Slik får du en bedre morgen

Alt dreier seg om å få kledd på hylende unger og laget matpakker til alle, mens stresshormonene når nye høyder i store og små kropper, og kaste seg ut av døra slik at hver og én kan skyfles dit de skal i tide.

Kjenner du deg igjen? Det gjør i hvert fall pedagog og gestaltcoach Tone Trollbu.

- Slett ikke uvanlig! Men husk at stemningen og stressnivået påvirker både deg og barnet i stor grad, så det er mye å vinne på å finne rutiner som gir en bedre start på dagen.

Trollbus husstand består av henne selv og sønnen Trym (4).

- Vi hadde det akkurat sånn før, vi også. Før jeg ble bevisst på hvor verdifull denne tiden egentlig kan være, og bestemte meg for å ta noen grep.

- Og hva gjorde du?

Planlegger kvelden før

- Det handler først og fremst om planlegging. Jeg bruker ti minutter kvelden før i ro og mak. Da sjekker jeg værmeldingen og planen fra barnehagen: Hva slags klær og utstyr må med? Jeg bestemmer også hva jeg skal ha på meg selv.

Her er det viktig å faktisk finne fram alt du ikke er helt sikker på hvor ligger, febrilsk leting er ingen god morgensyssel.

- For å huske alt skriver jeg lister med beskjeder som «husk parkdressen som henger til tørk på badet». Og jeg bestemmer når vi må gå, og setter som mål en halvtime før. Alltid et lurt triks, sier Trollbu.

Hun sparer også verdifull morgentid på å lage ferdig matpakke til begge to om kvelden.

Viktig med godt voksenhumør også

- Jeg er B-menneske, men prøver å legge meg i rimelig tid. Da blir jeg så mye mer opplagt og tålmodig, og møter ham på en annen måte, sier Tone.

Aller best funker det når hun får ti minutter med egentid før morgenfuglen Trym våkner:

- Han er i farta tidlig, så jeg prøver å stå opp klokken 06.00. Litt tid på badet for meg selv, eller en liten stund med avisen før det, påvirker også humøret i positiv retning. Naturlig nok. Er du i kontakt med deg selv, får du også lettere fin kontakt med barnet.

Sjekk ut bloggen: livsstrategi.org. Der finner du flere tips.

Tenner stearinlys

- Hvor mye tid er ideelt for dere fra dere står opp til dere er ute av døra?

- I hvert fall en time. Og da tenner vi stearinlys - hver dag. Kanskje vi lager en kopp kakao, eller et smørbrød i smørbrødjernet, hvis vi har nok tid. Så spiser vi i ro og mak. Ofte blar vi i en bok sammen, eller ser litt barne-tv. Kanskje synger vi en sang til morgenstellet.

- Nå har vi fine morgenstunder sammen, og jeg kan jeg levere en roligere og tryggere gutt i barnehagen.

Selv om de også ha sine episoder, gir den rolige starten mye mindre krangling mellom mor og sønn. Men Tone Trollbu vil ikke påberope seg å sitte med noen fasit.

- Kjenn på dine behov. Dette er det som funker for oss.

Lær deg noen enkle øvelser som senker stresset i familien.

Matpakketips

- Den endringen som har størst betydning på humøret i vår lille familie, er nye kostvaner, forteller Tone Trollbu.

For rundt et halvt år siden kuttet de nemlig ut hvitt mel og sukker. Nå unngår de helst bearbeidet mat, og forsøker å lage mest mulig fra bunnen av.

- Det kan høres tungvint ut, men også dette handler om planlegging, sier Trollbu.

Her er noen av hennes matpakketips:

Lag små pakker eller bruk flere små tette bokser og fyll dem med:

Biter av ost. Litt omelett. Noen ruller med kjøttpålegg. Et grillet kyllinglår. Cherrytomater, paprikaringer, staver av gulrot. En liten salat. Et egg, kanskje med majones på. Cottage Cheese med kanel og noen nøtter i en egen boks vil nok også falle i smak. Fin og sunn dessert! Her er flere tips til en sunn og god lunsj. Eller lag en matpakke med middagsrester.

Oppskrift på en god morgen

Elisabeth Gerhardsen, spesialist i barnepsykologi ved St. Olavs Hospital, har skrevet boken «Gode knep for småbarnsforeldre». Her er noen av hennes tips:

• Nok søvn, både for voksne og barn. Vurder om du skal legge barnet en halvtime eller time før.

• Beregn bedre tid og sørg for slingringsmonn. Stå selv opp først og gjør deg klar.

• Ligger yndlingsleken midt på badegulvet? Noen barn avspores lett, så rydd bort fristelser og avledere kvelden før.

• Prøv å være blid selv når du vekker barnet. Husk at barnet ikke har valgt hverdagen sin selv eller det at du må på jobb klokken åtte.

• Minn barnet på noe som skal skje i løpet av dagen: «I dag får du leke mer med toget, eller med Thea, og etterpå skal du jo være med henne hjem.»

• Sett på musikk, det kan gi energi. Forbered gjerne barnet kvelden i forveien ved å spørre: «Hva vil du høre på i morgen når du våkner?»

• Gi barnet valg. Dersom barnet tidlig får velge, kan det gi en generell demping av trass. Men det er viktig å starte med to konkrete valg, ikke komme med dem etter at du har presentert en ting. Da lærer de at de kan sutre seg til noe annet. Ikke si: «Vil du ha frokost?» Si: «Skiver eller frokostblanding?» Ikke fortell barnet: «Nå skal vi opp av badekaret». Si heller: «Hvem skal trekke opp proppen, du eller pappa?»

• Unngå generelle og klagende kommentarer som «slutt å tulle». Gi heller klare beskjeder og instrukser: «Ta på deg buksa. Nå kan du ta strømpene.»

• Lag konkurranser som: «Lurer på om du klarer å kle på deg like fort som pappa koker kaffe?» Eller bruk en vekkerklokke og gi dem noe de skal gjennomføre før klokka ringer. Men pass på å gi dem oppgaver som er overkommelige slik at de klarer det minst 50 prosent av gangene.

• Belønningssystem med klistremerker kan du begynne med når barnet nærmer seg 5-årsalderen. Når barnet har samlet to, tre merker, skal dere gjøre en liten sosial ting, som å lese et ekstra kapittel om kvelden eller at barnet får velge middag.

• Å skape hyggelig stemning ved frokosten er ikke så veldig ambisiøst. Sett frem og snakk om noe annet enn mat. Hvis barnet har dårlig appetitt på grunn av trøtthet, så tenk bredere. Frokost trenger ikke være grovbrød med leverpostei. Et glass jus er bedre enn ingenting. Hvis du har et barn du vet ikke vil spise, kan du gi valget mellom brød eller en appelsin og pakke med frokosten.

Les også:

8 råd til foreldre i tidsklemma.

Mindfulness gir mindre stress.

Slik takler du stress.

Derfor er stress farligere for barn.

Denne saken ble første gang publisert 12/03 2012, og sist oppdatert 06/05 2017.