Fra pupp til plast

- Å gi barnet mat er hovedoppgaven din som nybakt mamma, og det er lett å føle seg som en elendig mor når du ikke får til ammingen. Det er en forferdelig følelse, sier Margrethe Vik, grunnlegger av nettsiden flaskeposten.org.

Hun var med og startet nettsiden da hun som flaskemamma ikke kunne finne noe informasjon om flaskemating, verken fra produsentene eller fra myndighetene. - Jeg tror ikke det er så mange som har lyst til å gi flaske, men av og til så må man. Min kampsak er at man ikke skal føle seg som en dårlig mor selv om man ikke får til ammingen, sier Vik.

Ikke stress

- Ikke stress for mye med fullamming, råder Margrethe Vik, som selv har hatt to flaskebarn.

- Prøv å amme så mye du klarer. Gi pupp før flaske, og hold på kvelds- og nattammingen. Og husk, man får ikke annenrangs barn selv om de ikke får bryst, sier Vik.

Når man gir morsmelkerstatning, er det viktig å gjøre det på en forsvarlig måte. Vik har opplevd at helsestasjoner og sykehus gir feil informasjon i forhold til tilberedning og oppbevaring. - Hygiene og riktig oppbevaring er veldig viktig! Nyfødte og små barn er ekstra utsatt for matbårne sykdommer.

Nasjonalt kompetansesenter for amming anbefaler alle flaskemødre å sjekke ut Facebook sidene til Flaskeposten.

Det går bra

At det er sårt å ikke få til ammingen, har også jordmor Siri Von Krogh erfart. I 2000 opprettet hun nettstedet Barnimagen.no, hvor hun hadde direkte kontakt med både gravide og småbarnsforeldre. I dag driver hun nettsiden JordmorSiri.no.

- Det er bra at kvinner ammer, men man skal ikke amme for enhver pris. Jeg har fått høre fra damer at de ikke føler seg som gode eller ekte mødre fordi de ikke får til å gi bryst. Det bør være mer rom for at noen ikke greier det, og at det er greit. Det er jo mange som er blitt flasket opp på morsmelkerstatning, og det går jo bra!

Hjelp å få

Her er noen av de vanligste grunnene til at du kan ha problemer med å amme babyen din:

• Såre og sprukne brystknopper.

• Inflammatoriske tilstander, som tilstoppede melkeganger, brystspreng/ødem og infeksjon i brystet/brystbetennelse (inflammatorisk mastitt eller bakteriell mastitt).

• Sopp/candida på brystet.

• Bakteriell infeksjon.

• At babyen har kort tungebånd.

• Rayaud's fenomen. Brystknoppene blir helt hvite, ledsaget av brennende smerte ved amming.

• At barnet er sykt.

• Eksem på brystknoppene.

• Medikamenter i ammeperioden.

For de fleste tilstandene er det hjelp å få. Kontakt fastlegen, helsestasjonen eller Ammehjelpen. Hvis man sliter med ammingen, bør man oppsøke fagfolk.

- Vår erfaring er at ammeproblemer og ammestopp ofte skyldes at kvinnene ikke har fått skikkelig hjelp. De som har fått hjelp underveis, men likevel ikke får til ammingen, kan ha en mindre negativ opplevelse med ammeslutt enn de som ikke har fått faglig støtte og hjelp underveis, sier Tine Greve ved Nasjonalt kompetansesenter for amming på Rikshospitalet.

Primærkilden til hjelp er helsesøstrene på helsestasjonene og fastlegen, hvis du trenger medisinsk hjelp. Du kan også søke råd og hjelp hos Ammehjelpen, anbefaler Greve.

Ammehjelpen er en frivillig og humanitær organisasjon som har arbeidet for å verne om og fremme amming siden 1968.

Litt er bedre enn ingenting

Selv om man har ammeproblemer, anbefales det at man fortsetter å gi bryst. Litt morsmelk er bedre enn ingenting. - Det er bedre å amme litt, hvis man kan, enn ikke å amme i det hele tatt. Amming er ikke et «enten eller». Mange gir bryst samtidig som de gir morsmelktillegg eller annen mat. Dette blir bekreftet av den landsdekkende undersøkelsen Spedkost, hvor 80 prosent svarte at de ammet når barnet var 6 måneder. Av disse var det under halvparten som fullammet hele det første halvåret, slik myndighetene anbefaler.

Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for amming, Ammehjelpen

Myndighetenes anbefaling

Dersom amming ikke er mulig, eller hvis man ikke har tilstrekkelig med morsmelk, anbefales det at man gir morsmelkerstatning fram til barnet er 1 år. Morsmelkerstatning er laget på basis av kumelk, men næringsinnholdet er justert slik at det ligner på morsmelk i så stor grad som mulig.

Kilde: Helsedirektoratet

Tips

Ved å blande ut morsmelkerstatningen i varmt vann, ca 70 grader, og deretter tilsette kaldt vann, slipper du tidkrevende vannbad. Ta ikke vann rett fra kranen. Vannet kokes opp og avkjøles til riktig temperatur. På tur kan du ta med deg varmt vann i én termos og kaldt i en annen.

Kilde: Flaskeposten

Bok om flaskemating

I boka Flaskemating får du råd om hvordan du på en trygg og sikker måte gir flaske til barnet ditt, og får hverdagen til å fungere både for deg og barnet.

Boka inneholder også forslag til hvordan du kan finne løsninger for å kombinere amming og flaskemating, hvordan du kan innrette deg på reiser og hva du gjør når flaskeperioden nærmer seg slutten. Boka er skrevet av sosionom Margrethe Vik, som er mamma til to.

Hun hadde selv problemer med ammingen, og følte at informasjonen hun fikk som nybakt flaskemamma var både dårlig og mangelfull. - Jeg følte jeg sviktet mitt eget barn allerede før vi forlot sykehuset, forteller forfatteren, som i boka deler sine erfaringer med leseren. Helsesøster Nina Misvær har sagt om boka at «Dette er en etterlengtet og praktisk bok som jeg kan anbefale alle foreldre som av ulike grunner trenger kunnskap om hvordan de best kan mate spedbarnet sitt med flaske». Boka har også et eget kapittel for helsepersonell.

Denne saken ble første gang publisert 19/03 2012, og sist oppdatert 29/04 2017.