Stor test av ti vindusspylervæsker

TEST: Her er spylervæskene som duger i kulda

Vi har testet 10 spylervæsker.

10 UTVALGTE: Vi har testet 10 spylervæsker, plukket fra dagligvarekjedene Spar, Rimi, Rema 1000 og Coop (noen har samme merker), og fra bensinstasjonskjedene Shell og Statoil. I tillegg er varehusene Biltema og Jula avlagt besøk. FOTO: Terje Haugen
10 UTVALGTE: Vi har testet 10 spylervæsker, plukket fra dagligvarekjedene Spar, Rimi, Rema 1000 og Coop (noen har samme merker), og fra bensinstasjonskjedene Shell og Statoil. I tillegg er varehusene Biltema og Jula avlagt besøk. FOTO: Terje Haugen
Sist oppdatert
MORGEN: Vi ville finne ut hvilken væske som klarte seg best på en typisk kald vintermorgen hvor bilen har stått ute, uten motorvarmer eller mulighet for oppvarmet frontrute. FOTO: Terje Haugen
MORGEN: Vi ville finne ut hvilken væske som klarte seg best på en typisk kald vintermorgen hvor bilen har stått ute, uten motorvarmer eller mulighet for oppvarmet frontrute. FOTO: Terje Haugen Foto: Terje Haugen
KALDSTART: Vi tar kald bil med kalde ruter rundt 0 grader, og fra rundt -10 til -15 grader. FOTO: Terje Haugen
KALDSTART: Vi tar kald bil med kalde ruter rundt 0 grader, og fra rundt -10 til -15 grader. FOTO: Terje Haugen Foto: Terje Haugen

Vi har testet 10 spylervæsker, eller spylevæsker som noen produsenter kaller det (vi bruker spyler - som ifølge ordboka er et apparat eller innretning til å spyle med). Spylervæskene er plukket fra dagligvarekjedene Spar, Rimi, Rema 1000 og Coop (noen har samme merker), og fra bensinstasjonskjedene Shell og Statoil. I tillegg er varehusene Biltema og Jula avlagt besøk.

Dermed har vi endt opp med det som skal være noen åpenbare billigvarianter, medium kvalitet-kanner og et par supervæsker i det totale utvalget av 10 ulike merker.

Videre er kriteriet at alle kandidatene skulle være ferdigblandet. Vi har heller ikke sett på andre spesielle tilsetninger. Selve testen er forsøkt lagt til så realistiske forhold som mulig, uten den kan sies å være vitenskapelig.

Testkriterier

Vår hovedproblemstilling er å finne ut hvilken væske som klarte seg best på en typisk kald vintermorgen hvor bilen har stått ute, uten motorvarmer eller mulighet for oppvarmet frontrute.

I tillegg ser vi på hvor praktisk kanna er å helle fra, i tillegg til hvor mye søppel det blir av den.

Hovedingrediensene felles for de fleste væskene er etanol og isopropanol, samt enkelte andre spesielle ingredienser for å ta vekk traikkfilm og salt.

Dette har vi imidlertid ikke vektlagt her, siden det blir for mange variabler - det innvirker for eksempel på resultatet hvor slitt vindusviskeren din er og hvilke belegg det er snakk om.

Lukta spiller inn

Men de fleste væskene er også tilsatt en eller annen form for brekkmiddel.

Dette har som navnet tilsier en kvalmende effekt, også når spraydampen kommer inn i bilen - spesielt barna i bilen er raske med å påpeke dette.

Derfor har vi lagt vekt hvordan spylervæska rett og slett lukter, og slik sett er det ofte greit å komme over varianter tilsatt luktekstrakter eller parfyme.

Dermed legger vi 50 prosent vekt på egenskapene i kulde, og 25 på selve kanna og 25 på lukta.

Vanlig problem

Her har mange erfart at om du tar en lettvint vindusvask for å spare tid, så ender du opp med å få et fint frostet frontrute med null eller begrenset sikt som resultat.

Videre kan vi tenke oss at du har to barn som skal rekke barnehage og skole og at du er sent ute.

For fenomenet oppstår gjerne når bilen har kommet opp i fart, slik at de effektive kuldegradene over frontruta synker videre. Dette oppstår gjerne når du har fått rullet deg ut i trafikken. Pøser du på med mer væske, blir gjerne problemet verre.

Derfor har vi forsøkt å trille terningen ut fra hvilken grad spylervæsken klarer å holde ruta isfri i kulda, ut fra hva den utgir seg for å kunne klare.

Følgende scenarioer ble testet ut: Vi tar kald bil med kalde ruter rundt 0 grader, og rundt -15 grader. I tillegg tester vi ut egenskapene rundt i samme område med driftsvarm motor og defroster aktivert.

Forvirrende merking

Det ulike produsentene har med noen unntak merket spylervæska si med minusgrader.

Dette skal ikke indikere at den er trygg å bruke ned til gitte tallet, men at den ikke fryser til steinhard is i spylertanken ved den gitte temperaturen.

Det gjorde for øvrig ingen av væskene. Men det er sannsynlig at spylesystemet for frontlyktene dine vil ryke om du satser på væska som indikerer lavt frysepunkt i disse dager.

Vask selv

Generelt er vårt inntrykk her i bilredaksjonen at det ikke er en lur ide å bruke spylervæska til å vaske frontruta om har en litt møkkete rute fra gårsdagen.

Samtlige væsker vi har testet vil i varierende grad legge igjen en isfilm på ruta di før motoren er varm og får varmet opp frontruta, fra rundt fem minusgrader og nedover.

Husk til sist å stille dysene korrekt om det er mulig, og sjekk vindusviskerbladene dine - og ikke trykk på spylerknappen når det er minusgrader og du har kald motor og frontrute.

Prisoversikt lavest - høyest literpris, uten kampanjer

Merke/Navn

Butikk/kjede

Oppgitt frysepunkt

Mengde (liter)

Pris per kanne/pose

Literpris

Snøtind

Rema 1000

-15

4

kr 25,90

kr 6,48

Spylervæske

Jula

-18

4

kr 29,00

kr 7,25

Spyleveske

Biltema

-18

4

kr 32,90

kr 8,23

Spylervæske

Spar

-15

4

kr 35,90

kr 8,98

Blåtind Spylervæseke Sitron

Mekonomen

-15

4

kr 49,00

kr 12,25

Spylervæske

Shell

-15

3

kr 45,00

kr 15,00

Spylervæske

Shell

-20

4

kr 69,00

kr 17,25

Spylevæske

Mekonomen

-21

4

kr 72,00

kr 18,00

LES OGSÅ:

Quiz: Kjenner du igjen bilene?

Slik unngår du dugg og is på frontruta

Derfor skal du bruke AC i bilen om vinteren

De beste og verste bilene siden 1997

SIKT: Samtlige væsker vi har testet vil i varierende grad legge igjen en isfilm på ruta di før motoren er varm og får varmet opp frontruta, fra rundt fem minusgrader og nedover. FOTO: Terje Haugen
SIKT: Samtlige væsker vi har testet vil i varierende grad legge igjen en isfilm på ruta di før motoren er varm og får varmet opp frontruta, fra rundt fem minusgrader og nedover. FOTO: Terje Haugen

Denne saken ble første gang publisert 05/12 2012, og sist oppdatert 28/06 2017.

Les også