Vi har hardtestet Volkswagen Passat

Da Passat kom til landet sent i fjor, var vi ikke sene med å spå at den skulle bli Norges mest solgte bil i 2011. Foreløpig ser ikke spådommen ut til å slå til. Ifølge tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) er Norges mest solgte bil per 31.03.11 lillebror Golf - og det med god margin.

Da skulle man kanskje tro at Passat fulgte like etter, men to japanere med meget godt kvalitetsry sniker seg mellom og sender Passat ned på fjerdeplass. Toyota har solgt nesten 200 flere Avensis hittil i år, og Golf-konkurrenten Auris følger hakk i hæl med over 1000 solgte mot Passats 935.

Men hvorfor lever den ikke opp til forventningene? Hva er feil med nye Passat? Da vi testet den i vinter, kalte vi den en polert videreføring av en av våre absolutte familiefavoritter med terningkast fem i resultat. Bommet vi fullstendig?

- Neida, sier informasjons- og PR-ansvarlig hos Møller, Jan Erik Haugen, som forteller at de ligger godt an i forhold til salgsmålet på 5500 solgte Passat i 2011.

- Det noe lave salgstallet skyldes at underleverandørene ikke har levert og at ikke alle utstyrs- og motordetaljer var tilgjengelige fra årsskiftet. Men vi forventer en positiv utvikling utover året, fortsetter han.

God plass

Om Passat ligger på førsteeller fjerdeplass på registreringsstatistikken, spiller egentlig ikke så stor rolle. Så lenge Passat er en av Norges mest populære biler, så er en langtest uansett veldig aktuelt. For familier flest er plassen det viktigste når en de går i anskaffelse av ny bil, og plass er det godt med i Passat. Akkurat som sjette generasjon Passat, den som gikk ut nå som syver'n tok over, har bagasjerommet alene et volum på 603 liter, selv om våre målinger kan tyde på at den faktiske plassen ikke er så mye bedre enn i for eksempel Mondeo (542 liter). Tar man med lav innlastningshøyde, bred bagasjeromåpning og skiluke i bakseteryggen, så er Passat en drøm å lesse måtte det være med barnevogn, skiutstyr eller normal bagasje. Trenger man ytterligere volum, gjør to hendler bak i bagasjerommet jobben med å felle ned bakseteryggen og danne et flatt gulv. Brått har man 1731 liter til disposisjon.

Store bagasjerom stjeler ofte verdifulle centimetere fra baksetet. Et eller annet sted må jo plassen graves fram. Passat lider ikke nevneverdig av dette, for selv med undertegnede (192 cm) i førersetet er det ingen problemer for normalt høye voksne å sitte i baksetet. Med nød og neppe går det også akkurat å få stappet inn tre barneseter i bredden. Ved én anledning har vi til og med vært fem voksne i bilen, men etter noen mil på kupert vei syntes midtpassasjeren i baksetet at dette er for hardt og smalt.

Styr unna sportsfjæring

Og når vi snakker om hardt. Fjæringen i testbilen er noe testgruppa her i Vi Menn Bil stadig diskuterer i løpet av testperioden. Bilen er nemlig utstyrt med sportsunderstell som senker bilen 15 mm. Selv med vinterdekk i dimensjon 225/45R17 er bilen stivere enn vi setter pris på, og etter hjulbytte til sommerdekk i dimensjon 235/35R18 forsterkes inntrykket. Strekninger med telehiv og brå ujevnheter i veibanen er til tider ubehagelige å kjøre på, mens de større humpene også sender unødvendig mye vibrasjoner inn i kupeen. «Jeg synes vi har humpa og rista hele veien,» kom fra passasjersetet like før Alvdal da kollega Øyvind Jakobsen var på tur nordover, mens Terje Bjørnsen forteller om ulyder i hjulopphenget bak etter langtur til Sørlandet. Undertegnede opplever også noen ulyder i hjulopphenget både foran og bak på vei ned gjennom Gudbrandsdalen, men lydene forsvant like fort som de kom, og vi fant aldri ut hva det skyldes.

Lange ujevnheter i veien tar den helt greit, men med sportsunderstell er Passat langt fra den mest komfortable stasjonsvognen i mellomklassen. Og, sportsunderstell til tross; Passat er ikke utpreget sportslig. Uten å være like presis og direkte som erkefienden Mondeo, skal det sies at Volkswagen har gjort en god jobb når det kommer til selve kjørbarheten. Passat er lettkjørt, har godt veigrep, fin balanse og presis styring. Under tidvis harde påkjenninger i unnamanøvertest og kjeglekjøring oppfører den seg forutsigbart og har et antiskrenssystem som griper effektivt inn. Alt i alt er det en veldig trygg og lettkjørt bil, som alle vil finne seg til rette i.

Respektable ytelser

Langtestbilen har Volkswagens toliters turbodiesel med commonrail innsprøytning, en motor vi har testet tidligere i et hopetall andre modeller fra merket og dets konsernsøsken. Denne motoren er blant de beste dieselmotorene på markedet, selv om den akkurat som andre motorer har sine fordeler og ulemper. Den kan for eksempel ikke vise til like myk gange som de mest harmoniske dieselene på markedet, les Subarus boxerdiesel og 2,2-literen til Mazda. Men commonrail-dieselen i Passat er blant de beste når det kommer til effektivitet og arbeidsområde; den har godt bunndrag og er samtidig nokså turtallsvillig.

140 hk og 320 Nm er hva den har å by på, noe som er helt normale verdier for klassen og nok til å gi Passat respektable ytelser. Man aldri trenger å hente ut 100 prosent av motoren på norsk vei, halv gass er stort sett nok i massevis. Dobbeltklutsjkassen (DSG) henter ut det beste av dieselen og gjør dette til den beste diesel/automat-kombinasjonen på markedet i sin prisklasse. I forbikjøringer er DSG-kassa alltid med på notene, men har enkelte ganger en tendens til å presse dieselen litt høyt på turtallet.

Lett å like

Som nevnt er motor/girkombinasjonen også veldig sparsom på drivstoffet. På vår faste 19 mil lange forbruksrunde nøyer den seg med 0,57 liter per mil, nøyaktig 0,06 liter mindre per mil enn Ford Mondeo stasjonsvogn med toliterdiesel og Powershift (Fords dobbeltklutsjkasse) og Toyota Avensis 2,2 D4-D automat. Vi logger også gjennomsnittsforbruk i løpet av langtesten, og etter 6000 km har Passaten et snittforbruk på respektable 0,60 l/mil. Kjøringen er da en god miks av bykjøring, langkjøring og langkjøring med mye bagasje og folk om bord. Et godt resultat, vil vi si.

Uavhengig av motorer og drivverk er Passat en bil som er lett å like. Hele konseptet gjør at man trives med en gang man setter seg bak rattet. Veldig spennende er den ikke, men den gode plassen, kjørbarheten, den fine motoren og girkassa, det lave forbruket og ikke minst brukervennligheten på navigasjon, stereo, kjørekomputer etc. er så god som bare tyskerne kan gjøre den. Alle detaljer virker godt gjennomtenkt, og alle knapper er fornuftig plassert i førermiljøet. At alle som kjører bilen i løpet av testperioden - liten som stor - sitter godt i skinnsetene, gjør at vi liker den enda mer.

Ingen ting er galt med Passat

Testbilen er toppmodell (Highline) og har alt utstyr og enda litt til. Pakken inkluderer cruisekontroll, trøtthetsvarsling hos fører, komfortseter med elektrisk betjening, automatisk blendbare speil, regnsensor, multifunksjonsratt i skinn med girpadleårer til DSG, adaptive tåkelys foran, blanke lister rundt sidevinduene og krom i grillen samt interiørdetaljer i krom og innstegslister i stål. Og det skal sies at interiørdetaljene som følger med i denne pakka virker veldig solide og av god kvalitet.

Men det stopper ikke der, testbilen har også en del ekstrautstyr. Metallic lakk, panorama soltak med elektrisk gardin, navigasjon med touchskjerm, parkeringsassistent med ryggekamera, sportsseter i skinn og mørke ruter, fjernlysassistent, bluetooth, elektrisk bakluke og innfellbart hengerfeste, 18 toms felger og sportsunderstell samt innfellbare speil koster totalt 75 000 kroner ekstra. Passat stasjonsvogn Highline med 140 hk TDI og DSG koster fra 404.210 kroner, og med ekstrautstyret lander totalen dermed på 479.160 kroner.

Mye penger, men også veldig mye bil. Tar vi med i betraktningen at Leaseplan tror Passat vil holde seg godt i verdi og at Møller har hevet nybilgarantien til fem år, så er det pinlig lite å utsette på det økonomiske.

Dermed spør vi oss igjen; hva er galt med Passat? Svaret er like enkelt som bilen er å kjøre: Ingen ting er galt med Passat.

Les også:

Så fort må du kjøre for å miste lappen

Feil montering av barneseter kan drepe barnet ditt

De beste familiebilene under 400 000

Denne saken ble første gang publisert 29/06 2011, og sist oppdatert 24/06 2017.