Bilen som har plass til alt

For folk med behov for stor bil og forkjærlighet for VW, er Sharan en kjærkommen nyhet. Endelig finnes en rommelig flerbruksbil i sortimentet, som også er moderne.

Den gamle, som ble produsert helt til i fjor, var en dinosaur som første gang ble presentert i 1995. 15 års levetid er mye i dagens bilverden. Altfor mye, noe som ikke minst ble veldig klart da Ford kom med Galaxy og S-Max i 2006.

Den nye Sharan har nært slektskap til Passat teknisk sett, men er på alle måter tilpasset folk med behov for sju seter - eller fryktelig mye lasteplass. Den er så familievennlig at det nesten er merkelig å tenke på at den kommer fra et land der hver kvinne kun avler 1,38 barn i snitt.

Sharan stiller til start i en klasse der nærmeste direkte konkurrent per i dag er Ford Galaxy (S-Max er mindre og billigere), men vil nødvendigvis måtte kjempe om kundene med de mer kompakte flerbruksbilene. Blant dem er Peugeot 5008, Ford Grand C-Max, lillebror VW Touran og Citroën C4 Grand Picasso.

Del Tweet

Kjøreegenskaper: 4

VW Sharan er en stor bil. Med en lengde på 484 cm er den like lang som en stor familiestasjonsvogn. I tillegg er den bred (190 cm) og høy (172 cm). Du merker at dette er en røslig bil hvis du besøker et parkeringshus.

Du ser ikke snurten av fronten, som skrår kraftig nedover. Bakruta er bortimot et steinkast unna når du ser bakover. Parkeringssensorer er definitivt en fordel.

Dimensjonene har sitt å si for egenvekten, som er 1851 kg.

Sharan er ikke en bil som er ment å bli kastet inn i svingene. Kjør i stedet lange, fine kurver, og trolig blir du overrasket over hvor fort du kjører når du titter på speedometeret. Sittehøyden er nemlig med på å redusere fartsfølelsen.

Sharan krenger lite og holder sporet godt. På glatt føre hender det at hekken kommer lettere ut enn vi hadde ventet i en familiebuss. Heldigvis er sikkerhetselektronikken effektiv, og vi opplevde ikke at det ble dramatisk.

Motor: 5

Tolitersdieselen til VW er velkjent, og i dagens utgave også kjær. I testbilen sitter 140-hestersversjonen med 320 Nm dreiemoment (170 hk koster drøyt 32.000 kroner mer), og et av motorens viktigste plusspunkter kommer til sin rett i en så stor bil:

Responsen på gasspedalkommandoer er god, og det gjør at den føles sterk nok. Til og med sterkere enn den faktisk er, noe vi kommer tilbake til under.

Testbilen har automatisk dobbeltclutchgirkasse, og den gjør en svært god jobb med å hente krefter på best mulig vis ut av motoren. DSG-giret koster drøyt 20.000 kroner ekstra, og det er en ekstrautgift vi synes potensielle kunder bør vurdere.

DSG-giret er nemlig bedre til å finne rett gir enn sjåfører flest, og girskiftene er komfortable. Bare girskift mellom tredje- og fjerdegir merkes nevneverdig, for her er det et relativt stort sprang i utvekslingen.

Automatikken velger svært lavt turtall så fort den kan for å spare drivstoff. I dette ligger det eneste minuset ved motor/girkombinasjonen: I lav fart høres en knurrende brumming. Særlig merkbart er dette ved ruhtidskjøring.

Glad i automat? Her er ti familiebiler med automatgir.

Ytelser: 3

Ettersom motoren oppleves som tilstrekkelig sterk under normal bruk, ble vi litt overrasket da vi leste av dataene fra akselerasjonsmålingene våre.

For Sharan er ikke rask. 8,7 sekunder som beste resultat for 60-100 km/t (se tabell for flere målinger) er et lite hav bak det familiestasjonsvogner med tilsvarende sterk motor leverer. Et nært eksempel er den nye Passat med samme motor og girkasse.

Det er tydelig at mye luft som skal skyves bort og mye vekt som skal trekkes, krever sitt når pedalen trykkes i bånn.

Eksteriør: 4

Sharan fyller rommet mellom den mer kompakte Touran og den store Caravelle. Slik ser den også ut.

Veggene er relativt rette, og taket strekker seg helt til hekken. Grunnformen er som i en varebil, og som vi skal komme tilbake til i interiørkapittelet, er det gode grunner til det.

Samtidig har fronten har fått et moderne VW-fjes, og bilen står bredbeint på hjulene sine. En lett bue i taket og avrundede hjørner gjør at Sharan også har en slags praktisk eleganse.

Interiør: 6

Det er ikke utseendet til interiøret som gjør at vi henter fram toppkarakteren. Slik det ofte er i biler med høye sidevegger, blir flatene i vegger og dashbord store og mørke også i Sharan.

Det er plassen som gjør utslaget. Sharan er ikke like gigantisk som Mercedes R-klasse, men VW har utnyttet den bedre. Derfor er det i praksis like stor plass i Sharan som i gigant-Mercedesen.

Det er nettopp varebilformene som gjør at plassen blir så stor, samtidig som to store skyvedører gir enkel adgang til de to bakre seteradene.

Særlig gedigen er rommeligheten i andre seterad, der det står tre store seter som hver for seg kan skyves i lengderetningen. I bakerste posisjon er beinplassen direkte overdådig.

Hvis passasjerene på rad to ofrer litt av beinplassen, kan Sharan dessuten by på to sitteplasser bakerst som langt på vei har normal sittekomfort også for normallange voksne. Det kan ingen av de mer kompakte sjuseterne.

Undertegnede er 187 cm og sitter greit "bak meg selv" i alle tre seterader.

Alle tre seter i rad to har isofixpunkter, og bredden gjør at det ikke er noe problem å få plass til tre barneseter her. Alle seter kan felles sammen med enkle håndgrep, og gulvet blir da flatt.

På sjåførplass gjør et førersete som kan jekkes fra tilnærmet stasjonsvognsstilling til tilnærmet SUV-høyde at de fleste enkelt vil finne en god sittestilling.

Testbilen hadde tidvis defekte dørhåndtak på flere dører, selv om det ikke var særlig kaldt i testperioden. Importøren mener dette er et enkelttilfelle som skyldes hyppig vask i en lang kaldværsperiode.

Komfort: 5

VW Sharan er et stødig bekjentskap som takler de fleste underlag rolig og komfortabelt. Bare på ruglete underlag er understellet litt lite smidig, i alle fall når bilen er lett lastet.

Sett bort fra motorknurringen på lavt turtall er støynivået lavt, og DSG-giret er en viktig komfortfaktor. Det er også skyvedørene (på testbilen i elektrisk versjon til 7200 kroner ekstra) og selve plassen: Her slipper passasjerene å være slangemennesker for å komme seg inn, og de slipper å bruke skohorn for å komme på plass i setet.

I kaldt vær (rundt 13 kuldegrader) jobber varmeanlegget hele tida ganske hardt og hørbart for å holde temperaturen i den store kabinen. I tillegg kunne sidespeilene med fordel ha vært større. Store biler trenger store speil.

Sikkerhet: 5

VW Sharan er testet av den uavhengige sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP, og den får fem av fem mulige stjerner som totalscore i kollisjonstesten.

Sikkerheten for voksne er vurdert til hele 96 prosent, mens barns sikkerhet får 80 prosent. Fotgjengersikkerhet står det som vanlig dårligere til med; 46 prosent.

Sharan har all den sikkerhetselektronikken som er vanlig å finne i nye biler i prisklassen som standard.

Pris/utstyr: 4

Stor bil er dyrt i Norge. Selv i aller billigste utgave vil bilen koste rundt 435.000 kroner. Vår velutstyrte testbil med blant annet DSG, skinn/alcantarainteriør, navianlegg, ryggekamera og panoramasoltak koster bare noen hundrelapper under 580.000 kroner.

Til sammenligning ligger startprisen for flere rommelige stasjonsvogner og kompakte sjusetere på under 300.000 kroner.

Dermed sier det seg selv at mange som ikke har absolutt behov for en så stor bil, ikke engang vil se nærmere på Sharan.

Prismessig legger den seg i samme område som Ford Galaxy, men Sharan kan i noen tilfeller by på flere hestekrefter til samme pris.

Har du litt mindre penger enn det som kreves for Sharan eller Galaxy, er det naturlig å se på Ford S-Max, som plasserer seg mellom de kompakte og de store sjuseterne både i plass og pris.

Rommelige sjusetere er ettertraktet på bruktmarkedet fordi nyprisen er så høy. Det kan bety at Sharan vil holde seg bra i pris.

VW har nylig innført fem års garanti for alle modeller, og det er et plusspoeng.

Miljø: 4

VW Sharan er oppgitt til å bruke pene 0,57 l/mil ved blandet kjøring. Det er et pent tall for en så stor bil.

I vår 20 mil lange testløype måtte den imidlertid ha litt mer å drikke. Resultatet ble 0,68 l/mil. Med tanke på bilens størrelse synes vi det er godkjent.

Til sammenligning ligger stasjonsvogner med tilsvarende motor og gir gjerne på rundt 0,6 l/mil.

Denne saken ble første gang publisert 21/01 2011, og sist oppdatert 25/06 2017.