OPPUSSING:
Sparkle veggen slett
Lei av utdatert glassfiberstrie og andre strukturer på veggene? Ønsker du deg moderne, matte og slette vegger? Her er tre gode måter å få en glatt, fin vegg på!
Vevtapet, mønstret glassfiberstrie og strukturpuss har for lengst gått av moten, og stadig flere ønsker seg slette vegger man kan tapetsere eller male. Ved enten å bruke sparkel alene eller i kombinasjon med en duk, går vi enkelt fra mønstret til slett.
For å få til et godt resultat må du velge riktig sparkelmasse og ikke minst være nøye med påføring og sletting. Du kan velge mellom tre metoder: bredsparkling, rullesparkling og skrapsparkling i kombinasjon med duk.
Vær nøye med slettingen
Uansett metode er det bra å være nøyaktig, du må påføre sparkelmassen jevnt over veggen, samt å slette ut skikkelig. Da sparer du deg for mye pussing og sliping i etterkant.
- Sliping skal gi minst mulig støv, og slik blir det om man er nøye med slettingen. Godt utført sletting sparer deg for mye arbeid med slipebrettet, sier malermester Ole-Andreas Klaveness fra Klaveness Maler- og Byggmesterforretning.
1) Bredsparkling
Ved bredsparkling påføres sparkelmassen med en bred stålsparkel, og glattes ut med samme verktøy. Vi arbeider diagonalt over veggen, med start enten oppe ved taket eller nede ved gulvet.
- For den som kan det, er bredsparkling den raskeste og beste måten å nullstille en vegg på, men for den uvante kan det være vanskelig å få lagt på jevnt med sparkel, sier Geir Andor Andersen, teknisk service ingeniør i Jotun.
Bruk en mediumkornet sparkelmasse først, og avslutt med en finkornet sparkel. Ved pussede flater trekkes litt mindre sparkel av, slik at strukturen skjules.
Massen slettes jevn og fin med en bred stålsparkel. Den kan gjerne være opp mot 40 cm bred, men husk å ha smalere typer for hånden, som regel skal man jobbe på smale og litt mer kronglete steder også. Fjern overflødig masse fra verktøyet etter hvert.
2) Skrapsparkling
Til glassfiberstrie som sitter godt fast på veggen kan skrapsparkling med fordel benyttes i kombinasjon med en slett vev med armerende egenskaper. Dette er en raskere metode, som bruker mindre sparkelmasse enn bredsparkling og rullesparkling.
Ved førstegangssparkling påføres massen i et normalt tykt sjikt og glattes ut. Etter andregangspåføring skrapes massen hardt av. Derav navnet. Når sparkelmassen er herdet på veggen, monteres en forgrunnet vev, som deretter overmales i ønsket farge. At duken er grunnet sikrer et jevnt og skjoldfritt resultat med to strøk maling. Velger du en duk som ikke er grunnet, må du påregne på bruke tre strøk maling for å få til et jevnt resultat.
3) Rullesparkling
Ved rullesparkling brukes en lett og finkornet sparkelmasse som påføres med rosa malerull. Rullen skal fuktes i vann før bruk. Rullpåføringen gjør det enklere å fordele sparkelen jevnt over veggen, og er kanskje den metoden som egner seg best for den som ikke har erfaring med sparkling.
- Sparkelen dras av med en bred stålsparkel. Vi anbefaler å dra på skrå mot mønsteret i underlaget. Ved andregangspåføring dras på skrå den andre veien for å få et så glatt resultat som mulig, sier Geir Andor Andersen.
Velg riktig sparkelmasse
Sparkelmasser finnes i mange varianter, egnet for ulike typer underlag. På grovt mønstrede underlag eller betong brukes en grov- eller mediumkornet sparkelmasse til førstegangssparkling for å fylle opp ujevnhetene. Deretter brukes en fin- eller mediumkornet masse til andregangspåføringen for å lage fin finish.
Forarbeid og etterarbeid:
Påse at underlaget sitter godt fast - riv av alt som er løst.
Tapeter, og flater som er malt med blank maling, grunnes med oljegrunning eller heftgrunning før sparkling.
Fjern eventuell fiberreisning.
Fjern alt støv og smuss.
Alle sparklede flater grunnes før overmaling.
- Rullesparkelen er tynnere for å kunne la seg rulle, og bygger lite. Det medfører at vi ofte må legge på en ekstra runde og trekke av for å oppnå samme resultat, sier Ole-Andreas Klaveness.
Rullesparkel kan også med fordel brukes sammen med en duk.
LES OGSÅ: Greige, populær interiørfarge
Denne saken ble første gang publisert 09/03 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.