Akkurat nå: Truls Svendsen
Uforbederlig jojoslanker
Truls Svendsen har gått på slankekur mange ganger, men er superfornøyd med sin egen kropp. – Jeg er jo dritsexy, for dem som liker sånne som meg, sier den blide programlederen, som vi nå får se på ski over Grønland i TV 2-serien «Tjukken og Lillemor».
Om arbeid
Jeg har verdens fineste jobb, og fordi jeg er glad i jobben min, er det tungt å si nei når jeg blir spurt om å gjøre noe. Det betyr at det blir mye arbeid, men jeg er fantastisk heldig som får så stor variasjon i oppgavene. Jeg gikk fra å reise med Hurtigruta til å være skuespiller i Meglerne, for så å få gå over Grønland med verdens beste dame. Det er ikke til å komme fra at dette kan ha en bakside. Kanskje er det derfor jeg er en singel mann?
Om barndommen
Fantastisk er et ord som dekker min oppvekst som enebarn med to flotte foreldre. Moren og faren min tok utrolig godt vare på meg, og var bare gode. Jeg var nok litt bortskjemt, har jeg skjønt i ettertid. Faren min var streng, og jeg hadde så stor respekt for ham at jeg ikke turte å gjøre noe galt. Skulle det handles, eller jeg ble spurt om å hjelpe til, sa jeg ikke nei. Jeg tror det er bra at foreldre er litt strenge. Jeg tror det fortsatt preger meg på en god måte at jeg ble oppdratt ordentlig.
For øvrig vokste jeg opp med mange gode venner rundt meg. I ungdomsårene var jeg nok litt usikker på meg selv, og lette etter «meg selv», men det har jeg også forstått at de fleste andre gjorde — også de som var blant de kuleste. Jeg sender gjerne en trøst til unge i dag om at alle er bekymret i den fasen av livet. Det går over!
Om familie
Mamma døde av kreft i 1994, etter å ha vært syk i fem år. Vi to hadde et fantastisk forhold. Heldigvis fikk vi pratet ut og sagt farvel. Etter at hun gikk bort, ble det bare fader’n og meg igjen. I jula er det stort sett oss to, vi er en liten familie. Han og jeg er forresten ganske like. Han har heller ikke hals.
Om vennskap
Ettersom jeg ikke har en stor familie, er vennene mine nærmest som familie å regne. I hovedsak har jeg vennene mine fra tiden på videregående skole og fra 21 år i Oslo, og jeg har kontakt med dem ofte, selv om vi ikke sees hver uke. Vi tar vare på vennskapet.
Jeg har venner rundt meg som jeg kan snakke med om alt. Vi kan ha en kveld uten å gå for dypt inn i hverandres sjeleliv, men kan også dele våre innerste tanker, og det har en ekstremt stor verdi.
Om motgang
Jeg mistet moren min, og det var tungt. Men jeg tror også det har styrket meg som menneske. Jeg har ikke møtt mye motgang gjennom livet, og ser på den som har kommet, som god og lærerik trening. I et prosjekt jeg var med på, opplevde jeg at ting gikk imot meg. «Dette er bra», sa jeg til meg selv da, og det endte som en positiv greie til slutt. Jeg tror alle har godt av å jobbe litt ekstra, for alt går ikke optimalt. Når det er sagt, vil jeg understreke at jeg kanskje ikke vet hva virkelig motgang er — det finnes så mange som har vært ute i mye tøffere tak enn meg. Når du sliter fysisk på ski over Grønland, er det ikke lov å klage, for det er tross alt selvvalgt. Men herregud som jeg klager likevel...
Om rettferdighet
Jeg er opptatt av rettferdighet, men ikke så mye når det gjelder meg selv. Det er når andre blir urettferdig behandlet, jeg blir sint og ikke klarer å holde kjeft. At jeg ikke klarer å tie, er både en styrke og en svakhet.
Om kropp
Jeg har alltid vært en tjukkas og synes at det er fint å være det. Faktisk er jeg fornøyd med det og tenker om meg selv at jeg er dritsexy for alle som liker sånne som meg. Jeg er jo den jeg er og det er lite å få gjort med det. Folk stresser for mye med hvordan de ser ut; litt rund kan man være! Når det er sagt, så synes jeg det er deiligere å være 100 kilo enn 120 kilo, for da er det lettere å gå i trapper og finne klær som passer. Jeg har vært jojoslanker i mange år, har gått på Grete Roede-kurs i noen måneder, for så å spise meg sakte opp igjen. Da jeg skulle gå over Grønland, måtte jeg også gå på diett.
(Saken fortsetter under bildet.)
Om tilgivelse
Hvis mine nærmeste har «drete på draget» og ber om unnskyldning, har jeg ingen problemer med å tilgi — det skulle bare mangle. Men hvis perifere personer gjør eller sier kjipe ting, reagerer jeg med å ta avstand. Jeg orker ikke å bruke tid på tilfeldige personer som stjeler energi.
Hvis jeg selv har gjort noe dumt, koster det meg ingen ting å be om unnskyldning. Da legger jeg meg flat. Folk som ikke ber om unnskyldning, skulle bare visst hvor bra man kommer ut av det når man tør å gjøre det.
Om kjærlighet
Bare kom med den hvis den gjør livet mitt bedre enn det er i dag. Jeg er klar til å ta imot, hvis det gjør dagene lykkeligere! Nå vil jeg understreke at jeg har en fin tilværelse som den er. Jeg endrer gjerne på singelstatusen, men ikke bare fordi det liksom er rett at man skal være i et forhold. Å være to er ikke nødvendigvis det eneste saliggjørende. Iblant synes jeg det blir plagsomt at det fokuseres så mye på en sivilstatus som kalles singel.
Om lykke
For meg er lykke å ha frihet, men kanskje først og fremst handler det om å ha det bra der du er. Å kose seg med det du har, der du er, er mitt mantra. Det kan være under en palme i et varmt land, men også i en sofa med en god serie på fjernsynet, eller et fantastisk måltid med gode venner.
Å komme inn i teltet sammen med Cecilie Skog, etter å ha gått og gått i åtte timer i isødet, er ren lykke. Da smaker alt fantastisk. Knekkebrød med hvitløksmør og spekeskinke, for eksempel! De små tingene i livet — det er lykke.
Om fremtiden
For tre år siden trodde jeg ikke at jeg skulle være skuespiller i en TV-serie eller gå på ski over Grønland. Så langt har ordet fremtid budt på fantastisk variasjon. Jeg satser på at det fortsetter i dette sporet, og bekymrer meg ikke veldig. Men jeg tenker selvfølgelig også på at dette TV-eventyret en dag tar slutt. Og hva skal jeg finne på da? Jeg har jo ingen annen bakgrunn.
Privat kommer jeg til å fortsette å være jojoslankeren Truls. Jeg er så glad i sauser, god mat, øl og vin at det bare må bli slik. Jeg kommer til å trenge Cecilie til å utfordre meg til flere turer. På Grønland var vi én måned uten alkohol og sosiale medier. Livet handlet om å spise, få det ut igjen, sove og gå. Før reisen var jeg tvunget til å trene. Da jeg sa ja til å bli med, lå det et ønske bak om en livsstilsendring. Det må nok flere økter til i fremtiden.
Denne saken ble første gang publisert 05/01 2015, og sist oppdatert 02/05 2017.