Norgessykkel som får toppscore

Selv om den har vært på markedet siden høsten 2001, har vi et veldig godt forhold til VFR VTEC. Den latinske linjeføringen, den sportslige komforten og den herlige V-4-motoren. Alt dette er ingredienser som bidrar til at VFR er en av verdens beste sportstourere.

Ytelse

VFR 800 VTEC er en av verdens mest avanserte motorsykler. Det patenterte VTEC-systemet sørger for at to ventiler på hver sylinder er i funksjon på lavt og middels turtall. Når nåla nærmer seg 7.000, trår ytterligere to ventiler til og sørger for optimal fylling av sylindrene. I motsetning til de temmelig "hårete" bilmotorene med tilsvarende system, hevder Honda at hensikten med MC-versjonen er å bedre mellomregisteret - uten at det går ut over turtallsviljen. Likevel liker VTEC-motoren å bli jaget. Når man smir, utviser den vilje og livlighet som ikke ligger tilbake for rene R-motorer. Samtidig har den en avstressende gange som gir fornemmelsen av at turtallet er lavere enn det egentlig er. Hondas avanserte V-firer har fine kvaliteter - både under sportslige og makelige forhold. Etter vår mening, er den en av de beste motorsykkelmotorene som noensinne er laget.

Funksjonalitet

V-firerens laid-back-karakter bidrar i stor grad til at turkjøringen blir avstressende. Motoren har også et bra drag i mellomregisteret, slik at føreren ikke behøver å gire i tide og utide. Skal vi være pirkete, går det på effektutfoldelsen når hele ventilensemblet trår til. Ved 7.000 omdreininger skjer det en markert effektøkning. Selv om Honda har forsøkt å myke opp forvandlingen, er den fremdeles merkbar. Enkelte vil antageligvis føle at den er litt for markert, men vi har sansen.

Kjøreegenskaper

Vi, som liker å bedrive det vi kaller sportslig kjøring, har det veldig bra på VFR. Sittestillingen, med tilbakeflyttede fothvilere, gir ypperlig ergonomi og nærkontakt med kjøretøyet. God stabilitet, presis tilbakemelding og fjæring som bearbeider underlaget med følsomhet, bidrar til at vi opplever VFR som en fryd på svingete asfalt. Den er en av sportstouringsklassens mest sportslige modeller - om ikke den sportsligste.

Komfort

Imponerende nok, lider ikke komforten i særlig grad under sportsegenskapene. VFR er en bekvem motorsykkel. Det eneste vi savner, er varmehåndtak. I vårt vinterlige klima, er dette et must på en tursykkel. Honda tilbyr det som ekstrautstyr, men vi mener det burde vært standard. Det finnes sportstourere med mer oppreist ergonomi som føles enda mer bekvemme, men trives man med den sportslige karakteren, lever man komfortabelt med VFR.

Førermiljø

Honda har klart det kunststykket å lage et særdeles innholdsrikt instrumentpanel, som oppå det hele gir et sporty inntrykk. Den store, sentralt plasserte turtelleren er flankert av instrumenter som gir mye informasjon. Lyden, fra de høyt plasserte pottene, har også fortjent omtale. Under 7.000 omdreininger, avgir de en dempet, avstressende V-lyd. Ved 7.000, når alle ventilene finner det opportunt å bli med på moroa, endrer lyden seg til et markert snerr som påkaller førerens gassiver. Slikt varmer sjela.

VFR er rett og slett en av de triveligste syklene vi noensinne har vært borti!

Plass

Passasjeren har det helt greit, men den som har tenkt å kjøre mye med noen bak, bør se seg om etter noe annet. Vesker og annen turutrustning, gjør seg heller ikke bra på et designsmykke som dette. Det finnes mange, styggere sykler som kler vesker bedre...

Økonomi

Tross avansert teknikk, er VFR en veldig pålitelig sykkel. Siden førsteutgaven ble lansert, i 1985, har VFR blitt et begrep, hva driftssikkerhet og pålitelighet angår. VTEC-utgaven er intet unntak. Høyt utstyrsnivå og god annenhåndsverdi er også momenter som trekker opp. Vi kunne trukket poeng for relativt høye servicekostnader, men gjør det ikke. Verkstedbesøkene begrenser seg nemlig til et minimum.

Denne saken ble første gang publisert 23/06 2008, og sist oppdatert 24/06 2017.