for øvrig fint lite for psoriasisen, siden vi likevel har kåla så lenge rundt etter leiebil at det nå er blitt for sent å bade for vår del. Men nå vet i hvert fall du det, at Den blå lagune, den kan du bare drite i. Ikke bokstavelig talt, altså, selv om det sikkert er noen som gjør det også.

Lufter ut

Kanskje virker dette som en heller overfladisk beskrivelse av sagaøya i vest, men det er selvsagt feil. Slik oppleves Island når du ender med å tilbringe litt for mye tid under dyna på jakt etter litt mindre gjennomtrekk enn det antagelig er i glamourmodellbransjen. Og det er selvsagt et vell av andre ting du kan gjøre her.

Ri på en av de mellom 70 000 og 90 000 islandshestene som stabber rundt på sine altfor korte bein, kanskje, dra på hvalsafari, traske fottur, henge rundt på kjendisbreer som Langjökull og Vatnajökull (Europas nest største siden den største selvfølgelig er norsk og ligger på Svalbard), se på dramatiske Gullfoss eller spektakulære Strokkur (en geysir noen meter bortenfor Geysir), kjøre scooter (når det er snø, vel å merke) eller til og med besøke Hekla, den 1491 meter høye vulkanen som hadde sitt siste utbrudd i 2000.

Men aller mest verdt å merke seg av ting du kan gjøre på Island, er at her kan du patte i vei på sigaretten din stort sett hvor og når du vil. På hotellrommet, i taxien, på restauranten, i baren - ja, ganske sikkert også i Den blå lagune om det er det du ønsker. Trekk vil du uansett få nok av, det kan vi garantere deg. Og mon tro om det er dette islendingen egentlig prøver på. Nemlig å lufte ut røyklukten.

Denne saken ble første gang publisert 26/05 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.