God bil, feil motor

Hyundai i40 er en av årets mest spennende nyheter blant familiebilene. Da vi tidligere i høst kjørte versjonen med 1,7-liters dieselmotor, var det nesten ikke så vi kunne fatte at den kom fra samme selskap som for ikke så mange år siden lagde biler som Elantra og Accent.

Vil du se et ekte taktomslag i bilverdenen, så serverer Hyundai et av de beste vi har sett.

Hyundai i40 er i sine beste versjoner en fullverdig konkurrent til biler som Opel Insignia, Peugeot 508, Mazda 6, Toyota Avensis og Skoda Superb.

Den står seg også godt mot høvdingene i klassen, VW Passat og Ford Mondeo.

Men i40 med toliters bensinmotor og 177 hk er ikke den heldigste utgaven i Norge. Under beskriver vi hvorfor.

Kjøreegenskaper: 4

Hyundai i40 er en koreansk bil som er morsom å kjøre. Det i seg selv er ganske så nytt.

Ikke minst skal styrefølelsen ha en stor del av æren for det. Innstyringen er direkte, og motstanden i rattet er passe saftig. Også under litt ivrig kjøring er den ordentlig presis for sin bilklasse.

Et lekent understell - fast, men i hovedsak ikke ukomfortabelt - bidrar til godfølelsen. Innenfor det de fleste av oss vil finne på å gjøre på offentlig vei, gir i40 et livlig og ganske så helstøpt inntrykk.

De positive overraskelsene stopper ikke før vi kommer til våre faste kjøreøvelser på lukket bane. Siden dette er en typisk familiebil, synhes vi hekken viser for stor vilje til å slippe seg markert ut både i slalåmøvelsen og i den doble unnamanøveren (elgtesten).

Her gir antiskrenssystemet etter vår mening for stort spillerom, og vi synes heller ikke systemet virker konsekvent i måten det prøver å stogge sideveisbevegelsene på.

Sikten bakover fra førersetet er ikke god. Årsaken er smale vinduer bakover i bilen.

Motor: 3

Det norske avgiftssystemets forkjærlighet for dieselgjerrige motorer er oppe til diskusjon, men det hjelper ikke nok for bensintoliteren i i40 2,0 GDi.

Den selvpustende motoren får bank på flere områder av de nye og mer moderne bensinturbomotorene flere produsenter nylig har kommet med - selv om disse motorene har langt mindre sylindervolum. Det kan handle om både kraftutvikling, forbruk og ytelser, noen ganger alt på én gang.

Det betyr slett ikke at alt er ille med Hyundais toliter. Som for bensinmotorer flest er komfortfordelen merkbar sammenlignet med selv moderne dieselmotorer. Støybildet er pent, og sekstrinnsautomaten girer småtregt, men mykt.

Men du kjenner ikke nok til at du har betalt i dyre dommer for 177 hk. 213 Nm blir for fattigslig når mindre, men mer moderne bensin- og ikke minst dieselmotorer har mer på lavere turtall.

Turtallsjagingen føles lite rasjonell og for umoderne. Dette er en motor for markeder der bensin fortsatt er viktigst.

Ytelser: 3

Delkarakter 3 er en hard dom for en bil som går fra 60 til 100 km/t på 6,0 sekunder og klarer 80-120 km/t på 7,6 sekunder. Dette er greie tall i familiebilklassen.

Problemet er at motoren forlanger masse turtall for å yte maksimalt, og det er ikke den mest passende kjørestilen i denne biltypen.

Når høyrefoten ber om maksytelser, bruker automatgirkassen tid på å gire ned det nødvendige antall trinn (det kan være flere, for den velger høye gir for å spare drivstoff ved vanlig kjøring). Selv da er kraftfølelsen i liten grad til stede.

Eksteriør: 6

I våre øyne tar Hyundai i40 seg svært godt ut. Det synet blir åpenbart delt av mange. Sjelden har vi fått så mange lange blikk og kommentarer fra andre om ei familiestasjonsvogn.

Spesielt vellykket synes vi bilen er fra siden og bakfra. Sidene preges av en lang, markert linje i karosseriplatene. Sammen med den stigende nedre vinduskarmen og den fallende taklinja gir den bilen en pen dose sportslig eleganse.

Bakfra ser den bredere og lavere ut enn den faktisk er. I praksis har i40 omtrent identiske ytre mål som for eksempel VW Passat og Toyota Avensis.

Foran gir kurven på led-lysene særpreg, mens det nedre luftinntaket minner om et småfrekt flir.

Interiør: 5

Testbilen er av den høyeste utstyrsserien (Premium), og det bidrar helt klart til trivsel i Hyundai i40. Ting som skinnseter og stort soltak øker både kvalitets- og romfølelse.

Men også når vi går interiøret nærmere etter i sømmene, innfrir koreaneren. Materialbruk i dashbord og dører er på et godt nivå for klassen. Det eneste lille unntaket i en ellers god kvalitetsopplevelse er en bagasjeskjuler med for slappe returfjærer.

Plassforholdene er omtrent som i en VW Passat - stort sett er det bare et par centimeter forskjell på de fleste innvendige mål. Takhøyden er noe lavere, mens beinlengden i baksetet er bedre i i40 enn i tyskeren.

Det betyr for eksempel at et bakvendt barnesete ikke betyr at forsetet må skyves helt fram for å skape nok plass. Vi har fått plass til tre barneseter i baksetet.

I bagasjerommet, som er oppgitt til 553 liter, er lengden og bredden temmelig lik det en finner i Passat, mens høyden under både bagasjeskjuleren og taket er lavere.

Komfort: 5

Hyundai i40 gir oss lite å klage på når det gjelder komfort. Sittestillingen er litt høyere enn i flere konkurrenter (særlig europeiske), men avstanden til ratt og pedaler er passe lang for sjåfører av alle normale størrelser.

Førersetet i de to dyreste utstyrsversjonene har elektrisk innstilling, og særlig godt liker vi at det gir rikelig mulighet til å justere vinkelen på sitteputa. Det sikrer god lårstøtte på langtur.

Motoren går jevnt og stille ved normal kjøring, og hjulstøyen er godt dempet med 17-tommersdekk (sjekk hvor mye støy det er i nye biler her).

Over krappe kanter i lav og middels fart er i40 vel kontant, men oppe i fart er understellet smidig. Fjæring og demping tåler feriebagasje godt - bilen får ingen utpregede krengetendenser.

Sikkerhet: 5

Hyundai i40 er kollisjonstestet av sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP, og resultatene er gode. Hovedkarakteren er fem av fem stjerner (som også er normalen for nye biler), og også i de enkelte underkategoriene gir i40 et godt inntrykk:

Både for voksnes og barns sikkerhet samt for sjåførassistentsystemer får bilen mellom 86 og 92 prosent.

Full pakke med kollisjonsputer er på plass, det samme gjelder selvfølgelig antiskrens og eksemplevis setebeltevarsler for alle sitteplasser. Premium-versjonen har filskiftvarsler med aktiv motstyring. Motstyringen er i overkant aktiv, for den gir en ganske smal bane å kjøre i før den griper inn.

Den tidligere nevnte oppførselen i våre banestester, med en i overkant livlig hekk, er et sikkerhetsmessig minus dersom sjåføren har overtrådt bilens grenser.

Pris/utstyr: 3

For Hyundai i40 med 1,7-liters dieselmotor ga vi full pott for pris/utstyr.

Med toliters bensinmotor blir bildet ganske annerledes. Prisforskjellen mellom i40 Premium med toliters bensin/automat (455.950 kroner) og 1,7-liters diesel/automat (412.950 kroner) blir altfor stor, særlig med tanke på at dieselbilen er sterkere ved normal kjøring.

Det gjør bensinmotoren til et valg for bensinentusiaster, og de finner som nevnt over bedre motorer andre steder.

Når det er sagt, skal det med en gang legges til at utstyrsmengden i en Premium-utstyrt i40 er svært omfattende.

Skinnseter, intuitiv berøringsskjerm med navigasjon, stereoanlegg med subwoofer og inngang for iPod/USB, hanskerom med kjøling, tosone klimaanlegg, elektrisk setejustering med minne, kjøling i forsetene (fint når du uvegerlig blir klam på ryggen på langtur), oppvarmet ratt og stort soltaket er bare et utalg av utstyrsflommen.

Og som tidligere nevnt er utstyret paret med god kvalitetsfølelse, det er ikke bare kastet på uten en grunnleggende tanke bak. Dessuten har i40 Premium en god sikkerhetspakke, som i utvidet forstand også omfatter ryggekamera, parkeringssensorer og svingbare xenonlys.

Ulempen med pakkepolitikken er veldig begrensede muligheter til individuelle ønsker. Vil du ha for eksempel navigasjon eller xenonlys, må du kjøpe Premium, selv om du ikke bryr deg om alt det andre utstyret.

Miljø: 3

Hyundai i40 2,0 GDI automat skal ifølge fabrikkens oppgitte tall bruke 0,76 liter bensin per mil og slippe ut 179 gram CO2 per kilometer. Det er litt for høye tall i dag.

I vår faste, 20 mil lange testløype endte i40 opp med nøyaktig samme forbruk som det oppgitte, altså 0,76 l/mil.

Til sammenligning brukte i40 1,7 CRDI med 136 hk (manuelt gir) 0,56 l/mil i samme runde. En automatgiret utgave av samme bil brukte 0,6 l/mil. De beste av konkurrentene med mindre bensinmotorer med turbo bruker gjerne mellom 0,6 og 0,7 l/mil på samme runde.

Forbruksresultatene for over 120 andre testbiler kan du lese her.

Konklusjon: 3

Totalkarakteren er ikke et matematisk gjennomsnitt for delkarakterene i våre tester, men et uttrykk for hvordan bilen står seg mot konkurrentene da testen ble gjennomført.

Hyundai i40 ser bra ut, er morsom å kjøre, har god kvalitetsfølelse og massevis av utstyr i de mest påkostede versjonene. Plassmessig ligger den på nivå med typiske storselgere i Norge.

Utgaven med toliters bensinmotor og automatgir er imidlertid for dyr sammenlignet med det nærmeste tilgjengelige alternativet, 1,7 diesel med automatgir. Og kan du klare deg uten automatgir, blir prisforskjellen godt over 80.000 kroner.

Dessuten framstår en selvpustende toliter som gammelmodig målt mot turboladede bensinmotorer med mindre sylindervolum. Disse motorene har mer kraft tilgjengelig i de vanligste arbeidsområder og bruker mindre drivstoff.

Derfor blir Hyundai i40 med bensinmotor og automat et valg for spesielt interesserte.

Les også:

Alle Hyundaier vi har testet

Vi har testet nesten 600 biler

Denne saken ble første gang publisert 01/12 2011, og sist oppdatert 24/06 2017.