KOMMENTAR:

Har disse egentlig noe til felles?

Et campingliv i endring splitter caravanistene - to foreninger slåss om bobileierne.

Pluss ikon
Sist oppdatert

«Vi kunne godt tenke oss at de to foreningene ble slått sammen.»

Ordene falt nærmest som et sukk i sluttfasen av vårt møte med Norsk Bobil og Caravan Club. Årsaken til ordene er åpenbar. Når to organisasjoner baserer sin eksistens på å representere en og samme gruppe, kan det fort virke splittende; særlig hvis de er noenlunde jevnstore (i personbilverdenen er NAF svært mye større enn KNA og MA). Og – ikke minst – overfor politiske myndigheter er kanskje én samlet organisasjon sterkere enn to internt konkurrerende?

Men hvorfor er det slik at vi har to interesseorganisasjoner i et lite land med rundt 40 000 bobileiere? Svaret ligger i utviklingen av camping-Norge. Fra å være en nasjon av telt- og campingvognbrukere, har vi fått en stadig økende skare av bobilister.

Særlig de senere år har salget av bobiler økt kraftig, og er nå større enn salget av campingvogner. Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at det ut mai i år var solgt 1233 bobiler og 1082 campingvogner. De tilsvarende tallene for i fjor var 1346 og 1367. Knepen «seier» til campingvognene i fjor altså, mens de i år ligger klart etter.

Vi har ingen oversikt over hvor mange av campingvognene som representerer såkalte fastliggere på campingplasser. Men at det er et stort antall er hevet over tvil. Og hva disse kombinasjonene av campingvogner og spikertelt/termotelt/fortelt angår, snakker vi i realiteten om hytter. Det er lett å forstå at reisende i bobiler ikke føler at de har særlig mye til felles med denne gruppen.

I enkelte spørsmål er det også lett å se at bobil- og campingvogneiere kan ha potensielt motstridende interesser, som for eksempel når campingvognene ønsker tilgang til bobilparkeringene nær byene. På den andre siden er det jo også åpenbart at det finnes sammenfallende interesser. Brannsikkerhet på campingplasser, for eksempel.

Og så er det jo slik at vi også har en gruppe som reiser rundt med campingvogner. Denne gruppen har utvilsomt ganske mange felles behov og interesser med bobileierne.

PÅ FARTA: De fleste bobilister er mye på farta, og fricamping er populært. FOTO: Geir Svardal
PÅ FARTA: De fleste bobilister er mye på farta, og fricamping er populært. FOTO: Geir Svardal

Bobil og/eller campingvogn

Hvordan er det ute i Europa? I Tyskland er bobileierne organisert både i fellesorganisasjoner for caravanister (som f. eks. Deutscher Camping-Club) og i organisasjoner kun forbeholdt bobileiere (f.eks. Euro Motorhome Club).

Norsk Bobilforening

Norsk Bobilforening er Nordens største rene bobilforening, og ble stiftet i 1984 (da under navnet Norsk Campingbilforening). Foreningen skulle hjelpe medlemmene med reisetips og kunnskap om campingbilen, og dessuten arrangere treff. I mange år var medlemstallet beskjedent, men i de senere år har NB vokst til å bli en stor bobilforening med cirka 11 000 medlemmer. Disse tilbys diverse rabatter på utstyr, forsikring, drivstoff etc., og foreningen jobber spesielt aktivt med å få bygget flere oppstillingplasser for bobiler. NB jobber også mot myndighetene, men har ikke en like tydelig agenda her som konkurrenten NBCC. Kanskje mer enn noe annet preges NB av en sterk sosial profil. Hovedkontoret ligger i Fredrikstad, og nettadressen er bobilforeningen.no.

I vårt nærmeste naboland, Sverige, dominerer Caravan Club, som er en diger interesseorganisasjon (40 000 medlemmer) både for bobiler og campingvogner. I Danmark er langt de fleste bobileiere organisert i rene bobilorganisasjoner, hvorav Dansk Autocamper Forening er den største.

Campinglivet er uansett i endring. Og det er flere enn interesseorganisasjoner som må ta beslutninger rundt dette med campingvogn versus bobil. Magasiner, for eksempel. Vi Menn har valgt å skrive kun om bobiler (Vi Menn Bobil).

Vi er langt i fra alene om det. I Sverige finnes for eksempel magasinet «Husbilen». Men så har du også magasinene «Husbil & Husvagn», samt vårt eget søstermagasin «Husvagn & Camping». I England finner vi magasinet bobil-magasinet «Practical Motorhome», i Tyskland «Reisemobile» - samt magasiner som omtaler både bobiler og campingvogner.

Hva så med messer? Der finner vi stort sett en salig blanding av bobiler og campingvogner, som for eksempel på verdens største caravanmesse, Caravan Salon Düsseldorf.

Uenighet

Men hva mener bobilfolket selv? Vi la ut en melding på Facebook-siden Bobilgruppa samt på Bobilverden, som i skrivende stund har nesten 15 000 «likes», og er en viktig sosial møteplass for bobilfolk på nettet.

Ikke uventet var tilbakemeldingene delte. Noen eksempler:

FASTLIGGERE: De fleste campingvognene i Norge er såkalte fastliggere på campingplasser, og er ikke å finne på veien. FOTO: Geir Svardal
FASTLIGGERE: De fleste campingvognene i Norge er såkalte fastliggere på campingplasser, og er ikke å finne på veien. FOTO: Geir Svardal

 

Norsk Bobil og Caravan Club

NBCC ble stiftet i 1960, da for å ivareta campingvogneieres interesser. Men i dag taler foreningen også bobileiernes sak, uten at den vil oppgi nøyaktig hvor mange av de rundt 20 000 medlemmene som er i den kategorien. Men NBCC har uten tvil mistet bobileiere til NB, og for å markere at foreningen også er for dem ble navnet nylig endret fra Norsk Caravan Club til Norsk Bobil og Caravan Club. NBCC mener at bobil- og campingvogneiere har de samme interessene, men til dels forskjellige behov. NBCC tilbyr medlemmene mye av det samme som NB, men har ikke en like tydelig sosial profil. Derimot har foreningen større tradisjoner for å jobbe mot det politiske miljøet enn NB, og profilerer seg også deretter. Hovedkontoret ligger i Sørumsand, og nettadressen er caravanklubben.no.

«Fra diverse diskusjonsgrupper har jeg inntrykk av at en del caravanister hater bobiler som pesten, og har ingen forståelse for at vi har forskjellige interesser på en del områder. Vi byttet i år fra NCC til Bobilforeningen, nettopp fordi vi ikke føler at caravanistene snakker vår sak.»

«Helt klart at disse bør være under en og samme klubb. Den yngre generasjonen er jo som oftest avkom etter den eldre generasjonen som hadde vogn, og som nå følger trenden med å prøve bobil. De som eier campingvogner/ bobiler har som oftest samme interessene, så i framtiden bør det bli én klubb for alle.»

Eksemplene er representative for tilbakemeldingene vi fikk. Noen mener at bobil- og campingvogneiere ikke hører sammen i en og samme interesseorganisasjon. Andre mener det motsatte. Og enkelte signaliserer at en fusjon mellom de to organisasjonene ville være det beste for alle som er involvert i camping.

For bobileierne handler det uansett om å ha en interesseorganisasjon som – i tillegg til det sosiale aspektet – kan påvirke beslutningsprosesser, og best mulig tale medlemmenes sak overfor myndigheter og politikere sentralt så vel som lokalt, samt overfor bobilbransje og turistnæring.

Da handler det om å ha muskler, kontakter og gjennomslagskraft, for eksempel gjennom utredningsvirksomhet og lobbyisme.

Hvilken av våre to organisasjoner som i fremtiden er best egnet til å bedre vilkårene for norske bobileiere skal vi ikke mene noe om her og nå; enn så lenge er vi medlemmer i begge.

Men det er uansett å håpe at to konkurrerende organisasjoner ikke splitter bobil-Norge på en måte som i verste fall reduserer medlemmenes muligheter til å påvirke sin egen fremtid.

Denne saken ble første gang publisert 25/11 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.

Les også