Havfiske
Brutale bataljer i Bengalbukta
Hoggene fra giant trevally er nesten ubeskrivelige. De må oppleves.
Andaman
<br/> <small> <a href="http://maps.google.com/?ie=UTF8&ll=13.304103,93.493652&spn=7.479019,4.394531&t=p&z=6&source=embed" style="color:#0000FF;text-align:left">Vis større kart</a> </small> </p> <ul> <li>Andamanøyene består av nesten 600 øyer.</li> <li>Ligger i Bengalbukta (Det indiske hav) mellom India og Burma/Thailand.</li> <li>Det er politisk underlagt India, som har åpnet for begrenset turisme de seinere årene.</li> <li>De fleste bor på hovedøya South Andaman nær hovedstaden Port Blair.</li> <li>På noen av småøyene i øygruppen lever det såkalt primitive stammer med innfødte.</li> <li>Noen av dem er uvennlige, og to fiskere som kom for nær en av øyene som det er forbudt å gå i land på, ble ifølge Sunday Telegraph drept av et regn med giftpiler bare en måned før vi dro nedover.</li> </ul> </div>
Nyttige nettadresser
Det fikk jeg heldigvis anledning til under en vanedannende popperfiske-ekspedisjon til big game-paradiset Andaman Island i fjor.
Tsunami og eksplosjon
Turen året før måtte utsettes på grunn av tsunamikatastrofen som rammet Sørøst-Asia som en våt knyttneve. Turen vår året etter holdt også på å gå i dass. Båten vi hadde booket, "Andaman Hooker", gikk nemlig i lufta noen måneder før avreise på grunn av en gasslekkasje. Heldigvis skjedde det mens båten lå til kai, og ikke ute på Invisible Banks eller et annet avsidesliggende sted, ellers hadde nok både mannskap og sportsfiskere blitt haimat.
Sportsfiskeglobetrotteren Tor Ola Dehli, som hadde påtatt seg den tunge oppgaven med å tilrettelegge turen, måtte derfor kaste seg rundt for å finne et alternativ. Det fant han hos Phuket-baserte "The Big Blues", som tok den to døgn lange turen over til Port Blair med den velutstyrte sportsfiskebåten "Blind Strike", som skulle være basen vår under den fem dager lange ekspedisjonen i Fantomets bakgård.
Etter en lang og strabasiøs reise, med bl.a. et ufrivillig døgn i Paris takket være et lite serviceinnstilt Air France, møtte vi til slutt superhyggelige Stefano Fiori og hans thailandske mannskap i hovedstaden Port Blair på South Andaman. Etter noen timer kunne vi endelig sette kursen mot første stoppested: Barren Island.
Barren Island
Barren Island er ei aktiv vulkanøy om lag 70 sjømil nordøst for hovedøya South Andaman. I farvannene rundt øya trives både marlin, tunfisk, sailfish, digre haier, stor grouper (korallabbor) og ikke minst GT - Giant Trevally.
Popperfiske etter stor GT, et fiske som får vårt hjemlige jerkbaitfiske etter gjedde til å framstå som en rusletur i parken, var et av turens store mål. Det andre var speedjigging etter yellowfin tuna - gulfinnet tunfisk. Tor Ola og resten av gjengen hadde vært borti mye tunfisk året før, men hadde kun berget én etter å ha lånt 50 lbs trollingutstyr av kapteinen. Nå var vi imidlertid rustet med tungt skyts for å temme de rusekåte råtassene.
Småheftig oppvarming
Popperfisket var bare for oppvarming å regne. Vi fikk flere GT-er, men ingen over 5-6 kg. For en som aldri har vært med på noe lignende før, var det imidlertid heftig nok. Selv disse småtassene ga skikkelig bra fight på utstyr beregnet på langt større fisk, og jeg må innrømme at jeg nærmest ble litt skremt av tanken på å kroke en på 30-40 kg...
Savnet tunfisk - fant hai
Jiggfisket etter tunfisk ble turens store nedtur. Vi fant rett og slett ikke fisken. Vi så dem jage i overflata en dag vi dorget rundt øya, men fant dem dessverre ikke igjen på de stedene vi ankret opp. Vi brukte også mye tid på bunnmeite, noe som ga flere store groupers, snappers og en rekke andre fargesprakende og tannbesatte arter. Da sola forsvant, gikk vi over til haifiske, og fikk en del reef sharks opptil rundt 70 kg.
Lavasprut ved midnatt
Barren Island er som tidligere nevnt ei aktiv vulkanøy, men den hadde ikke hatt utbrudd siden begynnelsen av 90-tallet. Det neste utbruddet skulle imidlertid komme i mars 2006. Det røyk heftig fra vulkanen da vi kom, og den siste natta sto lavaspruten plutselig i været. Ettersom vi lå ankret opp om lag 50 meter fra land, hadde vi orkesterplass til et av naturens heftigste skuespill. Vinden snudde flere ganger i løpet av natta, og da var det bare å heve anker og flytte seg til et nytt sted før båten ble fullstendig dekket av et tykt lag med svart aske.
Kroket Marlin
Neste stoppested var Invisible Banks, og popperfiske etter GT i XXL-format. Under overfarten fikk vi en black marlin over en drop off på 1000 meter. Vi kjørte "halvtimesvakter", og et kvarter etter at jeg hadde gått av vakt var heldiggrisen Helge i gang med å temme en babymarlin på rundt 70 kg. Uheldigvis satt kroken i øyet på fisken, og tross iherdige forsøk fra mannskapet på å gjenutsette fisken, måtte den til slutt avlives. Men aldri så galt at det ikke er godt for noe. Capt. Morgan skar opp fisken i tynne strimler og saltet og tørket dem på dekk, så familien hans ble sikkert glad da han kom hjem.
Popperfisket på Invisible Banks blåste uheldigvis bort. Med skumpisket overflate var det umulig å spotte jagende fisk. Løsningen ble å konsentrere fisket rundt et skjær, den eneste synlige strukturen i sjømils omkrets. Det ga resultater. Både Helge og jeg fikk hver vår store GT, selv om de var for yngel å regne i forhold til kjempen på 32 kg som ble tatt av en på gruppa etter oss.
Denne saken ble første gang publisert 16/05 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.