Barn og søvn

Derfor sliter du med å få barnet opp om morgenen

Er barnet trøtt og sur om morgenen og må hales opp, har det fått for lite søvn. Det finnes råd.

SLITER MED Å VÅKNE: La barnet få god tid til å snakke før det legger seg om kveelden. La det ta et bad,ro ned og prat, råder ekspertene. Da vil barnet sove bedre og våkne enklere. Foto: colourbox.com Foto: Colourbox

Tekst: Anne M. Odland

Sist oppdatert 06/05 2017

Råd fra "Sovekarin"

«La barnet ta et bad, drikk en kopp varm melk med honning sammen, ro ned og prat. Prøv å stikke hull på byllen, få tak på hva barnet tenker.»

Karin Naphaug

Morgentrøtthet har en enkel forklaring. Barn som er vriene å vekke, sover for lite.

- Problemer med søvn må man ta på alvor. Det er en utrolig negativ opplevelse for barnet å ligge lenge i sengen uten å få sove. Er barnet trøtt og surt om morgenen og må hales opp, er det opplagt at det har sovet for lite. Det kan gi mange ringvirkninger med hodepine og nedsatt konsentrasjon gjennom skoledagen, sier søvnterapeut Karin Naphaug.

Hun mener det derfor er nødvendig å sette alle kluter til for å få barnet til å mestre søvnen. I en periode må mor eller far for eksempel avfinne seg med å kile og massere barnet sitt i søvn.

Snill pike-syndrom

Naphaug er utdannet spesialsykepleier og helsesøster og gir småbarnsforeldre gode råd om søvn gjennom tjenesten Sovekarin.

Hun er ikke ukjent med at skolebarn sliter med søvnen. Ofte møter hun bleke skolejenter med svarte ringer under øynene i denne jobben - de har det søvnterapeuten kaller snill pike-syndrom.

- Det er særlig jentene som ligger og tenker. Er de eldst i søskenflokken og påtar seg en rolle som reservemamma, føler de gjerne at det er mye de skal prestere. Da er det viktig at de får tid til å bearbeide det, og få snakket nok med de voksne, sier hun.

- Få hull på byllen

Karin Naphaug mener vi voksne må tenke på hvilke krav vi stiller til barna.

- Påtar barnet seg for mye ansvar, må vi få dem ut av rollen og gi dem god tid til å snakke før de legger seg. La barnet ta et bad, drikk en kopp varm melk med honning sammen, ro ned og prat. Prøv å stikke hull på byllen, få tak på hva barnet tenker. Det kan være så mye, sier Naphaug.

«Føler barnet seg utilpass på skolen? Har hun eller han mye å tenke på?» Illustrasjonsfoto: colourbox.no

Dele rom

Gode råd

Prøv å stå opp til samme tid hver dag, også i helgene.

Lys om formiddagen er viktig for å beholde en stabil døgnrytme.

Beregn tid til å roe ned før sengetid. Unngå tv og pc-spill den siste timen.

Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet.

Cola bør begrenses til helgene, og ikke drikkes de siste timene før sengetid.

Søvnterapeuten har lært bort rim og regler som skal være virkningsfulle. Hun har også bedt barn om å tegne og skrive ned tanker før de skal legge seg. Å be dem tenke på noe de gleder seg til, er også mye mer positivt enn at de grubler på noe de gruer seg til. For dem som er redde, kan det være en løsning å dele rom med et søsken.

At noen får skumle tanker, ser rare skygger på veggene og hører lyder, må man også ta på alvor.

- Hvis det hjelper, kan en voksen sitte litt på sengekanten og så heller gradvis kutte ned på servicen, råder Naphaug.

- Men hva kan grunnen være til at et barn som ikke har hatt problemer med å sovne før, plutselig får innsovningsproblemer i skolealder?

- Overstimulering, kommer det kontant fra søvnterapeuten.

At selv de yngste skolebarna holder på med mange aktiviteter, og kanskje trener flere ganger i uka, mener hun er en viktig årsak til problemer med søvnen.

- De holder på med så mye som gir dem masse å tenke på, og så får de ikke bearbeidet det. Mor og far kjører og henter på aktivitetene, men når får de vært sammen? spør Naphaug.

Det høye aktivitetsnivået fører også til at mange spiser uregelmessig og for dårlig.

Barn i denne alderen forbrenner enormt, og uheldige spisevaner kan gi dårlig søvn og innsovningsproblemer. God søvn er like viktig som mat.

Naphaug mener derfor det lureste kan være å kutte ut noen aktiviteter.

- Kanskje er løsningen så enkel som å roe ned, spille noen brettspill, for eksempel, før leggetid og komme seg i seng tidligere, sier hun.

Ulikt behov

På skolen opplever ofte 6- og 9-åringer en identitetskrise, en prepubertet. Noen får hormonforandringer som kan gi seg utslag i søvnproblemer.

Innsovningsproblemer kan skyldes

Galt kosthold og dårlige spisevaner.

Et høyt aktivitetsnivå utenom skolen.

Sosial tilpasning som ikke er vellykket.

Hormonelle forandringer.

- Barnet får også en ny sosial funksjon når det begynner i en klasse. Tenk etter om det kan være den sosiale tilpasningen på skolen som ikke er vellykket. Snakk med læreren og andre foreldre, råder Naphaug.

- Går det an å si noe generelt om søvnbehovet til et skolebarn?

- Hver og en familie må nesten finne ut hvor mye søvn barnet trenger for å være blid og opplagt. Man merker jo fort om barnet har lagt seg for sent, sier Naphaug.

Ingen faste grenser

Søvnprofessor Bjørn Bjorvatn ved Bergen søvnsenter er også skeptisk til å tallfeste antall timer søvn som de ulike aldersgruppene trenger.

- Jeg vil ikke si at det finnes et generelt behov. Men har du et barn som ikke får sove, ville jeg først utelukket sosiale årsaker: Føler barnet seg utilpass på skolen? Har han eller hun mye å tenke på?

Han råder foreldre til å kontakte fastlegen hvis de er bekymret for at det kan være en medisinsk årsak.

- Men det kan hende barnet ikke har så stort søvnbehov som foreldrene tror. Noen sovner klokka ti og er pigge klokka sju. På et visst tidspunkt kan man ikke lenger kreve at barnet skal være i seng i tolv timer, sier han.