Rypejakt på Kongsvoll

Hvor mange jegere med stående fuglehunder er det ikke som har drømt om å kunne jakte rype i kongeterrengene på Norges tak? Dette terrenget blir regnet som noe av det ypperste i Norge. Helt siden 1907 har terrenget vært forbeholdt fuglehundsporten, og det kom ikke få protester fra den kanten da Statsskog ville åpne området for jakt i 2006.

Høstfargene er nesten helt borte, men hva gjør vel det når himmelen er knall blå, og vi har et innbydende terreng foran oss. De høyeste fjelltoppene avslører at kong vinter har vært innom på en liten snarvisitt. Noe vi regner med å merke hvis det blir stand. Alle rapporter fra de to siste dagene tyder på at rypene er svært sky og utrolig lette. Riktignok har været vært gråere og mer urolig. I dag er det bortimot vindstille og varmt. Kanskje vil rypene trykke bedre nå.

Andakt

De helt store forhåpningene for dagen har imidlertid ikke Torkel Skoglund fra Hamar og Gunerius Bakke fra Oslo med den sju år gamle irsksetteren, Kiara.

- Men når en har fått billett i et kongeterreng er det klart en har et visst håp, sier Bakke. Det er derfor med en viss andakt vi gikk opp stien fra Kongsvoll der så mange celebriteter innen fuglehundsporten har gått før oss.

Fem minutter senere er Kiara i farten. En liten bjelle far hengte på henne forteller at jaktlysten er stor der hun langer ut bortetter den høstgrå lyngen.

- Hun er ikke den typen som slår langt ut, sier Bakke. - Noe som jaktmessig passer meg godt. Da er det lett å følge med på hva hun gjør. Ikke minst under skogsfugljakt hvor en er avhengig av en hund som holder god kontakt. Jeg fikk henne først da hun var tre år, og selv om hun har sine svakheter i felten er hun den perfekte familiehund. Tålmodig og overhodet ikke nervøs. Jaktmessig er hun er litt treg i reisen, og hun liker dårlig å apportere. Men hun finner ofte fugl, og står til Dovre faller. Da kan jeg leve med at hun ikke liker å apportere. Dessuten tar hun ny stand på skadeskutt fugl om jeg er uheldig. At hun er dårlig til å apportere, må jeg nok ta skylden for selv, ettersom vi ikke har trent på det, sier Bakke.

Skvetne ryper

Vi har ikke gått mer enn 500 meter før Kiara markerer fugl, men noen stand blir det ikke. Trolig har rypene vært nedpå under morgenbeite. Kiara slår seg litt utover i sin søken. I vår iver går vi litt høyere opp i stedet fort å avvente, og støkker selvfølgelig opp flere fugler 30 til 40 meter unna. Disse flyr rett over hodet på Kiara og ned i den tette, beskyttende fjellbjørkeskogen. Rypene er svært lyse. Ikke rart de følte seg utrygge, men ned i skogen har ikke vi tenkt å følge etter dem. Like etter er Kiara på stedet og markerer, men finner ingen gjenliggere. Litt betuttet blir vi stående og bebreide oss selv for at vi ikke hadde tatt det litt mer med ro, slik at Kiara hadde rukket å gjennomsøke terrenget til høyre for oss skikkelig. Av og til blir en litt for ivrig. Og går en flere sammen blir det ofte til at en blir gående og prate litt for mye. Da blir konsentrasjonen på hunden og hvordan den søker fort litt borte.

Noe positivt er det likevel. Ingen av oss hadde trodd at rypene ville trykke såpass hardt som de gjorde. Vi fortsetter å følge bjørkebeltet bortover, og Kiara går rett inn i en stand. I det vi har bare ti meter igjen opp til hunden, letter de første fuglene. Fire ryper flyr rett framover. Tre ryper til letter nærmere oss, og flyr oppover i terrenget. Et skudd og ei rype ender sine dager i lyngen. Utrolig! Rypene trykket omtrent som om det skulle være første jaktdag. En fornøyd eier roser Kiara over strålende utført arbeid. Ettersom vi nærmet oss naboterrenget, endrer vi kurs oppover og følger en bratt dal. Kiara er ivrigere nå. Det er tydelig at rypefjær er rene dopingmiddelet for henne. Vi følger på, og forlater myrområdet like ovenfor bjørkebeltet.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Tett på

Deretter beveger vi oss oppover i et tørt område langs bekken. Så ser vi Kiara i en ny stand. Vi gir full gass, men oppdager at det sitter ei rype oppe på en stein som følger godt med. Vi huker oss ned og gjør en omgående bevegelse og kommer på fuglen fra siden. Da vi er 50 meter unna letter den.

Kiara gjør seg en sving nedenom steinen og blir brått sittende og kikke seg bakover og oppover i en slags stand. - Dette er typisk når hun er tett på fugl, hvisker Bakke. Kiara ser på oss med nærmest bedende øyne. Brått letter en gjenligger og ei ny rype ender sine dager. Denne gangen er det Skoglund som får en god sjanse.

Kiara er på hogget nå, slår seg først litt til venstre før hun vinkler oppover og blir borte over knausen lenger opp. Forsiktig følger vi etter og ganske riktig. I det vi ser over bakkekammen står Kiara i stand 50 meter unna, men i det vi går over kanten og kommer i hel silhuett spruter det opp ryper rundt oss på flere kanter. To ryper til ender sine dager. Skoglund peker ut i lufta. En stor jaktfalk kommer i full fart mot oss lenger oppe fra, men bråkaster femti meter unna da den oppdager oss og legger seg etter rypene til høyre for oss. Trolig var den så fokusert på rypene at den ikke enset annet. Litt av et syn var det da den dreide rundt som et jagerfly og fortsatte etter de rypene som lettet først.

Bikkja blir lurt

Med nye to ryper i sekken må gutta begynne å tenke. Klokka har så vidt passert ett og med kun en rype hver igjen på kvoten, kan en like gjerne roe helt ned. Kiara er litt roligere nå. Den verste jaktlysten er løpt av.

- Det er typisk for henne å bli sittende slik i stand, når hun er så nær fuglen og skjønner at hun er blitt lurt, sier Bakke. - Hun er livredd for å støkke fuglen. Derfor prøver hun å gjøre seg så liten som mulig. Avstanden fra henne til rypa var knappe femten meter. Så du blikket hennes? Det fortalte klart at ikke var fugl der. Det begynner nok å bli litt tørt i bakken, og da oppdager hun for sent at hun er blitt lurt.

Heldigvis setter hun seg eller også legger seg når hun kommer i slike situasjoner, forteller Bakke.

Fyller kvoten

Pausen blir lengre enn planlagt, men en time senere er vi på farten. Kursen legges litt nedover i terrenget, men det er tydelig at Kiara sliter litt mer nå. Det virker som om hun har noe på gang ved et par anledninger, men hun finner ikke ut av det. Kanskje har noen av rypene vært nedpå en liten tur før de fløy videre?

Det går faktisk en time før noe skjer. Da kommer Kiara i fullt driv skrått ovenfra til venstre for oss for så å dreie opp mot høyre siden. Farten er ubeskrivelig høy, og jeg må nesten le da jeg ser hun får rypelukt i nesen midt i spranget og lander liggende i stand på bakken bare meter fra oss.

I samme øyeblikk skimter vi et rypehode i silhuett litt lenger opp. Vi løper opp bakken sammen med Kiara. Flere ryper letter og to stykker blir liggende igjen på plassen. Kvoten er full for dagen.

Denne saken ble første gang publisert 18/07 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.