SKIKKELIG HØY

BMW har tre én-sylindrede enduromodeller på programmet. Selv om den chassismessige grunnkonstruksjonen er lik på alle tre, har BMW peilet dem inn på hvert sitt bruksområde. Den mest gateorienterte, X-moto, er en tøff supermotard med 17-toms asfaltdekk. Den mest kompromissløse terrengsykkelen er 650 X-challenge. En modell beregnet på krevende øvelser i tøft terreng. Med bakkeklaring som nærmer seg halvmeteren, og fjærvandring som får et solid vindfall til å føles som en liten pukkstein, ruver den godt. Den er høyere enn det meste.

Ytelse

På papiret virker ikke BMW's effektuttak på 50 hester allverdens, men det er forskjell på teori og praksis. I hvert fall for X-challenges vedkommende. Den én-sylindrede motoren er både kjapp og livlig. Faktisk er den blant de livligste singlene vi har vært borti. På første gir sparker den elegant opp forhjulet. I motorveifart har den drag nok til effektive forbikjøringer på høygir. Vi overdriver ikke når vi sier at det er en av markedets fineste singler.

Funksjonalitet

Tross gode fartsressurser og livlig karakter, går den én-sylindrede BMW-motoren veldig mykt. Følgelig ødelegger den ikke turtilværelsen med plagsomme vibrasjoner. Smidig er den også. Den trekker rent, omtrent fra tomgang. I det hele tatt opplever vi BMW's single som en svært brukervennlig motor. Et optimalt kompromiss mellom bruk og fornøyelse.

Kjøreegenskaper

Selv om X-challenge er forholdsvis tung, sammenliknet med mellom- og syd-europeiske artsfrender, har den gode egenskaper på røft underlag. Vi tok riktignok ikke sjansen på å begi oss ut på verdens verste terreng, men underlaget var til tider veldig tøft. Vi styrte sykkelen med gassen og følte at vi hadde full kontroll. På asfalt har den bedre egenskaper enn enduromaskiner flest. Den myke fjæringa bearbeider underlaget med sensibel presisjon. De grovmønstrede dekkene er også stabile på asfalt. Det skal imidlertid nevnes at gaffelen dykker svært mye under oppbremsing, men det er et kjent fenomen på offroadere.

Komfort

Selv om kontinentale motorsykkelturister gjerne benytter enduromaskiner til feriemessige ekspedisjoner til Nordkapp, betyr ikke det at slike sykler er veldig bekvemme. Snarere mistenker vi nevnte motorsykler for å tro st det trengs grovmønstret soliditet for å komme seg til det de tror er arktiske strøk. X-challenge er heller ikke noen utpreget tursykkel, men den er litt mer bekvem enn enduroer flest. Dessuten er motoren myk og sterk, hvilket bidrar til bekvemmelighetene. I byen derimot, slet vi med setehøyden. Den er rett og slett ekstrem. Selvsagt vet vi at det er snakk om en enduro, og enduroer må gjerne være høye, men det får være grenser. I hvert fall på en enduro som også skal funke på asfalt. For å si det litt stygt, er ikke X-challenge å anbefale til førere under 180.

Førermiljø

Bortsett fra høyt sete og blinklysbryter som ikke er helt vellykket plassert, funker X-challenge greit. Den føles robust, myk og bekvem. Den takler de fleste utfordringer den blir utsatt for. Skulle vi kjøpt en enduro for daglig allroundkjøring, vet vi at vi ville hatt det ålreit på X-challenge.

Plass

I den grad man kan påberope enduroer å ha god plass og fine passasjeregenskaper, er X-challenge bedre enn snitten. Mye bedre- faktisk. I sedvanlig stil, har BMW ofret stor omtanke for velværet til den eller de som befinner seg i sadelen.

Økonomi

X-challenge er på en grei snitt, hva økonomi angår. Prisen ligger litt i overkant av konkurrentene og forbruket er litt under. Vi skulle også tro at tankemblemet bidrar til mindre verdiforringelse enn tilsvarende sykler.

Denne saken ble første gang publisert 20/06 2008, og sist oppdatert 25/06 2017.