- Bilistene må tåle syklister i veien

70 prosent av syklistene har opplevd truende og aggressive bilister, ifølge rapporten "Krig og fred" som Transportøkonomisk Institutt (TØI) har gjort. Den viser at konfliktnivået mellom syklister og bilister er høyt. Ifølge den samme rapporten er det de aggressive syklistene som opplever mest aggresjon fra bilistene.

For å roe konflikten har Statens vegvesen lansert samspillskampanjen "Del veien". Formålet er å øke forståelsen mellom syklister og bilister i trafikken. Selveste Thor Hushovd har hovedrollen i kampanjefilmen.

- Vi ønsker denne kampanjen velkommen. Stort sett fungerer samspillet mellom syklister og bilister, men det oppstår for ofte alvorlige situasjoner, sier Jan Johansen, generalsekretær i Kongelig Norsk Automobilklub.

I TØI-rapporten "Samspillet mellom syklister og bilister" konkluderer forskningen med at hovedårsaken til problemet er mangelen på egne sykkelarealer i trafikken, og at syklistene dermed må dele areal med bilistene. Det medfører at syklistene ofte hindrer bilistene, - noe som igjen fører til irritasjon, forbikjøringer med for liten avstand og for små tidsluker.

Rapporten trekker også frem manglende klarhet og forståelse av regelverket.

- At mange ikke kan regelverket bidrar til konflikten. De farligste situasjonene oppstår der noen skal hevde sin rett. Det har vært noen stygge episoder den siste tiden, som alle har skyldtes at folk hevder sin rett, sier Johansen som mener hovedutfordringen er infrastrukturen - eller mangel på sådan.

- Det handler om å tilrettelegge for flere aktører i trafikken, og der er vi godt på etterskudd sammenlignet med andre europeiske land, som for eksempel Danmark, sier Johansen.

Mangler sykkelkultur

Advokat og jusprofessor Olav Torvund er en profilert syklist, blogger og svært aktiv på Twitter, særlig når det gjelder sykkelrelaterte problemstillinger. Twitter og Facebook kan for øvrig gi et godt innblikk i hvor hatsk konflikten til tider kan være.

Det finnes blant annet sykkelhatgrupper på Facebook og Twitter der folk ytrer at de svært gjerne vil kjøre ned syklister.

- Kjernen i konflikten er at det er så dårlig lagt til rette for sykling i Norge. Det er politikernes forsømmelser gjennom veldig mange år, både nasjonalt og lokalt, som vi når ser resultatene av. Dårlig tilrettelegging gir konflikt, sier Torvund.

- Dessuten mangler vi sykkelkultur i Norge. Med det mener jeg at det ikke er noen kultur for å sykle, eller for å akseptere sykkel som en del av trafikkbildet, uttaler Torvund

Han mener det kun finnes et fåtall strekninger som er tilrettelagt for sykling, og at tilretteleggingen ofte er dårlig.

- Det finnes svært få sykkelveier. I den grad man har bygget noe i Norge, er det stort sett gang- og sykkelveier. De har ofte dårlig kvalitet og er dårlig vedlikeholdt. Det er ofte usammenhengende strekninger med mange systemskift. De er bygget mer for å få myke trafikanter bort fra biltrafikken, som kan være viktig nok, ikke for å gi fremkommelighet for syklister som for eksempel sykler fram og tilbake til jobb, sier Torvund.

Ikke bare bilister som er problemet

Og det er slett ikke bare bilistene som byr på utfordringer.

- Vi som bruker sykkelen som transportmiddel er ikke på tur for å nyte det fine været. Vi er like opptatt av å komme raskt og effektivt dit vi skal som de som velger andre transportmidler. Vi vil ikke sykle på dårlig tilrettelagte veier, hvor vi må tråkle oss mellom fotgjengere med og uten barnevogn, hunder som går løse eller i så langt bånd at de blokkerer hele veien eller barn som leker, sier Torvund.

Thor Hushovd fronter Del veien-kampanjen

</h4> </div>

Én dør hver måned

Ifølge Statens vegvesen omkommer det i snitt en syklist hver måned i trafikken. De alvorligste sykkelulykkene skjer fordi syklisten blir oversett. Klassiske situasjoner er der syklisten havner i blindsonen til store biler, slurver med å bruke lys og refleks eller glemmer å gi tydelig tegn. Bilister som glemmer å se seg over høyre skulder for å sjekke dødvinkelen, eller som slurver med blinklyset, er også gjengangere.

- Når mange trafikantgrupper konkurrerer om det samme trafikkarealet, oppstår det lett bli konflikt. Jeg synes imidlertid at det er viktig å understreke at de fleste bilistene er høflige og hensynsfulle. Det samme gjelder for syklistene, sier Torvund.

Men det finnes unntak i begge leire.

- I Norge er det litt for mange bilister som synes å tro at veien er laget bare for dem, noe de gjerne vil demonstrere det ved å tute, «tilfeldigvis» spyle frontruten når de passerer en syklist eller ved å presse syklisten ut av veien. De tar selvsagt feil. Syklister har like stor rett til å bruke kjørefelt som bilister, og alle regler om forsvarlig forbikjøring gjelder også når man skal forbi syklister, sier Torvund.

Han synes det er illustrerende hvor stort problemet kan være når tidligere proffsyklist Mads Kaggestad sier han har mistet gleden ved å sykle på norske veier.

- Med dårlig tilrettelegging, trafikkregler som gjør syklister til en pariakaste i trafikken og bilister som tror de eier veien, blir det lett en holdning om at man som syklist får ta seg fram som best man kan, sier Torvund.

- Antall syklister øker, mens det går altfor langsomt med å tilrettelegge for sykling. Det gir flere syklister i kjørefeltene som bilister kan irritere seg over, og flere syklister på fortau som fotgjengerne kan irritere seg over.

Mange i bredden irriterer

I motsetning til hva man kanskje skulle tro, er konfliktnivået ofte høyere på landeveien enn i byen.

- Ifølge tilbakemeldingeene som vi får fra våre medlemmer, er det særlig syklister som trener mange i bredden på landeveien som irriterer. De er ofte svært vanskelige å komme forbi på en forsvarlig måte, sier Jan Ivar Engebretsen, kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Heller ikke UP-sjefen er begeistret for syklister i bredden på trafikkerte veier.

- Bilistene må tåle syklister i veien, men dersom syklistene opptrer mange i bredden, slik at de hindrer trafikken, så er det etter min oppfatning i strid med trafikkreglene, sier UP-sjef Runar Karlsen.

Men det må de tåle...

Nasjonal transportplan legger opp til at sykkelandelen skal dobles de neste 10 årene. Ifølge Statens vegvesen er det positivt for folkehelsen, miljøet og bilkøene. Men det er en fare for at konfliktnivået og ulykkene øker i takt med sykkelbruken.

- Målet for Del veien-kampanjen er derfor å bygge kunnskap og øke forståelsen mellom bilister og syklister, for å forebygge konflikter og ulykker. Vi er ikke ute etter å peke på syndebukker, sier prosjektleder Signe Gunn Myre.

Kampanjefilmene peker på situasjoner som kan oppstå når syklister og bilister møtes i trafikken. Hushovd gir på en humoristisk måte tips og råd til hvordan man kan få til et bedre samspill.

- Syklister og bilister har samme rettigheter, men også samme plikter til veien. Det gjelder å ha forståelse for hverandres behov, vise hensyn og dele veien. For bilister og syklister må regne med å dele på veien, sier Myre.

Ifølge prosjektederen skal Statens vegvesen fortsette å bygge separate sykkelanlegg, men at de ikke kan bygge oss ut av alle situasjoner.

- Noen ganger må syklister ut på veien. Sykkelveien krysser veier og avkjørsler, og treningssyklister må bruke landeveien som treningsarena. Gang- og sykkelveiene er beregnet for skolebarn og andre som er ute på en rolig tur. De er ikke bygd for så rask fart som treningssyklistene holder, sier Myre.

Sykkelentusiast Torvund mener samhandling forutsetter smidighet fra begge parter.

- Det betyr ikke bare at syklistene må passe seg hver gang det kommer en bil. Bilistene må akseptere at syklistene har en like stor rett til å bruke veien som dem selv, de må ta hensyn og gi syklistene plass. Jeg synes kampanjen burde vært rettet mer mot det. Og neste gang bør man også bruke damer med kurv, menn med hatt -eller i alle fall dress - og barn i filmene, ikke bare en konkurransesyklist.

Les også:

Her står UP i sommer

- Bilen er den store taperen

Rundkjøring: Du kjører nesten garantert feil her

Bilene med best bakseteplass

Denne saken ble første gang publisert 21/06 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.