I følge tradisjonen
Skikk og bruk for bryllup
Vi ønsker vel alle at det skal tales både lenge og vel om vårt praktfulle og uforglemmelige bryllup! Med litt kunnskap om god skikk og bruk kan dere manøvrere dere elegant gjennom dagen. Men det krever planlegging og atter planlegging.
BORDTIPS
Bytt plasser ved langbordet!
Under middagen har fleste gjestene hatt muligheten til å bli ganske godt kjent med de man sitter ved siden av. Men mellom hovedrett og dessert hender det at stemningen kan ha godt av litt løftehjelp. Ikke fordi gjestene lengter hjem, men rett og slett fordi de fleste av oss blir litt døsige av et godt måltid mat. Da er tiden inne for et sceneskifte. Toastmasteren oppfordrer alle de mannlige gjestene til å ta med seg glasset sitt og rykke fire plasser mot sin høyre/venstre side. Vanligvis medfører et slikt sceneskifte mye latter og muntert humør rundt bordet!
Det runde bord
Tante Agnete kom strålende bort til min nygifte venninne etter bryllupsmiddagen og fortalte hvor hyggelig hun hadde hatt det ved bordet. Hun kunne ikke huske sist hun hadde ledd så mye.
- Han der Pelle er jo et oppkomme av muntre historier. Og tenk at en så ung mann kan være så galant! Han sørget hele tiden for at jeg hadde drikke i glasset og dro til og med ut stolen for meg! Makan til kjekkas, sa tante Agnete og smilte lurt. Var det en ørliten rødme å spore under pudderkinnene? Venninnen min blunket til mannen sin, for det var han som hadde foreslått å plassere hennes gamle tante ved siden av hans barndomskamerat Pelle.
Så vellykket kan det bli når man løser opp i gamle regler for bordplassering. Min venninne og hennes mann hadde lenge tenkt og fundert på hvordan gjestene skulle plasseres. Skulle de følge gammel skikk og bruk og la gjestene sitte etter rang, med brudeparets foreldre nærmest og så la det gå nedover i rekkene ettersom alder og nærhet i familietilknytningen? Skulle de velge hesteskoformasjon under middagen? Langbord? Småbord? Valget falt på flere runde småbord. Gjestene ble benket rundt de ulike bordene med tanke på høyest mulig trivselsfaktor for den enkelte gjest. Det ble en salig blanding av alder og familietilknytning, og det var tydelig at flere enn tante Agnete storkoste seg.
På denne livets store dag kan det være godt å ha noen nedfelte skikk og bruk-regler å støtte seg til. Tradisjoner kan være med på å løfte bryllupet til uforglemmelige høyder i tillegg til at det er god hjelp på veien å vite at slik er det blitt gjort til alle tider. Dessuten: når dere kjenner spillereglene kan dere sjonglere med dem slik at rammen rundt bryllupet passer for dere. Og selv om dere velger å følge tradisjonen nærmest etter boka, så kan det være høytidsstemt uten at det blir stivt. Og jo mer som er planlagt på forhånd, dess bedre kan dere nyte dagen sammen med gjestene.
Det begynner i planleggingen
Skikk og bruk for bryllupet begynner lenge før vielsen. Når brudeparet, eventuelt i samarbeid med foreldre, har bestemt hva slags ramme de ønsker rundt begivenheten, er en del av skikk og bruk-kodene allerede staket ut.
Tidligere var bryllup en rituell familiebegivenhet av stor betydning. Giftermål var ensbetydende med at to slekter skulle forenes. Det unge paret fikk være med på planleggingen, mens det var mor og far som inviterte og betalte. I dag er det ofte paret selv som står for regien, kanskje godt hjulpet på veien av foreldrene når det gjelder økonomien.
Enten man planlegger sammen med foreldre eller alene - det er viktig å finne ut hva man vil med arrangementet. Skal det være en stor, tradisjonsrik familiebegivenhet der oldemors damask og nypusset arvesølv skal dekke langbordet? Eller en enkel sammenkomst med familie og venner som blander seg etter eget ønske? Hva med en ren vennefest ut i de små timer?
Uansett er det mye å tenke på; alt fra tid og sted for vielsen, til mat og klær, pynting av kirke og festlokale, blomster, gjesteliste og fotografering. En timeplan med oversikt over alt som skal skje når og hvor er et godt hjelpemiddel. Noen velger også å leie inn en profesjonell bryllupsarrangør. De siste dagene før bryllupet bør alle detaljene være på plass. Som en hjelp på veien har vi peilet kurs gjennom det tradisjonsrike landskapet knyttet til skikk og bruk. Les og lær - og kast selv om kull på reglene etter eget ønske.
Hvem skal vi invitere?
Gjestene vil naturlig nok ha betydning for hvordan bryllupet blir, og det er mange valg på veien. Overordnet er det dog at dette skal være brudeparets dag, en dag da dere omgir dere med slekt og venner som beriker opplevelsen. Samtidig kan det være andre hensyn å ta, som ønsket om ikke å såre noen. For selv om onkel Fredrik tar seg noen drinker for mye, så må han kanskje inviteres.
Hvis invitasjonslisten blir for lang eller vanskelig, er den gamle skikken med å invitere nær familie og forlovere til middag, for så å ønske venner velkommen til kaffe og festen etterpå, slett ikke så dumt. Lommeboken lider også mindre enn om alle kommer til middag. Dessuten er det en hyggelig anledning til å samle storfamilien utenom begravelse, som ofte er den eneste anledningen der slekter av moderne tider møtes.
Invitasjonene sendes ut minst en måned i forveien med alle nødvendige opplysninger for dagen: hvilken dag og måned det gjelder, nøyaktig klokkeslett, adresse for dagen, svaradresse og svarfrist. Det er også god skikk å nevne hva slags antrekk gjestene skal ha.
Kirkelig bryllup
I følge tradisjonen skal brudens foreldre være vertskap i kirken, men det er ingenting i veien for at brudgommens foreldre eller annen nær familie påtar seg denne oppgaven. Poenget er at det skal være noen der som kan vise gjestene til rette. Uansett så er det god skikk at brudgommen og hans nærmeste finner sine plasser ved alteret senest ti minutter før vielsen. De kan gå sammen opp kirkegulvet, etterfulgt av forloveren, eller hvis brudgommen er alene går han sammen med forloveren. Brudgommen inntar sin plass i koret, eventuelt kommer han inn sammen med bruden.
En del steder gjelder fremdeles reglene for hvem som sitter hvor i kirken. Brudens følge skal da sitte på venstre side i kirken, brudgommens følge på høyre side. Det er vanlig å plassere seg etter nærhet til brudeparet: nær familie sitter fremst, fjernere bekjentskap sitter lenger bak eller på galleriet. Familien skal innta plassene sine i god tid før vielsen, de øvrige gjestene bør innfinne seg senest fem minutter før seremonien.
Hvis dere velger et lite kirkebryllup kan vielsen også foregå på prestekontoret med nærvær av to vitner.
Pynting av kirken avtales på forhånd, og kan gjerne samordnes med flere par hvis det er mer enn en vielse samme dag. Hvis dere ønsker å gifte dere i en annen kirke enn den dere sogner til, er det vanlig å betale for leie av kirken, alt fra noen hundrelapper til to tusen kroner. Salmer og musikk, eventuelt kunstneriske innslag avtales på forhånd.
Når klokkene ringer
Tiden er kommet for orgelbrus og alle reiser seg når bruden skrider inn. Tradisjonelt sett er hun blitt fulgt til alteret av sin far eller en annen mannlig slektning. I dag er også helt i orden om det er brudens mor som følger henne til alteret. For noen familier kan det kjennes riktig at den som har båret ansvaret også er den som følger opp kirkegulvet. Bruden kan også gå alene hvis det føles naturlig.
Noen par velger å gå sammen opp kirkegulvet i det som nå er blitt kongelig tradisjon her i landet etter fjorårets bryllup der Kronprins Haakon selv førte sin Mette-Marit til alters. Uansett hva man velger: det viktigste er at brudeparet føler seg vel med måten det gjøres på.
Når brudeparet har inntatt plassene sine i koret setter alle gjestene seg og seremonien kan begynne. Rekkefølgen og detaljene for vielsen har dere på forhånd gått i gjennom sammen med presten. I tillegg kan det være lurt å øve hjemme. Nervene er mer under kontroll når dere er trygge på hva dere skal gjøre.
Salmesang eller annen musikk setter punktum for seremonien før brudeparet går mot utgangen. Først når paret er ved døren følger de andre etter: brudgommens far og brudens mor arm i arm, så brudens far og brudgommens mor samt forloverne. Deretter følger resten av familien og de øvrige gjestene.
Borgerlig vielse
Ved borgerlig vielse er det ofte større plassbegrensning enn i kirken. Derfor er det lurt å på forhånd avklare hvor mange det er plass til under selve vielsesritualet. Venner og fjern slekt venter utenfor hvis det ikke er plass til alle. Seremonien tar rundt 10 minutter.
Ved borgerlig vielse er det vanlig at bruden og brudgommen sammen kommer inn i vigselsrommet der sorenskriver, dommerfullmektig eller byfogd venter. Hun eller han hilser på brudeparet, som enten setter seg eller blir stående under vigselsmannens tale til brudeparet. Dere vil få beskjed om vanlig praksis der dere skal vies. Hvis dere skal sitte er det god skikk at brudgommen trekker stolen ut for bruden, for så selv å sette seg på hennes venstre side.
En borgerlig vielse kan gjøres mer personlig ved at vigselsmannen føyer noen personlige kommentarer, et dikt eller liknende til talen. Dette avtales i så fall på forhånd, men det er ikke alltid det er tid og rom for noen utvidet seremoni ved borgerlig vielse. Sjekk ved deres lokale sorenskriver.
Den formelle delen av vielse er over etter at brudeparet har gitt hverandre sitt ja. Det nygifte paret tar hverandre i hånden - og gir kanskje hverandre et kyss?
Mottakelse eller lunsj
Etter vielsesseremonien ønsker de fleste en større eller mindre markering med familie og eventuelt venner. Hvis dere skal videre på bryllupsreise samme dag, velger der kanskje å ha en lunsj, en såkalt mottakelse. Da er det praktisk at denne finner sted rett etter vielsen. Serveringen er da enkel, gjerne med fingermat som kan spises stående. Skal dere ha vin, passer det godt med musserende hvit eller rosé, eventuelt champagne. Det er også færre taler ved denne typen markering.
Brudeparet forlater selskapet etter lunsj, og selskapet løses opp etter hvert.
Stor bryllupsfest
Dere har gitt hverandre deres ja og det er klart for bryllupsfest. Ofte blir det litt stivt og rart til å begynne med, ettersom mange møtes for første gang. Men med velregisserte rammer legges grunnlaget for en hyggelig stemning blant gjestene mens brudeparet er hos fotografen. Server en enkel forfriskning mens folk rusler rundt og blir kjent. Familie og toastmaster kan med fordel hjelpe til med å bryte den første isen ved å introdusere gjestene for hverandre. En god stemning blir gjerne videreført til bordet og selve bryllupsmiddagen.
Gi bordplasseringen omtanke
Første bud ved bordplassering er at dere tror gjestene vil trives sammen. Stemningen betyr mye for at bryllupet skal bli et godt minne for både gjester og vertskap. Men også her kan dere la tradisjonen bestemme, eventuelt med små justeringer slik at alle blir til lags.
Tradisjonell bordplassering ved langbord tilsier at brudeparet sitter ved siden av hverandre midt på bordets langside. I hesteskoformasjon skal brudeparet sitte ved hesteskoens øvre del. På brudens høyre side sitter så hennes far, eller eldste mannlige familiemedlem. Han har brudgommens mor til bords. Ved brudgommens venstre side sitter brudens mor med brudgommens far ved sin side.
Forloverne skal tradisjonen tro ha hverandre til bords hvis de er av ulikt kjønn. Hvis ikke plasseres de sammen med andre familiemedlemmer, og helst så nært brudeparet som mulig. Gjestene for øvrig blandes på tvers av familietilhørighet og generasjoner, men med omtanke for den enkeltes trivsel. Hvis det er mange til bords er det lurt å henge opp en oversikt over hvem som skal sitte hvor i tillegg til bordkortene.
I dag er det ikke uvanlig at brudeparet har både foreldre og steforeldre på gjestelisten. Disse må da plasserer etter beste evne, men det er mest vanlig at biologiske foreldre inntar plassene ved siden av brudeparet. Hvis dette er kinkig kan det løses ved en alternativ bordplassering. For det er ingenting i veien for å dekke flere småbord. De som sitter sammen blir da godt kjent, og stemningen blir gjerne litt mindre formell. Småbord krever ikke fast bordplassering.
Kort om taler
Vanligvis ønsker brudens mor eller far velkommen til bords. Den korte velkomsttalen avsluttes med en skål for brudeparet. Så overtar toastmasteren som har ansvar for å informere om praktiske ting rundt middagen samt holde orden på talelisten. Brudeparet og toastmasteren avtaler på forhånd hva som skal skje under middagen og hvem som skal tale når.
Så kommer det på løpende bånd: brudens far eller mor, brudgommen, brudens forlover, brudgommens forlover og til sist brudgommens far eller mor. Det er ingenting i veien for å sjonglere på rekkefølgen, men gi de taletrengte taletid når det mer eller mindre er tomt på tallerkenene. Da slipper gjestene å spise kald middag eller is som er smeltet.
Talerne står relativt fritt til å si det de ønsker, men på en dag som denne har det liten hensikt å tråkke noen på tærne eller bringe til bords en families såre punkt. Brudgommens forlover kan tillate seg å være litt løssluppen, men en hovedregel kan være at talene skal drysses med salt, litt pepper og masse sukker! For bryllup er en dag da vi hyller kjærligheten og festens hedersgjester med omtanke.
(Kilder: Toppen Bech: Skikk & Bruk, Vett og uvett, Familievennen forlag, Randi Bratteli: Moderne skikk og bruk, Gyldendal, Dag Christensen: Skikk og bruk for livets små og store begivenheter, forlaget Orion)
Denne saken ble første gang publisert 08/09 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.