Prøvekjørt: Porsche Boxster GTS
Kraftigere, raskere og litt finere
En utmerket roadster blir kraftigere, raskere og litt finere.
En klar, blå sommermorgen i tyske Schwarzwald. En jevn veibane slynger seg oppover gjennom kjølige og mørke skogsområder mot et duggfriskt landskap med lukten av nyslått gress i brisen.
Veiene er tomme, og vi befinner oss i en skinnende, ny versjon av en av historiens aller beste roadstere.
Tyskerne har, som Die Mannschaft, tatt en ny seier.
- De bare gjør ting bedre enn vi klarer i England, eller hva? sier jeg til fotograf Lipman.
- Hvorfor er ikke Tyskland sjefen for alt mulig? fortsetter jeg.
Fotograf Lipman kremter stille og hever et øyebryn. Jeg drar det nok for langt. Men ærlig talt: Skulle du overlate framtiden for biler til noe land på planeten, ville det vært Tyskland, ikke sant?
Deutschland - med sine fornuftige fartsgrenser - eller mangel på sådan, sitt landskap, sin schweinshaxe, sin utmerkede ølproduksjon, sin orden og ryddighet og sine irriterende gode biler.
Ingen GT2-versjon
Dette er den raskeste utgaven av Porsches «baby» noensinne.
Men GTS er ikke Boxsterens svar på 911s GT3, GT2 eller Turbo. Nei, dette er en mer forsiktig trimming av Boxster S, hvor bilens 3,4-liters boxer-sekser er trimmet opp med bare 15 hester og litt dreiemoment, til 330 hk og 370 Nm.
Tekniske data
Motor: 3426 ccm 6-syl boxer
Drift: Bakhjulsdrift
HK: 330
Dreiemoment 370 Nm
Oppgitt forbruk: 0,82 l/mil
CO2-utslipp: 190 g/km
0-100 km/t: 4,9 sek
Toppfart 281 km/t
Vekt: 1320 kg
Pris: Fra ca 1 060 000 kroner
(Dataene gjelder med Porsche Doppelkupplung (PDK))
Chassiset til GTS er senket med 10 mm, og forsynt med det meste av det som vanligvis er ekstrautstyr innen Porsches kunnskap om traction. Den har også mye GTS-stæsj og et nytt sett med 20-tommers hjul lånt fra storebroren 911. Og det er alt.
Dersom du skulle være en råbarket fyr som inhalerer bensin og har store mengder dekkrøyk i blodårene, ville du kanskje synes at dette er en slags halvgjort jobb fra Porsches side.
Men jeg er ikke så sikker på at det er sånn.
Som en fiskesuppe
For dersom du er en like entusiastisk kokk som jeg er, vil du kjenne til konseptet om Den Uendelige Spiralen for Smaksødeleggelse. Slik fungerer den: Du nærmer deg slutten på kokkeleringen av en fiskesuppe. Du smaker på den gode suppa, og du mener at den kanskje trenger litt mer salt. Så du tilsetter det, og når du smaker igjen, tenker du at hmm, den ble litt for salt. Så kanskje litt sitron ville balansere tingene. Så du presser i en halv sitron. Og når du smaker igjen, og så tenker du at hmm, nå smaker det bare sitron. Kanskje litt mer salt ville ordne sakene? Og vips, så har du utrolig salt sitronsaft som ikke smaker fiskesuppe.
Dette var det jeg fryktet da jeg først hørte ryktene om denne raskere og hardere Boxsteren. For den vanlige Boxster S er så herlig velbalansert på alle måter - kjøring, motor, egenskaper - i en så vakker harmoni at ethvert forsøk på å gjøre den mer sportslig ville velte alt.
Finnes knapt en mer intuitiv bil
Men GTS føles heldigvis fremdeles som en Boxster. Den kjører fremdeles svært godt, styrer progressivt, og tar svinger med hensynsløs enkelhet.
Jeg tror knapt at det finnes en mer intuitiv bil i dag. Du trenger ikke prøve om det finnes mer grep foran eller bak. Du må ikke mestre over- eller understyring. Du bare svinger, bilen følger kommando til punkt og prikke og følger den kurven som du alltid burde tatt.
Du kan utvilsomt lokke den inn i sprø sidesladder. Men på offentlig vei - selv på veier som er så spektakulært svingete som disse - er du nødt til å ha en unevnelig fart for å få Boxsteren ut av balanse. Så ekstraordinært høye er grensene dens.
Litt skarpere i kantene
Så føles en GTS raskere enn en standard Boxster? Ikke egentlig.
Kraftøkningen er jo ikke på mer enn fem prosent. Kanskje den er litt mer vital opp mot toppen av omdreiningene. Hvis jeg var en av dem som forsto den intrikate teknikken bak variabel kamakselkontroll, ville jeg sagt at Porsche har hentet de ekstra hestene her.
Sammenlignet med nyere og smartere generasjoner av bensinturboer, føles boxer-sekseren litt slakk på lave turtall, og kommer bare opp i full effekt etter 5000 o/min. Men dette er jo bare en invitasjon til å dra Boxsteren opp til grensen på 7800 o/min, og dykke ned i den superbe lyden som kommer fra den spesiallagde eksosen.
Uansett er poenget som følger: GTS føles ikke som en fundamentalt forskjellig bil fra Boxster S - den er bare bitte lite grann skarpere i kantene.
Hvorfor ikke mer krefter?
Men noen vil naturligvis ha mer. Dersom vi antar at Porsche er litt bedre til å lage biler enn jeg er til å lage fiskesuppe, og klarer å unngå Den Uendelige Spiralen for Smaksødeleggelse, er det interessant å lure på hvorfor de ikke gikk litt lengre da de dro fram Boxster GTS.
For det er jo ikke slik at karosseriet ikke kan takle det: Selv uten noen spesielle fjæringsopplegg føles Boxsteren i stand til å fikse enda 100 hester. Og det enkelt.
Jeg mistenker at Porsches konservative kurs kommer av problemet som har plaget Boxster og Cayman helt fra starten: De trår på tærne til storebroren 911.
Tenk på dette: Boxster GTS er 300 000 kroner billigere enn en grunnversjon av 911 Carrera Cabriolet, men har bare 25 hester og 22 Nm dreiemoment mindre. Og tiden fra null til 100 er også et tidels sekund raskere.
Jeg ville valgt en Boxster GTS dersom jeg skulle velge mellom 911 og den. For dette er den beste roadsteren. En Boxster med litt mer: Hva kan vi mislike med det? Verdensherredømme neste.
DOMMEN:
Ikke den billigste Boxsteren, men muligens den beste. Og dermed muligens den beste roadsteren som finnes der ute.
RIVALEN:
Jaguar F-Type V6 - Litt kraftigere, litt dyrere, og litt mindre bra i svingene.
Les også:
Dette er redaksjonens beste Porsche 911-øyeblikk
Denne Porsche-stasjonsvogna kan du bare drømme om
Drømmebruktbil: Porsche 928 S4
Denne saken ble første gang publisert 04/08 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.