Den rimeligste bilen med seriøse sportsbilegenskaper vi noensinne har kjørt

En Mini skal være knøttliten. Og en sportsbil skal ikke ha dieselmotor.

De som konstruerte Mini Cooper SD i femdørsversjon, kan ikke ha fått med seg disse gamle sannhetene.

For med fem dører tar Mini størrelsesmessig steget opp fra klassen for, nettopp, minibiler. Den passerer 4 meters lengde og er blitt en småbil. Dessuten har testbilen som på nær sagt alle mulige måter ter seg som en sportsbil, en motor som altså går på diesel.

Det må jo bare bli... full klaff.

Fordi prisen gjør den til den mest økonomisk overkommelige bilen med seriøse sportsbilegenskaper vi noensinne har kjørt. Og fordi femdørsutgaven er langt mer allment brukelig enn tredørsmodellen.

Med fem dører er Mini 16 cm lengre og har 7 cm større akselavstand enn med tre dører. Dermed er det nå faktisk plass til mennesker i baksetet. Det er det knapt nok i tredørsmodellen.

Av alternativer vi har kjørt, er Ford Fiesta STet skikkelig småbil-råskinn. Peugeot 208 GTI og Renault Clio RS er i større eller mindre grad bygd etter samme mal. Peugeot RCZ gir skikkelige sportsbilformer, men litt svakere ytelser til litt høyere pris.

Kjøreegenskaper: 6

Også i femdørsutgaven står hjulene i hvert sitt hjørne av bilen. Det bidrar både visuelt og i kjørefølelse til at Minien beholder sitt gokartpreg.

Dette er en bil som reagerer ekstremt raskt og direkte. Den piler inn i svingene, krenger svært lite og klorer seg fast til asfalten selv når den utsettes for svært krevende kjøreøvelser på lukket bane.

Samtidig er den siste Mini-generasjonen, også i femdørsversjon, litt mer temmet enn forgjengerne. Den er ikke fullt så vilter, og det er bare bra: Den gjør ikke ugagn. Dette er en ramp som hører etter når den skal.

Testbilen har Minis standardunderstell, og det er alt du trenger. Det finnes et sportsunderstell på ekstrautstyrslista, men det ville høyst sannsynlig bare gjort den for stiv og urolig på vanlig vei. Vi savner heller ikke de adaptive demperne som en tidligere testet Cooper S tredørs hadde.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

Noe av det beste med Mini, er at den gir fartsfølelse i rikt monn. Du må ikke absolutt kjøre fort for å ha det morsomt i denne bilen.

Motor: 5

BMW-konsernets nye dieselmotor på 2,0 liter har funnet veien ned under et Mini-panser (tidligere har vi kjørt den i BMW X3). I Minis utgave har den 170 hk og 360 Nm. Fullt dreiemoment er på plass fra 1500 o/min, men allerede fra 1200 o/min trekker den jevnt og stadig kraftigere.

Mini har valgt normalt kort utveksling til første- og andregiret, og så kommer et langt tredjegir. I samspill med bamsekreftene fra motoren er tredjegiret et «universalgir» som drar i gang ved 30 km/t og ikke gir seg før nærmere 130 km/t.

Nær sagt uansett hvor du er på turtallsstigen, er responsen kvikk og kraftig. Det er her, synes vi, at Mini viser at dieselmotor kan gi en sportslighet som overbeviser i den virkelige verden, med fartsgrenser og det hele.

Heller ikke denne dieselmotoren kan konkurrere med en bensinmotor når det gjelder ren turtallsfryd og motorlyd.

Men savner vi det? Ganske lite, egentlig. Det er bare en litt annen måte å bruke motor og girkasse på.

Ytelser: 6

Mini Cooper SD er en av de raskeste dieselbilene vi noen gang har akselerasjonsmålt. De få som er foran på diesellista, har alle åtte- eller sekssylindret motor og en pris som i praksis starter på rundt en million kroner eller til dels mye mer.

4,0 sekunder er alt den trenger fra 60-100 km/t. Den forbikjøringen du ikke greier med slike kraftreserver, burde du aldri ha begynt på. Den er dessuten like rask fra 60-100 km/t som den bensindrevne Mini Cooper S (192 hk) i den lettere tredørsutgaven.

Diesel-Minien er dessuten akselerasjonsmessig rett i hekken på råskinn som Ford Focus ST med 250 hk og VW Golf GTI med 230 hk.

I sjettegir bruker Cooper SD 9,3 sekunder fra 80 til 120 km/t. Det er mindre enn hva mange norske gjennomsnittsbiler trenger i sitt aller raskeste gir i dette fartsintervallet.

Eksteriør: 5

Også i femdørsformat er alle typiske Mini-kjennetegn på plass. Den ligner ikke på noe annet enn en Mini.

Skal du virkelig betale ekstra for dette?

Kommentar: De fleste ryggekamera fungerer ikke godt nok.

Formene er såpass spesielle at det drar i retning elsk eller hat. Den er kort også som femdørs, men Mini av siste generasjon er ikke lenger smal. Fronten og frontruta er en tanke flatet ut sammenlignet med forrige generasjon, men fortsatt er vinklene bratte sammenlignet med nærmest hva som helst annet på fire hjul som ikke er traktor.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Cooper SD har samme styling som Cooper S, og den styrker rabagasteffekten. Større hjul, ekstra stort og lavt luftinntak i fronten, doble potter plassert på midten bak og en liten takspoiler er eksempler. Også stripene, da, som mange mener hører med på sporty Mini.

Vi liker utseendet, men vi er ikke helt sikre på hva vi mener om panserstripene, ut over at det er tradisjon. Du kan få den uten.

Interiør: 4

Tredørsutgaven av Mini er i realiteten en toseter med ekstra bagasjeplass i baksetet. I femdørsversjon blir det faktisk ganske annerledes.

Det er faktisk plass til mennesker med alle lemmer i behold i baksetet. Kanskje ikke kjemper, men barn i størrelse «liten voksen» får nå plass bak en ganske langbeint mann.

Også bagasjerommet er større enn i tredørsversjonene. Med oppgitt volum på 278 liter er vi på OK småbilnivå.

Prispåslaget for femdørs er kun 7400 kroner. Dermed er det rimelig å få en mye mer praktisk Mini.

Ellers er femdørs-Minien akkurat som den tradisjonelle tredørsutgaven. Det handler mye om stil og design. Tenningen er en rød vippebryter. Runde elementer går igjen der det er mulig å plassere et rundt element. Selv naviskjermen er montert i en sirkel.

Komfort: 4

Mini Cooper SD er en sportslig bil av sjel og hjerte. Dette ligger til grunn når den får en såpass høy komfortkarakter som 4 – vi forsøker å vurdere biler ut fra hva de gir seg ut for å være.

Vond lukt i bilen?

Slik blir du kvitt stanken.

Den har massevis av liv og tilbakemeldinger, men i motsetning til tidligere Mini-generasjoner har den ikke lenger en sånn overflod av dem at det blir masete og irriterende.

Det er fullt mulig å kjøre denne bilen langt og lenge. I siste generasjon har Mini fått smidigere fjæring og er mer bearbeidet når det gjelder støy. Drøyt 71 desibel i på vårt faste teststrekk i 100 km/t er faktisk ikke nevneverdig mer enn hva vi har målt i flere ferske kompaktbiler.

Det er dessuten betydelig mindre støy i denne enn i tredørsutgaven av Mini Cooper S, så her kan det virke som om Mini har spandert litt mer støydemping.

Men bare så det er helt klart: Det generelle komfortnivået er høyere i en hvilken som helst vanlig hverdagsbil.

Sikkerhet: 4

Sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP har i skrivende stund (november 2014) ennå ikke kollisjonstestet den nye Mini-generasjonen. I slike tilfeller pleier vi å sette standardkarakteren 4.

Mini Cooper SD har standard sikkerhetsutstyr som er på nivå med normalen for bil- og prisklassen. Den kan dessuten fås med tilleggsutstyr som bringer den godt over minibil/småbilstandard.

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Normalen er at nye biler fra de store produsentene får fem av fem stjerner som hovedkarakter i EuroNCAP-testene. Mini er eid av BMW, og har dermed tilgang til all nødvendig sikkerhetsekspertise og -utstyr.

BMW er imidlertid ikke feilfrie, de heller. Med i3 gikk de på en smell, for den fikk kun fire stjerner.

Pris/utstyr: 6

Om den bensindrevne Cooper S (tre dører) skrev vi tidligere i år at den «krone for krone er den beste sportsbilen du kan få i Norge i dag». En femdørs Cooper SD er mer praktisk, rundt 30.000 kroner rimeligere og i praksis like rask (frapris uten leveringskostnader er 285.100 kroner).

DAB-radio i den gamle bilen?

Så enkelt er det.

Slik sett kan påstanden om beste sportsbil for pengene gjerne gjentas. Forutsatt at du er åpen for at en bil med dieselmotor kan være ordentlig sportslig.

I Mini synes vi ikke at all verdens komfortelektronikk, navigasjon og påkostet stereo er så veldig viktig. Her er det kjøremoro det handler om, og moroa er den samme også i en snaut utstyrt versjon.

Skulle vi ha valgt ekstrautstyr til en Mini, er det ikke sikkert vi ville valgt stort mer enn den gode utstyrspakken kalt Chilli (30.000 kroner).

Testbilens utstyrsorgie – den har ting for temmelig nøyaktig 100.000 kroner ekstra – ville vi skygget unna. Den tilfører på ingen måte nok.

Forbruk: 6

Dette er en av disse dieselbilene som det tilsynelatende er umulig å få til å bruke mye drivstoff. Selv når man virkelig ikke klarer å stogge lysten til å gi gass så fort det finnes den minste mulighet (den er sånn, denne bilen), havner forbruket sjenerende mye over 0,6 l/mil.

Vi har kjørt Route 66 med en ganske spesiell bil

Og nå er bilen et avsluttet kapittel.

På rolig langtur kan man komme ned mot 0,4 l/mil, og i vår faste testløype, som har store høydeforskjeller, bruker den 0,46 l/mil. Oppgitt forbruk er 0,41 l/mil.

Mini Cooper SD er med andre ord både rask, råsterk og sparsom.

Konklusjon: 6

Hovedkarakteren er ikke et gjennomsnitt av delkarakterene, men et uttrykk for hvordan bilen totalt sett er i forhold til konkurrentene på det tidspunktet da testen ble gjennomført. Her kan du lese hvordan vi setter karakterer.

Vi har skjønt det!

På hvilke side sitter tanklokket igjen?

Mini Cooper SD med fem dører er kjapp så det holder og kjører som en vaskekte sportsbil. Den har akkurat plass nok til å innfri praktiske basisbehov (i motsetning til tredørsmodellene), og den bruker svært lite drivstoff.

Da mangler bare lav pris, men det har den faktisk også om du velger ekstrautstyr med vett. Du må bare venne deg til at diesel også kan passe i en sportslig bil.

Denne saken ble første gang publisert 17/12 2014, og sist oppdatert 24/06 2017.