Lotus Evora
Fortsatt rock'n roll
Evora er en forfinet 2+2, men ekstra komfort har ikke spolert de klassiske Lotus-egenskapene.
Vi hev oss fjellstøtt over Hemsedal til Bergen i en Citroën C3 med sytti dovne dieselgamper - for å kjøre Lotus Evora .
Underveis mot Vossevangen Park hotell fikk vi god tid til å oppsummere Lotus' historie, både hva nye modeller og såkalte 2+2-modeller (biler med et lite baksete) angår. Det første er for så vidt enkelt nok.
Evora - navnet er utledet av ordene "evolution", "vogue" og "aura" - er Lotus' første genuint nye modell siden Elise kom i 1995. Exige og Europa S? De er egne modeller, men i realiteten avleggere av roadsteren Elise. 2-Eleven er igjen en avlegger av Exige.
Evora er bygget på en helt ny plattform. Og er dessuten en 2+2. Noe som bringer oss inn på neste del av oppsummeringen. Som heller ikke er spesielt vanskelig.
Lotus har tidligere produsert 2+2-modellene Elan Plus 2 (1967), Eclat (1975) og Excell (1985). Det begynner altså å bli en god stund siden!
Les også: Verdens første elektriske Elise
Nå ble ikke Evora, som den våkne leser selvsagt vet, hentet ut fra fødestua i britiske Hethel nå nylig. Den kom i salg sommeren 2009, som et rimelig alternativ i den lille bunken av sportsbiler med Grand Tourer-egenskaper.
Lotus har altså villet lage en bil med mer komfort og bedre langturegenskaper enn Elise, som egner seg best til heseblesende heisaturer med nyrebelte og kort horisont.
Toyota-motor
Evora har blitt mottatt med ovasjoner ute i verden. Særlig britene selv har hausset den opp som noe nær en ny messias i sportsbilverdenen. Både hos Car, Autocar, Evo Magazine og Top Gear gikk Evora til topps i 2009-kåringer.
Det ligger kanskje en viss grad av sjåvinisme bak akkurat dette, men vi skjønner jo at Lotus til en viss grad har fått det til. Selv er fotograf Nordlien og undertegnede dønn nøytrale, der vi nærmer oss Ferdinand Motors. I Fløyfjellstunnelen ønskes vi velkommen av Bergens største trafikale inntektskilde - en diskret plassert fotoboks - og kan ikke annet enn flire av at det er i en sedat C3 vi arresteres for fortkjøring.
Så er vi fremme. Førsteinntrykket er som forventet. Lotus Evora er ikke den vakreste sportsbilen vi har sett. Men designsjef Russell Carr hos Lotus har likevel all grunn til å være fornøyd med jobben. Særlig sett fra siden er Evora vellykket. Og formene er ekstreme nok til å få fart i nakkevirvlene til folk flest.
Evora er verdens eneste midtmotoriserte 2+2. Gjennom et vindu ser vi motorfasaden. Der står det "Lotus Performance", selv om dette faktisk er en Toyota-motor. Årsaken er nok at Lotus har fingret relativt mye med 3,5-liters V6'eren på 276 hester.
Evora er først og fremst en sportsbil, og virker nesten litt liten til å skulle være en Grand Tourer. Mon tro om det går an å komme seg inn bak rattet uten å risikere påfølgende faktura fra en kiropraktor?
Det går greit, og absolutt enklere enn i en Elise. Men fortsatt krever det å benke seg nær bakken litt mer kroppslig akrobatikk enn i biler flest.
Baksetet kan du imidlertid bare glemme. Kun småbarn kan krabbe inn dit, så regn plassen som et kjærkomment ekstra bagasjerom. Bagasjerommet bak er nemlig akkurat stort nok til at en slank golfbag kan presses nedi, og foran er det ikke rom for annet enn kjølesystemer.
Forsetene er tynne, av merket Recaro, men føles gode å sitte i, med perfekt støtte alle veier. Både setet og rattet er justerbart, og på et blunk har jeg funnet min posisjon, med girspaken naturlig hvilende i håndflaten.
Interiøret, med utpreget bruk av lyst skinn, er tydelig forfinet i forhold til det du finner i Elise. Men helt opp til Porsche-standard er det fortsatt ikke.
De to hovedinstrumentene (speedometer og turtall) har relativt dårlig lesbarhet. De er flankert av digitale tall fra kjørecomputeren - dessverre nærmest ulesbare i sterkt dagslys.
Turtallsglad
Vi antar at lydtuning er en av tingene som er signert Lotus Performance. V6'eren leverer nemlig fra seg et berusende snerr når vi vrenger nøkkelen mot høyre.
Og det er nå moroa begynner. For om Evora har fått bedre komfort enn hva vi er vant med fra Lotus-kanten, inklusive et mer bekvemt hjuloppheng, er de velkjente kjøreegenskapene på plass i fullt monn.
Om Evora byr på håndsydd skinn, fjonge alubrytere og et avansert touch screen multimediasystem fra Alpine, sitter vi likevel i en sportsbil bygget med presisjon for presisjonskjøring, med rumpa stødig plassert centimetere over asfalten, hendene plassert "kvart på tre", ørene innstilt på "turtallslyd" og øynene hvilende på veien.
276 hk er kanskje ikke all verden, og Evora veier hele 1350 kilo. Omtrent det samme som en av rivalene, Porsche Cayman, og 400 kilo mer enn en Elise. Likevel klarer den 0-100 km/t på 5,1 sekunder.
Mer imponerende enn akselerasjonen er dreiemomentet. Toyota-motoren beholder gnisten selv med lavt turtall i høye gir. Noe som gjør at den også kan kjøres "laid back".
Samtidig elsker den å jage turtall! Jo høyere du går, dess mer frydefullt remjer V6'eren, og dess lykkeligere føler du deg. Sport-knappen på dashbordet avstedkommer ingen følbar endring i opphenget, men øker maksimalt turtall fra 6600 til 7000 omdreininger.
Sekstrinnsgirkassen er relativt hard, passe kortsjaltet og presis. Styringen er direkte, og veigrepet fenomenalt.
Først på Hegglandsdalsveien i Os får vi sluppet den litt løs fra trafikale tøyler. Evora'en klamrer seg til veibanen der vi suser avgårde; riktignok med påholden gasspedal, for veiene smalner titt og ofte inn, og etterlater seg plass til kun ett karosseri om gangen.
Smal fotstøtte
Fotograf Nordlien skal ha sine bilder. Intet problem. Selv om Evora ikke snur på en femøring, er den smidig nok, og med ryggekamera og -sensorer er det kjapt å snu 180 grader på en smal vestlandsvei.
Etter en stund sitter jeg igjen med et inntrykk av at Evora er en fullblods Lotus, med alle de velkjente ekstrem-egenskapene som gjør en kjøretur til et potensielt adrenalin-kick. Og denne gangen som en del av en mer raffinert pakke enn hva vi ellers er vant med fra Lotus. Muligens er den også en ekte GT. Det er selvsagt umulig å fastslå med sikkerhet, etter noen mil på kronglete vestlandsveier.
Og jeg har et konkret forbehold. Støtten for venstrefoten er smal, og betydelig høyere plassert enn pedalene. Venstre kne får dermed en temmelig spiss vinkel i hvilestilling. Ingen optimal løsning for en langtur.
Ferdinand Motor har tatt inn denne så vidt brukte Evora'en med et par måneders bruksfradrag, noe som får prisen ned fra 1 250 000 til 995 000 kroner.
Les også:
Denne saken ble første gang publisert 13/06 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.