Bybobil
Derfor bør du velge bybobil fremfor bobil
Bybobilen har fordeler flere steder enn i byene.
Hva er en bybobil? Jo, det er en varebil som er innredet som en bobil. Mens en vanlig bobil har en spesialbygget boenhet koblet til et chassis (som regel Fiat, Ford eller Mercedes).
Bybobilen har det samme som vanlige bobiler - sittegruppe, seng, kjøkken og toalett/bad. Men bybobilen er smalere, og som regel (men ikke alltid) kortere.
Hvordan bybobilen har fått sin betegnelse vet vi ikke. Men upresis er den. Selvsagt vil en innredet varebil med bredde på 2,05 meter være enklere å manøvrere gjennom smale by,gater enn en breial rugg som er 2,30 meter over skuldrene. Men denne fordelen gjelder selvsagt også på smale veier i grisgrendte strøk.
For egen del har vi hatt en 6,30 meter lang alkovebil i tre år, før vi gikk over til en delintegrert syvmeter. Bybobilene er ganske så ukjent terreng. På tide å prøve en!
Hvordan er plassen? Trangt, sikkert. For trangt? Hvordan er det å sove der? Hvordan er en slik bil å kjøre, og hvordan er den å håndtere på smale veier?
Spørsmålene er mange, vi trenger svar. Så vi drar til Sola Bobil, som er importør av landets suverent mestselgende bybobilmerke for tiden - Pössl. Der møter vi daglig leder Amund Nylund, som kan skryte av at Pössl i 2015 ble Norges tiende mest solgte bobilmerke. Det er unikt at en bybobil hevder seg såpass godt i konkurranse med de langt vanligere bobilene, og kanskje også et uttrykk for en trend der stadig flere søker bobiler som er enkle å håndtere.
Vi låner en Pössl 2 Win R et par dager. En 5,99 meter kort bybobil, 2,05 meter bred, på Fiat Ducato-chassis. Motoren yter 150 hk, og Comfort-mat Derfor bør du velge bybobil fremfor bobilic-girkassen er av typen elektronisk styrt manuell. En girskiftløsning med tilhengere og motstandere.
Vi klarer aldri å bli helt fortrolig med å ha den i automatmodus, men å bruke den i manuell modus, ved å vippe spaken opp/ned etter som, fungerer for vår del veldig bra.
På smale veier
Ferden starter på fine asfaltveier gjennom øvre strøk av Jæren, der vindmøller er blitt snurrende blikkfang i en ellers flott buffer-natur mellom paddeflate kyst-Jæren og Ryfylke med sine imponerende fjell og daler.
Planen er å ende opp i Frafjord, på grensa til Ryfylke. Så på veien opp mot Sirdalen og Suleskar svinger vi av dit, og får snart øye på et skilt som vekker vår interesse: "Månafossen".
Veien dit er asfaltert, men blir gradvis smalere. Til slutt så smal at to personbiler sliter med å passere hverandre. "Hvordan ville det vært med min egen bobil her?", funderer jeg.
Antageligvis ville jeg ha vegret meg, og kanskje droppet Månafossen. Noe som hadde vært dumt, siden den med sine nitti meter fritt fall er Rogalands høyeste foss. I tillegg er den svært så spektakulær, kan jeg fastslå, etter å ha klamret meg til noen meter kjetting oppover mot utsiktspunktet.
Parkeringsplassen på Eikeskog, der veien slutter og den korte klatreturen til Månafossen starter, er stor og vid og utstyrt med steinbord og gruer. Jeg koker meg en kopp kaffe til akkopagnement fra elvebruset, og fastslår at jeg så langt liker meg svært så godt i bybobilen.
Den er smidig og lettkjørt, og mer anonym enn en vanlig bobil. Ingen andre bobilister vinker, siden de i farta antar at jeg er på vei for å fikse et rør, eller kanskje flislegge et bad. Jeg glir også mer sømløst inn i den vanlige trafikken, uten å gi andre trafikanter hjerteflimmer og en uimotståelig trang til hasardiøse forbikjøringer.
Og så er det døra, da. Skyvedøra, med "soft close"-systemet som sørger for at den alltid er ordentlig stengt ved kjøring. I åpnet tilstand bidrar den til en luftighet en diger helintegrert bobil trenger slideouts for å matche. Det er virkelig noe eget ved å være nesten ute mens man faktisk er inne.
Spesiell baderomsløsning
Kaffepauser tar dessverre slutt. Panseret vendes, Frafjord Hytteutleie neste. Her har de nemlig ikke bare rorbuer til utleie, men også oppstillingsplasser med strøm til seksten bobiler. Og plassene er bare et fiskestangkast unna enden av Lysefjorden, intimt og idyllisk.
Straks før vi er fremme passerer vi Frafjord Spa, der Reidun Njå Frafjord tar oss i mot. Her går det i hud- og kroppspleie, og selvsagt kan bobilturister bestille seg litt spaterapi om de skulle rulle forbi. Det kan jo kanskje behøves en gang i blant, siden ikke alle bobilmadrasser holder Hästen-nivå.
Vi slår oss til for natta, og tar en nærmere titt på Pössl 2Win R. Seks meter lang har den i prinsippet alt jeg trenger. Tverrstilt dobbeltseng bak, kjøkken med to bluss (nok til å lage masse god mat), sittegruppe og Pössl's spesielle baderomsløsning, der dusjen befinner seg i midtgangen mellom sittegruppe og seng, men fungerer som en del av gulvet når den ikke er i bruk.
Selvsagt er her færre skuffer og skap enn i en vanlig bobil, og bagasjerom/garasje er erstattet av rommet under sengen.
Det første betyr at du må tenke nøyere gjennom hva du drar med deg på tur. Det andre er neppe en ulempe. Store dobbeltdører bak gir superenkel tilgang til rælet som er funnet verdig en plass i bybobilen.
Bybobil vs bobil
Så - kunne jeg tenkt meg å skifte fra vanlig bobil til bybobil? Det er absolutt et reelt alternativ. I mange år bodde jeg i borettslag med begrensede p-muligheter. Og fortsatt er det slik at vi sjelden er flere enn to på tur, og uansett tilbringer relativt liten tid i bobilen. Og vi har ofte fjell og nasjonalparker med smale grusveier som mål for våre turer. Dessuten kan vi ved hjelp av markise og/eller fortelt uansett skape et ekstra "rom" ved behov.
Vinteregenskapene til bybobiler flest er så ymse. Greie å kjøre. Og lite innendørs volum gir raskere oppvarming. Men de store dørene sørger også for at varmen raser ut når de åpnes. Bakdørene slipper inn mer kulde enn hva du kanskje ville like en iskald natt. Det er også forskjell på hvor godt produsentene isolerer sine bybobiler.
Uansett - for min del er det sengplassene som er mest avgjørende. En eneste dobbeltseng holder ikke for min del, siden jeg av og til er på tur med en halvvoksen datter, og helst vil slippe å bygge sittegruppen om til seng.
Men nå er det begynt å komme nye sengeløsninger i bybobiler, blant annet i form av forhøyede tak kombinert med dobbeltseng i to høyder, dobbeltseng pluss senkeseng eller andre typer utbyggbare taksenger.
Det blir altså stadig færre argumenter for å unngå bybobilen. Men den vil selvsagt alltid være trangere enn den vanlige bobilen. Det blir litt som "hytte mot hus".
Andres erfaringer
En ting finner jeg jo ikke ut av på denne turen, og det er hvordan det er å være to eller flere i en bybobil. Men denne erfaringen har mange andre. Disse sitatene er hentet fra vår Facebook-side Vi Menn Bobil og Facebook-gruppa Alt om Bybobil.
"Har mange års erfaring med disse bilene. Har i dag en Peugeot Boxer - egendesignet, da vi reiser med tre store vorsteh-hunder. Vært fire uker på loffen i Norges land i disse dager; helt topp. 4400 km totalt, 0.89 l pr mil. Bruker bilen hele året, til alt!" (Venke Gulli)
"Tre år, 56 000 km, litt over 200 netter, helårsbruk. Litt trangere enn forrige bil (2.3 x 7.39m), krever litt mer disiplin og planlegging, men nå tenker vi ikke over det lenger. Bredden gjør bilen mye enklere å håndtere på smale veier. Skyvedøren gir panoramautsikt på fine dager, men gir samtidig kulderas på kalde dager. Større sikkerhet i metallbur enn i plastbur. Stor variasjon i isoleringen av kassevogner, feks mm-tykkelse, metode, isoleringen av innertak eller ikke, type vindu som brukes osv." (Christian Steen)
"Gikk fra alkovebil på nesten åtte meter til bybobil på 6,36 meter. Lettere å kjøre på smale grusveger og bruer på skog og fjellturer, der vi jakter og fisker, eller går på ski. Stålkarosseri tåler mer enn plast/aluminium. Veldig praktisk å bruke som bil eller som bobil. Bybobiler har to store nødutganger, bakdør og sidedør. Mye lettere å bruke den anonymt ved parkering, og eventuell overnatting i byer og ved kjøpesentre. Er glad for å slippe den omtalte hilse-plikten nå. Løser plassproblem ved å bruke henger med plastlokk over. Selvfølgelig litt trangere, men vi visste det før kjøpet, så vi tar bare med det vi kan. Vi bruker bybobil hele året; like mye på fricamping som på campingplasser." (Leif Nilsen)
"Starta med alkovebil som jeg hadde fire år, og var godt fornøyd med det. Skifta til bybobil nå i vår. Tanken bak var at jeg allikevel burde bytte bil, og at en bybobil ville være stor nok for meg, som stort sett reiser alene. Fordelene er lavere drivstofforbruk, den er adskillig lettere å manøvrere og i tillegg er det enklere å parkere. Jeg bruker også denne som vanlig "personbil", det går helt fint. Ja, det går litt utover tumleplassen - men jeg reiser jo ikke på tur for å sitte i bilen. Med markise og uterom er det plass nok, selv på lengre turer." (Kari Åshild Vollan)
"Har min første bobil etter noen år med diverse C-klasse-biler. Bor i Kristiansund og sparer mye på ferger, lett å kjøre og parkere i byer, billigere bomavgifter, stor nok til å ha et komfortabelt turliv. Tar liten plass på gården hjemme, enklere å vaske og polere. Har handicapbevis og mange plasser reservert for oss er store nok til bymobilen." (Rolf Nergaard)
"Har vår tredje bobil nå. Startet med en ordinær seksmeters av litt eldre årgang for å teste ut bobilkonseptet. Kjøpte ny halvintegrert 7-metring i 2013. Var svært godt godt fornøyd med den; god plass til to voksne og bikkja. Gikk for en ny Adria bybobil på seks meter i år. Grunnen til dette er framkommelighet på fjellveier og bomveier. Vi går mye i fjellet. Bilen er mer lettkjørt, enklere å parkere. Dessuten er den mer anonym i "terrenget". Ikke alle som oppfatter dette som en bobil der vi overnatter.. Er selvsagt mye mindre plass. Byttet til mindre gassgrill (Cobb som får plass i gasskapet). Tenker litt mer over hva vi tar med oss på tur. (Dag Søvik)
"Hadde en Bürstner på 7,44 meter. Flott bil, men fant ut at en bybobil kunne være akkurat passe for to mennesker og en liten hund. Kjøpte en Carthago Malibu 640 LE før påske i år. Nå har vi vært på vår første lengre tur med Malibuen. Kjempefornøyd. Hva skal vi to med all den plassen? Det som føles mindre er kjøkken og bad, men hvor mye tid tilbringer vi der? Vi reiser jo etter yr.no og da sitter vi ute." (Bjørn Martinsen)
Denne saken ble første gang publisert 30/01 2016, og sist oppdatert 02/05 2017.