Fisk hele året!

Oktober. 4-hesteren til Knut Lunder, bedre kjent som "havabbormannen", er på service. Radiusen er derfor begrenset. Steilene og Gåsungenes lyrer og torsker får vente. Men Geita (Geitholmen) og Møkkalassene, rett utenfor Snarøya, er slett ingen dårlige alternativer.

Torsketimen på Geita

Når sjøfolk brukte dyrenavn på noe i sjøen, betydde det ulykke. Sannsynligvis var Geita, den gangen havet sto høyre, et farlig skjær. På denne sjarmerende øya har undertegnede hatt noen av sine fineste fiskeopplevelser. Tida mens sola farger landskapet rødt og timen etter, har ofte vært magisk.

Det var på Geita vi fant på uttrykket "torsketimen". Hadde dagen på fjorden vært stusselig, gjaldt det å holde ut til kvelden, til torsketimen. Mer enn en gang har dette berget dagen.

Fortsatt er det lyst. Torsken snapper bare etter sluken. Da sola går ned, begynner saker og ting å skje. Sluken henter jeg inn på samme måte som når jeg fisker ørret; ofte en god taktikk. Mot den lyse bunnen ser jeg to mørke skygger følge etter sluken. Fiskene vinkler ut et par meter foran beina.

Oslogryta funkler da jeg lander kveldens andre torsk. Da jeg tar den fjerde, ville det vært kjekt å ha hodelykt. Knut legger en demper på min begeistring. Såpass bør det være på Geita på denne tida av året, mener han.

<br/> <small>Vis <a href="http://maps.google.com/maps/ms?ie=UTF8&amp;hl=no&amp;msa=0&amp;msid=108169656184961972918.000472f8ed783ac6dd1f7&amp;ll=59.852747,10.61142&amp;spn=0.120698,0.291824&amp;z=11&amp;source=embed" style="color:#0000FF;text-align:left">Indre Oslofjord</a> i et større kart</small> </p> </div>

Møkkalassene

Lenge før hanen galer er vi i gang på Geita igjen. En torsk, en liten sjøørret og en lyr blir alt i det hustrige været.

Knut vil til Møkkalassene, like sør for Geita. For fiske etter havabbor og sjøørret er disse små holmene blant hans favorittplasser. På veien vil han driftfiske over det grunne området mellom Geita og Møkkalassene.

Knut bruker sildesluk, jeg en hvit jigg. Akkurat i kanten, der sjøbunnen stuper ned, hogger det kraftig. Utraset som følger er like voldsom som gleden er kortvarig. Det som må ha vært en havabbor, har antagelig dukket rett ned slik at snøret kom i kontakt med kanten av skrenten. Det er i så fall ikke første gang! De som stifter kontakt med "s jøens terrier" finner raskt ut at sjøørreten er en "snill" fisk i forhold!

Etter en time intens banking med sluk og jigg ligger en torsk i fiskestampen.

Knut har fått mye erfaring etter hvert, og liker å gjøre det enkelt. Med en standard, blank sildesluk på 10-15 gram kommer du langt med de fleste artene her, mener han. Det gjelder nemlig å imitere sild/brisling, som det er mye av i fjorden. Et rikt og variert fugleliv forteller alt om det!

Dyptgående ved Gåsungene

En måned seinere. Vi har kursen for grunnene Gåsungene, like sør for Gåsøya. Mer enn en gang har vi fått voksen lyr her seint om høsten, på dyptgående wobblere.

Vi skal fiske systematisk rundt grunnene med det sjarmerende navnet. Deretter skal vi sørover til Steilene, nedenfor Sunnås sykehus. Herfra vil vi følge landet nordover. Området mellom Flaskebekk og Nesoddtangen er særlig aktuelt! Deretter krysser vi fjorden for å komme til en annen av Knuts mange godplasser, Rolvsflua. På flua (grunnplatå) var det han innledet de gylne havabbortidene, og det var her han fikk sin tidligere norgesrekord på arten. Her har han også mistet en havabbor han ikke tør anslå hva veide. Også Rolvsflua er en skygge av seg selv. Ett sted som ikke pleier å svikte, er Rolvstangen.

Som et trekkspill

Under den kaledonske fjellkjedefolding for 400 millioner år siden fikk store deler av Norges berggrunn sin struktur. Oslofjorden er intet unntak. Vi ser det tydelig ved at kalkfjellet nærmest er presset sammen som belgen i et trekkspill. Forkastningene går i rette linjer i sørvest-nordvestlig retning. Særlig ser vi dette fra Askerlandet og nordover til hovedstaden. Topografien er med på å gjøre dette området spennende og variert, både over og under vann.

Rolvstangen er et godt eksempel på de geologiske formasjonene. På det lille, hvalskrottlignende neset står det nesten alltid fiskere. Godt fiske og gode parkeringsmuligheter er viktige grunner. Skal du hit, bør du avgjort også vurdere området videre nordover mot Lysakerlandet. Det gir meget gode muligheter for landfiske etter havabbor, sjøørret, torsk og sei. Dessuten er det langt færre fiskere!

Vi klarer ikke å fravriste Knuts gromplasser annet enn småfisk. Langt lenger sør, innenfor Snarøysundet, napper det endelig i stanga med den dyptgående wobbleren. Å få makrell i midten av oktober skjer ikke ofte.

Høyt og lavt

17. mai. Torsken siger ut på dypt vann og havabboren kommer inn på grunna når vannet blir varmere, smiler Knut neste gang vi møtes. Væromslaget er slående. Etter en lang vindfull og kjølig periode skal vi få en varm, solglitrende dag på fjorden, med mild bris.

Strategien er klar. Vi skal ikke tråle fjorden rundt. Fokus for dagen blir området sør og nord for Geita og området utenfor Rolvstangen. To særlige mål står for dagen: Å få havabbor og sjøørret. Kanskje en stor vårmakrell også. Runar Kabbe har allerede vært på tråden med havabboren. Første halvdel av dagen gir mye pen fisk og i alt fem arter (torsk, sei, sjøørret, lyr og horngjel). At fisken er i støtet, forteller den dype krokingen.

Pene torsker tar høytgående wobblere inne på grunnene. Utenfor Rolvstangen er dyptgående wobblere medisinen. Pene seier biter i rask rekkefølge. En sjøørret på 2,2 kilo, med tre store og nyfortærte brislinger i magen, blir høydepunktet. Seinere får vi tre mindre sjøørreter til. Horngjelen dukker opp nesten overalt.

Vassholmflua

Dagen får bare en hake: Vi ser ikke snurten av verken havabbor eller makrell. Ute på Vassholmflua, like ved Vassholmene, går vi i land. Her er det dypt mot vest og grunt mot sør, nord og øst. For en fiskeplass ikke langt fra leia til danskebåten!

Siden vi har kommet langt ut, vil vi krysse fjorden for å prøve området mellom Flaskebekk og Nesoddtangen. Området utenfor tennisbanen, midt imellom stedene, er særlig aktuelt. Christian Mortensen, også en som kjenner fjorden godt, vet det. I mai pleier de store vårmakrellene og de store sjøørretene å svømme her. Kanskje gjør de det fortsatt...

Fredning av holmer

I hekkesesongen er holmene fredet. Disse er viktige kolonier for sjøfugl, og det er forbud mot all ferdsel på land og i sjøen rundt disse i perioden 15. april til og med 15. juli. Les mer på hjemmesiden til Friluftsetaten i Oslo: www.friluftsetaten.oslo.kommune.no/strandsonen_oyene_/

Overnatting

Kystledhyttene knytter friluftsliv og kystkultur sammen. Hyttene er driftet av Oslofjordens Friluftsråd. I området reportasjen beskriver, ligger det flere hytter: Direktørboligen på toppen av Husebergøya (6 senger), Rødstua ved Nesoddtangen (4 senger), fyrvokterboligen på Fyrsteilene (8 senger) og ved Ommen ligger det 3 hytter med (4-13 sengeplasser).

I Bærum: Butikken på Nordre Langåra (13 senger), Kjeholmen (10 senger) og Nissenhuset på Ytre Vassholmene (6 senger). Det er robåter ved nesten alle kystledhyttene. Hyttene kan bookes via hjemmesidene til Oslofjordens Friluftsråd: www.oslofjorden.org. Her ligger det også masse praktisk informasjon og bilder.

Utsetting av båt

Det er dårlig med båtutsettingsramper i indre Oslofjord, men det er bl.a. mulig å sette ut båt fra Sandvika havn (kan være stengt hvis det er skip inne). Kontakt Bærum kommune, ved Leif Henry Moe, tlf. 67 50 41 55. Det skal også være mulig å sette ut båt ved Bestumkilen roklubb, Vækerøstranda, Drammensveien 212. Her er det ikke rampe, men en slak, fast strand. Holmen i Asker er også en mulighet. Her er det en fin og bred rampe som er gratis å bruke.

Arter og tider

Torsk: Fra midten av oktober - når vannet på grunt vann er nedkjølt. Knuts største var en på 11,8 kg tatt fra Geita en januardag på 90-tallet. Normalvekt på torsken er 1-2,5 kg.

Sjøørret: Hele året, men høst, vinter og vår er best. På grunnene er vekter opp mot 1,5 kg vanligst. Ute i de frie vannmassene er sjansen størst for de store. Knuts største veide 3,8 kg, og ble tatt i desember i området ved Rolvsflua.

Lyr: Fra september og fram mot jul er mulighetene best for å få de store lyrene. Knuts tyngste veide 5,6 kg, og ble tatt om høsten ved Geita.

Sei: Året rundt. Vinterhalvåret er en god tid, både høyt og lavt i sjøen, alt etter hvor beitefisken står. Sei over 2,8 kg hører med til sjeldenhetene. Derimot er det bra med fin sei på 1-2 kg.

Hvitting: Hører til sjeldenhetene, men vi har fått bra med fisk i sundet mellom Ostøya og Haraholmen i julemåneden. Metoden er agnfiske med makrell eller reke.

Makrell: Fra midten av mai og ut september. Knuts største veide 1,65 kg (16. mai). Makrell på kiloen er ingen sjeldenhet.

Havabbor: Fra midten av mai og september/oktober, på varme dager. Knuts største veide 2,74 kg (norgesrekord i '92). Å passere to kilo er ikke umulig, men det skjer ikke ofte.

Sild: I området like sør for Gåsøya kan det til tider stå mye fin sild. Vinteren har vært en god tid. (Brislingen skilles fra silda ved at den har større øyne og at buken ikke er glatt, men som et "sagblad" når den strykes fra gattet mot gjellene.)

Taggmakrell: To ganger har Knut fått denne. Han hadde tidligere norgesrekord på arten, 810 g.

Horngjel: Det er mye av den om sommeren, så mye at den kan være en plage.

Brosme, lange og gråsteinbit: Knut har aldri fått disse artene i indre Oslofjord, selv om han fisker ned til 70 meter.

Paddetorsk, piggvar og sjøtunge: Sjeldent, men finnes bl.a. i området innenfor Geita og strekningen mot Rolvstangen.