Rom for galskap

Eiendommens fargerike historie starter med filmregissøren Peter Collinson (1936-1980), kjent fra filmen «The Italian Job» (Den ville biljakten) med Michael Caine i hovedrollen. Det daværende viktorianske huset var for smått for regissøren, men i stedet for å søke om byggetillatelse, sprengte Collinson huset i lufta - og filmet det hele mens murpussen falt. Honoraret for filmingen skulle dekke boten han forventet å få for manglende rive- og byggetillatelser. Han bygget så et splitter nytt hus på eiendommen i en mer moderne stil. Huset ble døpt «Tara», oppkalt etter huset i filmen «Tatt av vinden». Bortsett fra navnet var det ingen likhet mellom de to bygningene, selv hvor mye godvilje man kunne legge til.

Pyramidene

«Tara» var en futuristisk fantasi med fem sammenkoblede pyramideformer på samme plan. Det var en pyramide i hvert hjørne, og en større pyramide i midten. Sett ovenfra var pyramiden øverst til venstre soverommet med tilliggende bad, to mindre soverom i pyramiden nederst til venstre, og nederst til høyre lå kjøkkensonen og nok et soverom. Pyramiden i midten tronet over en stue som var dominert av en nedsenket sofagruppe med treverk/platting rundt og med innebygde høyttalere. Midt i det hele reiste en stor metallpipe seg over ildstedet.

Huset hadde også plass til et arbeidsrom i øverste høyre pyramide, og utsikt til enorme arealer skog og plen. Huset ble beskrevet som «en litt snål pyramideliknende konstruksjon, smekk full av futuristiske arbeidsbesparende dingser». Collinson selv gjorde ikke så mye ut av seg i perioden han bodde der, og det var etterfølgeren som gjorde eiendommen beryktet.

Årene gikk, og regissør Collinson sto på farten til USA og var klar for å selge «Tara». Men hvem kunne tenke seg å flytte til en dyr eiendom med en såpass spesiell bolig?

Keith Moon flytter inn

Èn mann var rimelig imponert over den uvanlige eiendommen og mer enn villig til å flytte dit, nemlig trommeslager Keith Moon i The Who. Våren 1971 bodde han i Chelsea i London, og han og kona Kim hadde akkurat kommet sammen igjen etter et lite brudd, og ville flytte til et hus sammen for å starte på ny frisk. George Harrisons kone Patti tipset Kim om en eiendomsmegler av det rette slaget; Pereds, som fant eiendommer til flere pop- og rockestjerner. Beskjeden fra Moon-paret til megleren var krystallklar: Huset de ønsket seg skulle være «Outrageous and big, and not too close to anyone else for their sakes»!

«Tara» ble foreslått av megleren. Prisen var riktig nok avskrekkende - 65.000 pund i 1971 var en anselig slump penger - men på papiret var den 25-årige Keith Moon og The Who allerede millionærer, med suksessmusikalen «Tommy» bak seg.

Boligen ga tilsynelatende ekteparet det privatlivet de ønsket seg, og eiendommen var en eneste stor lekeplass inkludert en stor garasje med plass til to av Keiths leketøy: Mercedesen og Rolls Roycen. Den lille veistubben opp til huset var privateid sammen med naboeiendommen, og nederst i den 300 meter lange veistubben lå det praktisk nok en liten pub kalt «The Golden Grove», som fortsatt eksisterer. Det var heller ingen ulempe at bandkollega Pete Townshend fra The Who bodde i Twickenham, få mil unna.

Lanseringsfest i hagen

I motsetning til Collinson gjorde Moon derimot sitt for å få eiendommen kjent. Så til de grader at de fleste tror det var Moon som fikk bygget det uvanlige, pyramideformede huset. På invitasjonslista til innvielsesfesten var "halve musikkindustrien" og pressen oppført. Resten av bandet likte festideen, og innvielsen ble derfor slått sammen med lanseringsfesten av plata «Who's Next», komplett med dansegulv og scene på plenen, DJ og en stor van som leverte fyrverkeriet som skulle til. Rikelig med drikke og dop gjorde at de fleste som fikk med seg et eksemplar av bandets nye album i lanken neppe ville finne på å gi det en dårlig anmeldelse i sin villeste fantasi, skriver Tony Fletcher i biografien «Dear Boy: The Life of Keith Moon».

Naboene i det idylliske området på St Anne's Hill var derimot ikke like imponerte - det ligger nemlig et annet hus et drøyt steinkast unna. Seint på natta, når musikken fremdeles var høy og fyrverkeriet stadig gikk av med ujevne mellomrom, ble politiet tilkalt. Men Keith sjarmerte de to politimennene som kom for å be ham dempe seg: En halvtime etter ankomsten sto politimennene på plenen med hver sin drink i hånda, fullstendig blendet av alle kjendisene. «Tara» ble etter hvert godt kjent som partysted, og lovens lange arm var gjerne med på notene skal man tro historiene.

Musikk i alle rom

Huset var kjent for å ha et fantastisk lydanlegg for sin tid, og Keith foretrakk at det var musikk i alle rom; helst forskjellig musikk samtidig. Gjester kan fortelle at det kunne være Beatles på full guffe i et rom, rock i et annet, mens klassisk musikk ble spilt i det neste. Deltakere i dokumentarfilmen «The Real Keith Moon» forteller at han så på hjemmet sitt som et eneste stort partysted, der det alltid skulle være liv og røre når han kom hjem.

Det florerte av både rykter og sanne historier om Keith Moons utsvevende liv på eiendommen, og også om bilene hans - ikke minst den lilla Rolls Roycen med seks høyttalere og barskap. Da bandet ble bedt om å stille opp i en reportasje og vise frem bilene sine, var alle sikre på at Keith ville vise frem Rollsen. Men spøkefuglen Moon hadde andre planer. Han kjøpte, etter mye strev, en liten melkebil og ba om å få den levert hjem til seg så han kunne overraske journalisten morgenen etter ved å åpne garasjeporten og vise frem en melkebil i stedet for Rollsen. Problemet var at garasjen var låst. Dette var kun en liten hindring for den lett svimle Moon, som ved hjelp av to venner brøt opp garasjedøra med brekkjern. Der fant de til sin store overraskelse den forrige eierens rosa Corvette, en bil som nærmest kunne vært symbolet på en suksessrik rockestjernes livsstil. Det passet slett ikke med Moons planer.

- Hvor skal vi gjøre av Corvetten? spurte den ene kameraten.

- I dammen, svarte Moon. Han satte seg i bilen.

Men med Keith Moon bak rattet, endte bilen opp i nærmeste hekk.

Journalisten på sin side ble stolt presentert for melkebilen morgenen etter.

Vannplaning

Keith var like kjent for sine manglende kjøreferdigheter som bilinteressen. Sjåføren hans kunne fortelle at de gjerne kjørte rundt i en Bentley (som også hadde barskap) og en av hans faste arbeidsoppgaver, var å fylle opp barskapet hver morgen. Moon hadde ikke sertifikat, og kunne derfor bare kjøre sine dyre biler på egen eiendom, ellers brukte han sjåføren.

Hans første sjåfør ble i tillegg overkjørt av Moons bil ved et uhell: Sjåføren gikk ut av bilen mens innpåslitne fans vrimlet rundt, og bilen trillet over ham. Keith forsøkte febrilsk å få kontroll over bilen, men hadde ikke nubbsjangs og sjåføren ble drept. Ellers klarte Keith å bli tatt for fyllekjøring flere ganger, hele tiden like sertifikatløs.

Den mest kjente kjøreturen skjedde under en fest på eiendommen «Tara» da han kjørte sin Chrysler i bassenget, og historiene varierer om hvorfor og hvordan han klarte dette. Han ga selv denne forklaringen til bladet Rolling Stone: «I've tried to bump-start the 1936 Chrysler several times, always with disastrous results. Once I tried to bump-start it with the Rolls, forgetting there was nobody sitting in the Chrysler. I pushed it right into the fish pond on the front lawn».

Han inviterte også svigermor Joan til å bo på Tara, og hun flyttet gladelig inn. Svigermor var nemlig glad i flaska, og tok gjerne en fest. Joan ble husets vertinne, og holdt styring på eiendommen mens Keith var på turné.

Når det gjaldt innreding hadde Moon sin egen stil. Han og kona beholdt den nedsenkede sofagruppa i stuen, som var hjemmets midtpunkt. Her lå det gjerne folk og sov eller slappet av til alle døgnets tider.

På soverommet var det rikelig med tepper, og et heklet sengeteppe. Ingen luksuriøse materialer akkurat, hvis man ser bort fra de eksotiske skinnfellene han eide; blant annet en isbjørnfell og et tigerskinn. En kompis dekorerte arbeidsrommet hans med malerier av Supermann og andre superhelter direkte på murveggen, og satte inn en jukebox og bar i tillegg.

Folk som kom på besøk forteller om en evig strøm av alkohol og festing. Spesielt svigermor var raus med både å servere drinker og ikke minst drikke dem selv. En kald høstdag i 1973 hadde kona Kim fått nok, og forlot eiendommen for godt. Moons personlige assistent forteller om en mann som fortsatte utforbakke men som likevel dro på turné til USA, for så å kollapse bak trommesettet under konserten.

I laber form solgte Moon eiendommen «Tara» i 1975 og flyttet til Los Angeles med den unge svenske modellen Annette Hunt. Han flyttet senere tilbake til England, og tok ved et uhell en overdose piller i september 1978, etter en veldedighetsmiddag med Paul McCartney og kona. Keith ble funnet død morgenen etter av sin svenske venninne Annette. Kevin Godley fra 10CC bodde nå på eiendommen.

Resten av denne historien kan du lese i Bo Bygg og Bolig årgang 23. Eiendommen overtas av Kevin Godley fra 10cc, som etter hvert selger den til Vince Clarke. Vince river huset, og bygger det helt spesielle Ammonite, formet etter fossilet ved samme navn. Se rammesak.

Kilder:

Daily Mail 11.2.2010: «Haphazard houses make for intriguing dwellings», Wall Street Journal 12.02.2010: «Home Deals», Prop Go Luxury : «Vince Clarke In Surrey», Ian Masterson: «Dome Sweet Dome» på www.erasureinfo.com,Tony Fletcher: «Dear Boy: The Life of Keith Moon» (bok), Dokumentar om Keith Moon: «The Real Keith Moon» (YouTube) i 6 deler, Jonathan Miller: «Stripped; Depeche Mode» (bok), Alvinlee.de, Synthopia.com, Wikipedia: Keith Moon/Tara/10CC/Erasure, The Irish Times: «Give me 10ccs of creativity, stat» (intervju med Godley), The Pereds Story www.pereds.com, Garethjones.com: Jonathan Miller intervjuer Vince Clarke, The Architects Journal, vol. 199 n.20, 1994 p.16-17, www.yazooinfo.com, www.gg06.co.uk, www.vinceclarkemusic.com, www.bartonwyatt.co.uk samt Tony Timmington som har bilder og tekst fra Kevin Godley og Vince Clarke-perioden i Bo Bygg og Bolig.

Denne saken ble første gang publisert 28/02 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.