Ny utgave av arten

Volvo drøyde lenge før de kom med sin SUV. Riktignok har vi hatt XC70 i flere generasjoner, men den er tross alt en SUV i en ytterst utvannet versjon, særlig sett i lys av preferansene til størrelse og tyngde i det altoverskyggende USA-markedet.

Men når Volvo først er på banen med en bil med XC90s kvaliteter, er ventetiden tilgitt. Det begynner med designen, som ikke bare er lettere og dermed mindre SUV-overveldende størrelsesmessig, men som i løpet av vår test definitivt også tiltrakk seg mange nysgjerrige blikk og spørsmål.

Det fortsetter med interiøret. I XC90 har man klart å integrere to ordentlige ekstraseter som felles ned i bagasjeromsgulvet uten å stjele veldig mye plass. Den ekstra seteraden egner seg for personer under ca. 165 cm, og gir bedre sittekomfort enn for eksempel tredje seterad hos Toyota Land Cruiser. Og under over alle under: Det er fortsatt en viss bagasjeromskapasitet igjen når bilen er i syvseters konfigurasjon.

Enda bedre tilbakemeldinger kommer fra testteamet når det gjelder førerplassen. "Nesten som er personbil," er gjennomgangsmelodien. Det nynnes fornøyd videre over betjening og instrumentering, og man tar nesten en arie til ære for seter og sittestilling. Dessuten skryter de fleste av en opplevd kvalitet som er høyere enn det vi har opplevd i noen Volvo til nå - måtte bare den tekniske kvaliteten holde samme høye standard.

Motorharmoni

Førerne opplever XC90 som en svært komfortabel bil. Ved siden av den gode førerkomforten bidrar fjæringen til det. Her har svenskene funnet en passe avveining. Bilen evner godt å absorbere ulike ujevnheter, og fjæringen er tilstrekkelig fast slik at føreren føler at han/hun har kontroll. Du merker det i praksis når Volvo XC90 føler seg like hjemme på en ruglete vintervei som på en svingete asfaltstripe.

Videre er drivverket i harmoni med resten av bilen. Vi kjørte XC90 i 2,5T-versjon, som drives fram av en femsylindret bensinmotor med lavtrykksturbo. Koblet opp til en femtrinns automat med en manuell, sekvensiell tilleggsfunksjon gir det harmonisk og rask fremdrift.

Det gjør at bilen plasserer seg i tet blant tilsvarende motoriserte konkurrenter under akselerasjonsprøvene. Et bredt dreiemomentregister (320 Nm mellom 1500 til 4500 o/min) gjør at girkassen ikke trenger å gire ned før du ber om en eventuell kickdown, noe som gir en sømløs og behagelig kraftfølelse under de fleste kjøreforhold.

Støymessig blander Volvo seg med de aller beste ved målingene i 50 og 100 km/t. Det er imidlertid påtakelig motorlyd. Noen av testførerne opplever Volvo-motoren som en smule ukultivert, mens andre liker det kraftfulle femmer-brummet.

Vi har også kjørt Volvo XC90 med den 163 hk sterke dieselmotoren. Selv om dieselmotoren ikke har like mye effekt som bensinutgaven, gjør et bedre dreiemoment (340 Nm mot 320 Nm) opp for litt av forskjellen i frasparket. Bilen kjennes ikke undermotorisert med dieselmotor. Selv i bratte kleiver med mye last skyver den godt ut av svingene. Det er først og fremst etter en kaldstart og ved langsom kjøring at du merker hva slags drivstoff som forbrennes. Oppe i landeveishastighet er det en tillitvekkende dieselbrumming som ikke kjennes spesielt sjenerende.

Mest forhjulsdrift

Når det gjelder veiegenskapene, hersker det en viss uenighet blant testerne. Bakgrunnen finner du i systemet for 4WD, der Volvo har valgt en løsning som ved normal drift gjør XC90 forhjulsdreven, men som ved behov kan overføre opptil 65 prosent av motorkraften til bakhjulene.

Dette skjer gjennom en elektronisk styrt Haldex-kobling. Den overfører kraft til bakhjulene straks det registreres hjulspinn på forhjulene. Ifølge Volvo skjer det etter én syvendedels hjulomdreining. Stabilitetskontrollen og ABS-bremsene brukes til å skape en elektronisk styrt differensialbrems.

Likevel merket vi en forskjell i forhold til de andre bilene: Mest merkbart var det ved igangsetting på glatta, der fronten "stepper ut" et lite hakk før bakhjulene er med. Det merkes også ved at bilen oppfører seg mer forhjulsdrevet ved forsert svingkjøring enn for eksempel BMW X5.

Når alt kommer til alt, føles likevel XC90 trygg, stabil og lettkontrollert både på glatt og mer gripevillig underlag. Vi tror det overveiende flertall av XC90-kunder vil være fornøyd med systemet. Imidlertid er testerne enige om at vi aller helst hadde sett et permanent opplegg. Resten av bilen hadde nemlig fortjent det.

VERSJONENE

Bensindrevne versjoner av XC90 er 2,5 l/210 hk og 3,0 l/272 hk. Den dieseldrevne 2,4-literen har 163 hk.

VI MENN MENER

Det er ikke vanskelig å skjønne at de som har råd, velger seg en SUV som XC90. Særlig hvis man kan få fullt utbytte av kombinasjonen mellom rommelighet og kjørekomfort. Den er personbilaktig, lettkjørt og har en svært fleksibel og praktisk seteløsning. Vinteregenskapene er meget gode, selv om vi gjerne skulle hatt en mer umiddelbar respons fra 4WD-systemet. Ja takk, vi hadde gjerne tatt påsketuren i en XC90.

Tekniske data Volvo XC90 2,5T 2003

• Motor:R5, 2521 ccm
• Ytelse:210 hk - 6000 o/min
• Dreiemoment:320 Nm - 1500-4500 o/min
• Dekkdimensjon:235/65-16
• Egenvekt:2100 kg
• Bagasjerom:615-2410 liter
• Forbruk EU-mix:1,20 l/mil
• 0-100 km/t9,9 sek.
• Toppfart:210 km/t
• Pris:707 000 kroner

TESTDATA Volvo XC90 2,5T 2003

• 70-100 km/t kickdown; 4,6
• 50-100 km/t kickdown: 6,9
• Støy 50 km/t: 59
• Støy 100 km/t: 66
• Støy 6000 o/min 2. gir: 69,5

Denne saken ble første gang publisert 31/08 2010, og sist oppdatert 02/05 2017.