Test: Pickup
Tøffingene takler det meste
Skal du ha en bil som kan brukes til røffe, praktiske oppgaver i jobb og privat? Da kommer du ikke utenom en av våre tre pickuper.
Hump, rist, skump. Oh yes, nå er det pickup-test igjen. Og jeg er ikke på tur langt inne i skogen den grønne, det holder med et par telehiv i vårløsningen, så får du kjapt omarrangert innvollene mellom stive aksler og bladfjærer.
Så var det heller aldri meningen at en pickup skal tilfredsstille sarte motorjournalist-rumper som bare føler seg vel når ujevnhetene absorberes av en luftfjæring, som regel i en bil som bikker millionen. Her er det bare å rekalibrere endestykket fra finbukse med press, til overall i signalfarge.
For pickup i Norge er nesten det samme som yrkesbil. Da vi plukket ut våre tre pickupmodeller til test, var det salgsstatistikken som gjorde utslaget. Her er det Toyota Hilux og VW Amarok som skiller seg klart ut i tet med 1047 og 1033 registrerte biler, mens Isuzu D-Max fant 684 nye eiere i 2013.
Det varierer litt fra modell til modell, men for våre biler står næringssalget for mellom 80-90 % av de totale registreringene.
Greit multiverktøy
Så betyr ikke det at bilene nødvendigvis bare blir brukt til jobbrelatert virksomhet. For mange mindre bedrifter eller enmannsvirksomheter er en pickup et veldig greit multiverktøy.
Du ser neppe så mange pickup-kunder i Bygdøy Allé, men jo lenger unna byen du kommer, trer pickupens styrker fram. Når hjulsporene blir dype, det står en hest eller to i stallen, eller du skal opp i fjellet med materialer til skigarden. Da virker det praktisk å la familiebilen stå igjen på tunet til handletur eller skoletransport.
Legenden Hilux
Toyota Hilux er grand old man i dette selskapet. Den første modellen kom i 1968, men det er fra 80-tallets 3. generasjon og fremover til dagens 7. generasjon vi kjenner Hilux i norsk sammenheng.
Det er ikke til å komme unna at det dukker opp en del 3. verden-bilder på netthinnen når du tenker Hilux; enten det er et usannsynlig antall usikrede passasjerer på lasteplanet, eller med maskingevær på stativ i Afghanistan, Libya eller Syria.
Vi kan heller ikke glemme Top Gear-kollegenes intense Hilux-tortur gjennom to episoder, Clarksons Hilux med påhengsmotor, eller Artic Trucks-modifisert Hilux på vei mot Nordpolen.
Da er det ikke så rart at Toyota Hilux har et rykte for soliditet, med en enkel og robust teknikk. Dette er en bil som verken går lett i stykker, eller trenger et avansert verksted for å holdes i orden.
Vår testbil er en Toyota Hilux SR5 Cargo. Den har et spesiallaget norsk overbygg, med skuffer og små avlukker i sidene som gjør at den er rettet direkte mot folk i håndverksfagene. Når du åpner bak kan du trekke ut vareromsgulvet (også det med mange avlukker under) og plassere en europall på inntil 450 kilo. Bilen har også vært innom Arctic Trucks og fått grovere dekk samt større bakkeklaring.
Trekker 3,5 tonn
Første gang jeg kjørte en Isuzu i Norge, var det av en helt annen type enn Isuzu D-Max. På 80-tallet ble det tatt inn noen få Isuzu Piazza, en utrolig tøff sportscoupé, designet av Italdesign og Giorgetto Giugiaro. Det tok ikke av salgsmessig, og nå er Isuzu mest kjent for sine små og mellomstore yrkesbiler, samt som en viktig produsent av dieselmotorer.
Pickup-modellen D-Max har blitt en populær bil i Norge og den nye, mer moderne D-Max-modellen vi kjører ble lansert i 2012. Siden den gang har det skjedd viktige ting med D-Max, blant annet har man fått på plass en 2,5-liters diesel med twinturbo på 163 hk, dessuten kan bilen nå trekke henger på inntil 3,5 tonn. Et viktig element i pickup-verden.
Den mest populære varianten i Norge med 70 % av salget er double cab med automatgir og exclusive utstyrspakke. Også pickup-sjåførene vil ha det bra bak rattet.
I likhet med Toyota har Isuzu et samarbeid med Arctic Trucks, slik at du kan tøffe opp pickupen din etter ønske. Og det leveres bøttevis med ulikt tilbehør, enten du vil ha snøplog eller campingpåbygg.
Også Arctic Trucks-samarbeid
VW startet sitt pickup-eventyr med VW Caddy i 1979, en liten søt sak basert på første generasjon VW Golf. I 1989 kom Taro-modellen, i praksis en VW-versjon av daværende utgave av Toyota Hilux.
Det ble imidlertid for alvor fart i VWs pickup-salg her hjemme da de lanserte sin egenutviklede Amarok i 2010. Slik seg hør og bør en ekte pickup, finnes Amarok både i single- og doublecab-versjoner.
Dessuten benytter VW muligheten til å gjøre dypdykk i konsernets rikholdige utvalg av drivlinjer. Her i Norge satser man på toliters dieselmotor med 140 eller 180 hk, enten i kombinasjon med permanent 4WD (Torsen-differensial med fra 60/40- til 20/80-fordeling foran/bak) eller manuelt innkoblbart 4WD. 180 hk-versjonen leveres også med åttetrinns automatgir.
Og vil du ha en tøffere versjon av Amarok, kan selvsagt også den bygges om hos Arctic Trucks.
Jo dårligere forhold, desto bedre Hilux
Vi har lagt opp en dag med varierte øvelser for våre pickuper. Først gårdsbesøk med kjøring på røffe veier, så sølebad i et grustak, før vi gir oss ut på de samme testprosedyrene vi kjører alle personbiler gjennom.
Det er morsomt å kjøre pickup, ikke minst fordi det er så klare forskjeller mellom de tre bilene. Kjører vi test av SUV-er eller stasmå nyanseforskjeller mellom bilene. Her er det imidlertid et hav av ulikheter og ganske klare skillelinjer som nok vil gjøre det ganske enkelt å plukke ut bilen med «dine» egenskaper.
Den aktuelle utgaven av Toyota Hilux kom på markedet i 2005, men fikk facelift i 2008 og 2012. Innvendig er den langt mer moderne enn det vi kan huske fra tidligere Hilux-opplevelser, men i likhet med de andre pickupene befinner vi oss fortsatt en generasjon eller to bak personbilnivå.
Straks du begynner å kjøre Toyota Hilux, ønsker du at veien var dårligere og omgivelsene var mer ekspedisjonsaktige. Motorvei er så langt du kan komme fra hjemmebane for Hilux, og tilbygget over lasteplanet gjør oss ingen tjeneste verken når det gjelder støy eller sidevindsstabilitet. I tillegg får vi akkurat det føret som den innkoblbare firehjulsdriften er dårligst på, en kombinasjon av snø, is og bar asfalt. Men fram kommer vi.
Når kjøreforholdene blir dårligere, blir Hilux gradvis bedre. Uansett hvordan vi forserer dype vanndammer eller gyver løs på dårlige veier, er det som om Hilux og Arctic Trucks fnyser av oss og lurer på om dette er alt vi kan komme med av utfordringer.
Kalender i stedet for GPS
Når vi ser på akselerasjons- og støymålinger blir imidlertid Hilux svar skyldig. Vi er fristet til å bruke kalender i stedet for GPS-instrumenter - særlig er trekkraften på høye gir særdeles svak. I et relativt støyende 3. gir karer den 2,5-liters turbodieselen med 143 hk å flytte Hilux Cargo fra 60-100 km/t på 9,2 sekunder, merkbart langsommere enn hva Isuzu og VW presterer. Testforbruket måler vi til 0,86 l/mil. Det er høyest av de tre, på tross av at Hilux er den eneste med manuelt gir.
Nærmest en krigsbil
Det svakeste punktet er likevel støybildet. Allerede i 80 km/t viser støymåleren 72,5 dBA og om du våger deg opp i 100 km/t, blir det temmelig øredøvende 76,5 dBA. Vi mistenker at både påbygg og grove dekk bidrar, og antar at en normalversjon av Hilux ville komme bedre ut av støymålinger.
Underveis på vår faste testrunde merker vi også at Hilux heller vil dure fram på en dårlig fjellvei, enn på en svingete landevei. Påbygget gjør neppe tyngdepunktet noen tjeneste og med jevne mellomrom forsvinner de andre pickupene i horisonten. At vi bruker 20 minutter mer enn vår normerte tid på testrunden, skyldes i all hovedsak Hilux motvilje mot normalt hurtig svingkjøring, spesielt på vekslende føre.
Dermed ender vi med å undre oss en smule over avveiningen av egenskapene hos Toyota Hilux. Dette her helt klart den bilen vi - unnskyld uttrykket - ville ha gått i krigen med. Hilux blir bedre jo verre forholdene er, men kjører du mye under normale forhold, er ikke det bilens spesialitet.
Mindre landbruksaktig D-Max
Isuzu D-Max har også en følelse av soliditet og evnen til å ta utfordringer uten å mukke. Samtidig er kjøreopplevelsen et par knepp rundere og mer harmonisk når du triller langs landeveien.
Nei, det kjennes ikke voldsomt moderne ut her heller sammenlignet med moderne personbiler i samme prisklasse. Det er fint med automatgir, men fem trinn er ikke dagens teknikkstandard og vi føler at noe av kreftene i 2,5-literen flyter ut i momentomformeren og små hull mellom girutvekslingene.
Samtidig gir den velutstyrte Isuzu D-Max en absolutt trivselsfølelse og livet bak rattet virker enkelt. Automatgiret gjør sitt for lettkjørtheten, mens vribryteren mellom setene til 4WD-systemet virker mindre landbruksaktig enn spaken i Hilux. D-Max virker som et bra kompromiss mellom det yrkesmessige tøffe og mykere hverdagsegenskaper.
Heller ikke Isuzu mukker det minste når vi setter nesa i dype gjørmehull og baner oss vei gjennom grustakets hull, dumper og ulike underlag. Vi måtte nok ha tatt turen ut i en terrengløype om vi skulle sett vesentlige forskjeller i måten bilene tar seg fram på.
Støyere mindre enn Hilux
Her er støybildet langt mer akseptabelt enn i Hilux Cargo: I 80 km/t måler vi 67,9 dBA og i 100 km/t 70,5 dBA. Det er omtrent på nivå med en moderne småbil. Også akselerasjonen er merkbart bedre enn hos Toyota-en. 60-100 km/t går på 7,7 sekunder i kickdown. Kikker vi over i personbilens verden, er det likevel ikke all verden å skryte av. Eksempelvis klarer en VW Polo med 90 hk diesel nøyaktig det samme.
I testrunden bruker Isuzu D-Max 0,81 l/mil, det synes vi er akseptabelt med tanke på biltype og drivlinje. Omtrent det samme brukte VW Touareg og Porsche Cayenne da vi kjørte de på test.
Følelsen av personbil
Den mest personbilaktige opplevelsen får du i VW Amarok. Her er det klare likhetstrekk innvendig med VWs personbiler for en generasjon eller to siden. Men siden VW lenge har vært ledende på opplevd kvalitet på personbilinteriører, tar også Amarok innersvingen på sine to konkurrenter på dette området.
Drivlinjen er med på å gjøre Amarok til den dyreste av testbilene. Den toliters biturbomotoren er kraftigst i testen med 180 hk og 420 Nm, men vinnerloddet kommer i form av permanent 4WD og åttetrinns automatgir. Det gir en kjøreopplevelse svært nær en godt motorisert personbil.
Ser vi på testresultatene er VW Amarok ikke uventet raskest med 60-100 km/t på 6,7 sekunder. Da matcher den eksempelvis en BMW X1 xDrive18d med 143 hk. Også støynivået er lavest av bilene i testen. I 80 km/t måler vi 67,9 dBA og i 100 km/t 68,9 dBA. Det er omtrent det samme som en Honda CR-V. Forbruksmessig vinner Amarok, men 0,77 l/mil gir ingen stor seiersmargin. Og det er fortsatt en merkbar forskjell til konsernets egen familie-SUV: 0,6 l/mil var testforbruket på Tiguan med DSG og 140 hk dieselmotor.
Mest moderne og smidig
Ved normal kjøring gir VW Amarok det mest moderne og smidige inntrykket. Det er den bilen du lettest glemmer yrkesbil-stempelet og faktisk frister til å kjøre aktivt når svingene blir krappere. Det er sikkert ikke noe viktig kriterium i røff-tøff bruk, men om det blir flest mil på normal vei, et element å ta med seg.
Merker vi så noe til dette gjennom frøkenaktige nykker når bilene skal prøve seg på våre light-utfordringer uten fast dekke under hjulene? Niks, VW Amarok tøffer trøstig i vei uten antydning til pysetendenser gjennom søledammer, over hullete grusvei eller med sleip gjørme under hjulene.
Vi Menn Bil Top Gear mener
Det er enkelt å klassifisere våre tre pickuper: Røffe forhold året rundt, da blir det Toyota Hilux. Stort sett oppholdsvær og fine veier, da heter bilen VW Amarok. Litt av hvert og et øye på pris/utstyrsfaktor - da snakker vi Isuzu D-Max.
Skal vi ta et utgangspunkt i en som bruker bilen både i jobb og privat, der mye av kjøringen er på offentlig vei, vil vi sjalte ut Toyota Hilux først. Den mangler en del av de egenskapene og utstyrs-elementene du gjerne vil ha på en moderne dagligbil.
Den beste bilen er VW Amarok, men vi synes Isuzu D-Max kontrer bra med en hyggelig pris og egen-skaper som er gode nok for de aller fleste.
Tekniske data og testdata
Isuzu D-Max |
Toyota Hilux |
VW Amarok |
|
Motor, cm3: |
2499 |
2494 |
1968 |
Effekt, hk ved o/min: |
163/3600 |
144/3400 |
180/4000 |
Dreiemoment, Nm ved o/min: |
400/1400-2000 |
343/1600-2800 |
420/1500-2250 |
Egenvekt, kg: |
2067 |
1980 |
1975 |
Tilhengervekt, kg: |
3500/750 |
2500/750 |
3200/750 |
Lengde/bredde/høyde, cm: |
530/186/180 |
526/184/184 |
518/195/183 |
Standard dekkdimensjon: |
255/65R17 |
285/70R17 |
245/65R17 |
Forbruk, EU-mix l/mil: |
0,84 |
0,73 |
0,77 |
Testforbruk, l/mil: |
0,81 |
0,86 |
0,77 |
CO2-utslipp, g/km: |
220 |
194 |
203 |
0-100 km/t, fabrikk, sek.: |
13,3 |
10,9 |
|
Toppfart, km/t: |
175 |
170 |
179 |
Pris fra, kr: |
319 900 |
298 700 |
326 800 |
Pris testbil, kr: |
369 900 |
401 800 |
602 554 |
60-100 km/t, 3. gir: |
9,2 |
||
60-100 km/t, 4. gir: |
7,6 |
13,1 |
6,5 |
60-100 km/t, 5. gir: |
22,4 |
7,8 |
|
60-100 km/t, kickdown: |
7,7 |
6,7 |
|
Støy tomgang, dBA: |
48,1 |
48,7 |
45,2 |
Støy 50 km/t, dBA: |
62,3 |
65,3 |
60,5 |
Støy 80 km/t, dBA: |
67,9 |
72,5 |
66,7 |
Støy 100 km/t, dBA: |
70,5 |
76,1 |
68,9 |
Les også:
Brukt-SUV-en nordmenn helst vil ha
Disse bilene forsvinner som varebil
Denne SUV-en får du som varebil
Denne saken ble første gang publisert 04/06 2014, og sist oppdatert 24/06 2017.