Hva er sikker is?

Alt om Fiske testet isbor på Østensjøvannet i Oslo i fjor, og vi kunne kjapt konstatere at isen var tykk og fin. Omtrent halvveis i testen går en hel barnehage ut på isen, i samlet flokk, og kommer bort til oss for å se hva vi holder på med. Da de kommer fram, spør en av barnehagetantene om isen er trygg! Hadde det vært en ansatt i barnehagen jeg har barn, hadde jeg bedt styret om å gi vedkommende sparken på dagen. Du går bare ikke utpå isen, særlig ikke med en skokk barnehageunger, uten å vite hvor tykk isen er, hvordan kvaliteten på isen er, og så videre. Det hører selvsagt med til historien at ingen hadde verken ispigger eller redningsline... Det var for øvrig ikke den eneste gangen jeg fikk spørsmålet den dagen, og da begynner man å skjønne hvorfor det ikke går en eneste vinter uten én eller flere dødsulykker.

Prøveboring

Det er antagelig ingen som vet mer om bedømming av is enn ivrige isfiskere (det er derfor folk som ikke vet bedre spør oss...) og aktive turskøyteløpere. I tillegg til vett i pannen, er isboret isfiskerens beste venn og livsforsikring. Når du beveger deg utover isen, bør du regelmessig stoppe for å prøvebore. Grunnen til at det ikke holder å bore én gang, er at istykkelsen og iskvaliteten kan variere veldig på det samme vannet. En gang kollega Chris og jeg var på Gjersjøen for å fiske abbor, sjekket vi først isen inne ved land. Der var den tykk og fin. Så gikk vi fem meter til. Der var også isen tykk og fin. Så gikk vi tre meter til, og begynte å ane uråd. Heldigvis sjekket vi, for plutselig var isen så tynn, og av så dårlig kvalitet, at vi klarte å sparke hull med hælen... Da rygget vi sakte tilbake, en nyttig erfaring rikere. På Gjersjøen varierer dybden - og dermed også istykkelsen - veldig.

10 centimeter

Hva er tykk og fin is? Vel, det kommer helt an på. Blank stålis (den første isen som legger seg) er av god kvalitet, og er den 5 cm tykk, skal den tåle en voksen mann. Er dere flere, og det er det generelt en stor fordel å være av sikkerhetsmessige grunner, bør dere imidlertid gå med litt avstand mellom dere. Vi vil imidlertid ikke oppfordre noen til å begi seg utpå før isen er 10 cm tykk. Først da kan den regnes som rimelig sikker. 20 cm ferskvannsis av god kvalitet tåler vanvittig mye, og rundt om i bygde-Norge er det ikke uvanlig med bilspor på isen!

Variasjoner

Men som eksempelet over viser, kan isen være trygg et sted på vannet, og direkte livsfarlig bare et steinkast unna. På regulerte vann kan det oppstå utrygge isforhold på grunn av nedtapping/raske vannstandsendringer. Du bør også unngå inn- og utos, der isen som regel er veldig skummel. Isen kan også være svak ved siv, i sund og ved odder. Vær også obs ved råker og i områder med gråaktig is, som er iblandet snø/sørpe. Det må også nevnes at i områder der det tidligere har vært treforedlingsindustri, vil du ofte finne store mengder synketømmer og sagflis på bunnen. Det råtnende trevirket danner gasser som kan gjøre isen faretruende tynn. Visterflo i Glommavassdraget er et typisk eksempel.

Snø

Snø er en kompliserende faktor. For det første gjør snøen det vanskeligere å "lese" isen. I tillegg virker den isolerende. Det er derfor ikke sikkert at isen vokser så mye under en kuldeperiode som du kanskje tror... Om våren, når sola virkelig begynner å ta tak, skal du også være oppmerksom på at isen som var trygg og fin ved land når du gikk utpå om morgenen, kan ha blitt vesentlig svekket i løpet av dagen.

Det er også greit å være klar over at ferskvannsis generelt er sterkere enn sjøis. Dessuten kan tidevannsforskjeller (les flo og fjære) lett føre til at isen brekker opp langs land. I tillegg kan bølger fra store båter lett få selv tykk is til å bryte sammen.

Ta med ispigger

Det burde være en selvfølge, men det er det dessverre ikke: Ispiggene skal henge rundt nakken, ikke ligge i sekken... Det hjelper for øvrig ikke å ha dem hengende rundt nakken hvis de ikke fungerer som de skal. Vi har nemlig sett noen skrekkeksempler på ubrukelige pigger de siste årene, så hold deg til anerkjente produsenter. Det er heller ikke dumt å ha med seg en rednings- eller kasteline. Et annet godt råd, særlig til isfiskere som drasser på mye utstyr, er å gå til anskaffelse av en isfiskepulk (eventuelt et stort akebrett). Da har du bare deg selv å tenke på hvis uhellet skulle være ute. Mange bruker en spark til dette formålet, og for å forflytte seg raskt på isen, men det er ikke å anbefale. Med en spark kan du komme ut på svært tynn is før det går galt, og da kan det være langt tilbake til trygg is igjen.

Ta med skift

Og hvis uhellet skulle være ute, og det er ti-femten kuldegrader og vind, har du et problem selv om du kommer deg opp av isvannet. Vi kjenner en som gikk gjennom isen på Øyeren i tjue minusgrader for en del år siden, og som gjorde det eneste riktige. Så fort han hadde klart å komme seg opp, beinet han opp på rikseveien, stoppet en bil, vrengte av seg klærne og fikk vedkommende til å kjøre seg hjem. Det reddet antakelig livet hans. Men det er ikke alltid redningen er i nærheten, og er det skikkelig kaldt, kan det fort bli farlig. Ha derfor alltid skifteklær (truse, sokker, ullundertøy, vindtette ytterklær og et lite håndkle) i en vanntett pakkepose i sekken, gjerne også fyrstikker. I tillegg bør du ha to tykke plastposer som du kan træ utenpå sokkene før du putter dem i de klissvåte pilkestøvlene.

PS! Det er ikke uvanlig å høre knakelyder i isen. De kan være skumle å høre på, men betyr ikke nødvendigvis at isen er i ferd med å bryte sammen under beina dine. Slike lyder oppstår gjerne når isen utvider seg eller trekker seg sammen på grunn av temperaturforskjeller i løpet av dagen. Sjøis vil også knake og skrape langs land i takt med tidevannet.

Her følger noen nyttige nettsider som isfiskere bør kjenne til:

• Isvett: www.skiforeningen.no/ut_i_marka/skikk_og_bruk_i_marka/isvett
• Praktisk bedømming av is (svensk side): web.telia.com/~u13106411/langfard/isbedomning/index.htm
• NVEs ismeldingstjeneste og kart over svekket is pga reguleringer: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=352