Tilbake til røttene

Nå er tiden inne for en helt ny modell. Grunnfasongen er lik, men heldigvis er de små ytre endringene som er gjort så bra at også jeg merker et ha-begjær. Runde lykter med separate parklys, mer aggressive luftinntak foran og på siden, 1 tomme større hjul (17 for Boxster, 18 for S), mer markerte skjermer, langt penere baklykter og støtfanger bak er utvendige grep som har gjort underverker, og binder den nærmere 911 og Carrera GT.

Innredningen er splitter ny. Den har bl.a. fått 4-veis justering av rattet, og er etter sigende verdens første roadster med airbag for hodet.

Nøklene jeg først får utdelt er til en vanlig Boxster, men det gjør ingenting. 2,7-literen yter nå 240 hk, og mitt eksemplar har i tillegg de elektronisk styrte støtdemperne (PSAM). Jåleri, mener Porsches testfører og rally-/racinglegende Walter Röhrl, som foretrekker vanlig sportsunderstell. Men fantastisk dersom man skal kuske langs det betongbelagte motorveinettet i Europa.

Med et tastetrykk forvandles bilen fra en nikkedukke til et stødig kjøretøy. Velger man sportsunderstellet PSAM til 2,7-literen (16 500 kr), får man den sekstrinns girkassen fra S-versjonen med på kjøpet, samtidig som den blir én cm lavere.

Vår bil har tilleggspakken "Sports Chromo program" (8000 kroner ekstra) som kommuniserer med stabilitetsprogrammet og motorens styreenhet. Resultatet blir en enda mer aggressiv innstilling av understellet, gassresponsen og turtallssperren. Et skikkelig kick.

Nydelig balanse

Det er helligdag og tomme veier i Østerrike. En gyllen anledning til å sjekke toppfarten. 2,7-literen er rask opp til 200 km/t, deretter går det tregere. Den oppgitte toppfarten på 256 km/t føles uoppnåelig.

Ferden er derimot udramatisk. Porsches minste hviler trygt på veien og er på ingen måte nervøs, samtidig som den tunge følelsen er borte. Her oppe merker man forskjellen til 3,2-literen aller best. Jeg legger meg ned mot 200 km/t igjen, etter å ha nådd de magiske 250, og gremmes nesten litt over min barnslige trang til å nå toppfarten.

Boxsteren er i utgangspunktet en bedre balansert bil enn 911, og kunne utmerket godt vært laget i en verstingutgave med 500 hk og doble turboer. Det hadde vært gøy om Porsche hadde tort å våge seg på en smule 911-kannibalisme ved å vise en slik versjon.

Mens vi venter har Porsches teknikere gjort mye for at vi skal trives i dagens versjon. Den har fått bredere sporvidde, større hjul, kraftigere bremser (komposittbremser fra 911 turbo er tilgjengelig på Boxster S for 86 000 kroner), raskere utveksling på styringen og kortere girskift.

Nok trykk i minstemann

Den lille motoren drar bra i hele registeret, men man må bruke annetgiret en smule mer enn på 3,2-literen. Med den sterke 3,2-literen er tredjegir anvendbart fra 50 til 170 km/t på de krokete småveiene. Kun når man må ha skikkelig saftig skyv ut av svingene legger man i 2. gir.

PSM (Porsche Stability Management) er nå standard, og er sportslig innstilt. Programmet tillater en viss drifting i svinger, men må slås av dersom man har ønsker om mer. Det har jeg, der jeg tråkler meg fram mellom høsttomme hytter og alpinanlegg som venter på snø.

Boxster S har også fått en oppgradering på sin 3,2 liter. Nå yter den 280 hk (opp 20) og gir en herlig lyd. Den dype, gurglende tomgangen omdannes til et typisk dypt Porsche-vræl på høye turtall, og gir roadsterkjøringen en ekstra dimensjon. 40 hk og 50 Nm gjør definitivt forskjell, men det spørs om jeg ville lagt ut disse pengene dersom jeg bare skulle putre rundt i Norge. Riktignok er den noen tideler raskere til 100 km/t, og den er sterkere på mellomregisteret, men 2,7-literen er ingen sinke med riktig utstyr den heller.

Boxster går noe opp i pris. Forrige modell kostet 650 000 kroner, dagens går opp til 690 000 kroner. For Boxster S var prisen 790 000 kroner; nå koster den 850 000 kroner. Den økte effekten har noe av skylden, men også økt utstyrsnivå, for eksempel automatisk AC, PSM, helautomatisk lukking av taket opp til 50 km/t.

Denne saken ble første gang publisert 27/04 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.