Tips og triks til fluefiske
Fortomsknep for variert presentasjon
Lær deg å presentere flua etter forholdene.
Jo flere knep du kan for å variere, desto større suksess - både i form av fiskeglede og fangst. Her viser vi deg noen slike takkeltriks for variert presentasjon.
En eller flere fluer
Fluefiskere flest fortrekker å fiske med ei eneste flue - fordi det er det enkleste. På den måten får de lite kluss med flue og snøre, men det er ikke dermed sagt at det er det mest effektive. For noen årtier tilbake brukte norske våtfluefiskere gjerne flere fluer fordi de hadde erfart at det var mer effektivt. For det første gir flere fluer i vannet økte sjanser, og ved å bruke tre forskjellige fluer kunne de også teste hvilken flue fisken helst ville ha den aktuelle dagen.
Britenes triks
På De britiske øyer er denne teknikken ytterligere utviklet innenfor båtfiske på stille vann. I såkalt "loch style" bruker fiskerne tre forskjellige fluetyper. I enden av fortommen bruker de en fortynget nymfe som fisker dypt. Midt på fortommen knyter de så på en opphenger eller sidefortom med en ufortynget nymfe eller en klekker. På den sidefortommen som er nærmest fluesnøret - the top dropper - kjører de så med en stor tørrflue. Den fungerer samtidig som nappvarsler og attraktor. Det som ofte skjer er at fisken oppdager den store tørrflua og tar en av nymfene på vei opp. På denne måten får du presentert tre forskjellige fluer i tre forskjellige livstadier på tre forskjellige dybder. Dette er imidlertid et takkel du ikke kan bruke når du står på land og prøver å kaste langt. Teknikken brukes kun til fiske fra båt når du driver med vinden i ryggen slik at du kan bruke svært få blindkast.
Klassisk loch style
Slik ser den engelske fortomsriggen til båtfiske ut, selv om fluene vi har valgt er mer moderne enn de som vanligvis brukes på De britiske øyer. Velg et stivt fortomsmateriale til opphengerne som knytes på hovedfortommen med en kirurgknute. Bruk den tampen som peker inn mot fluesnøret til opphenger. Selve sidefortommen bør ikke være lengre enn 10-15 cm. Selv fortommen bør ikke være mye lengre enn stanga.
Tospann
Her ser du en enkel fortomsvariant med to nymfer. Istedenfor å bruke sidefortom, binder du siste del av fortomsspissen til krokbøyen på den nymfa som er nærmest fluesnøret. Til dette bruker du en enkel slukknute, en uni-knute eller lignende. La den tyngste nymfa svømme bakerst. Det gir bedre strekk på kastet, og du fisker på to forskjellige dyp.
Du kan også erstatte den øverste nymfa med ei tørrflue som flyter godt og er godt synlig. Den virker både som en attraktor og som nappvarsler når fisken tar nymfa. Knuten rundt krokbøyen har erfaringsmessig ingenting å si for krokingsevnen.
Vått og tørt
Med denne varianten fisker du med en nymfe bakerst og ei tørrflue nærmest deg. Tørrflua er knyttet på hovedfortommen med en kort sidefortom. Sidefortommen er igjen knyttet på hovedfortommen med en kirurgknute. Som alltid bruker du den tampen som peker inn mot fluesnøret. Bruker du ei tørrflue som er sparsomt dresset, vil den i praksis ofte presentere seg som en klekker i overflatefilmen.
Nyttig med nappvarsler
I utgangspunktet var det engelske nymfefisket et visuelt fiske; fiskeren så når fisken tok. Slik er det ikke når vannet ikke er ginklart eller når du fisker med fluer som går dypere. Da kan det være til god hjelp å bruke en nappvarsler som det finnes mange typer av. Den enkleste er en bit av syntetisk garn som du fester i overgangen mellom fluesnøret og fortommen, i en av knutene i en "hjemmetapert" fortom eller på en sidefortom som her.
Kontroll i dypet
Noen ganger er det helt nødvendig å få nymfene til å dykke dypt og fort. Det kan du få til ved å klemme fast et par splitthagl på fortommen én fot eller to foran flua og fiske den med fri flyt under en nappvarsler som "dupp". Selv om du bruker en slik, som på fluefiskerspråket kalles en strike indicator, kan det være vanskelig å se når fisken tar. Derfor bør du gjøre tilslag ved den minste mistanke, som i polsk nymfeteknikk. Vær forsiktig når du klemmer på plass splitthaglene slik at du ikke skader den tynne fortomsspissen. Nappvarsleren på dette bildet er av celleplast og er selvklebende. Meget praktisk!
Butterfly-flue
Denne fortommen er en variant av den du finner under punktet "Nyttig med nappvarsler". Det er imidlertid en viktig forskjell. Flua er knyttet til fortommen med en løkkeknute, for eksempel Duncans løkke eller Rapala-knuten, og du bruker ikke nappvarsler. Med denne riggen, som er fortynget med splitthagl, skal du nemlig fiske flua mer aktivt. Når du trekker nymfa inn i små rykk, for eksempel med hand twist, vil nymfa svømme med en jiggaktig, livaktig bevegelse. Den "bølger" i vannet som en som svømmer butterfly i sakte film.
Hodeløst
Hvis du er i en fiskesituasjon der du trenger å få nymfene dine til å dykke dypere - og mangler kulehodenymfer, kan du løse problemet med å træ én eller flere kulehoder inn på fortomsspissen før du knyter på flua. Slike kulehoder er laget av kobber, messing, bly og wolfram, og finnes i en rekke størrelser. Det mest praktiske er å ha med et lite utvalg mørke wolframhoder.
Stoppeknute
Hvis du - eller fisken - synes at et par slike kulehoder helt inne ved krokøyet ødelegger fluas silhuett, kan du træ dem inn på den tynne enden av fortommen før du knyter på fortomsspissen. Da stoppes de av kirurgknuten godt foran flua. Dette knepet kan du også bruke når du har fortynget fortommen med splitthagl.
Denne saken ble første gang publisert 11/09 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.