V60 Plug-in hybrid
Volvoen som er fremtidens bil
I 2020 skal mellom 40 000 og 70 000 slike biler selges. Er det mulig?
Vi lever i en omskiftelig biltid, der forskjellige miljøvennlige(re) løsninger konkurrerer om å vinne kampen om fremtiden. Er elbilen greia? Hybrider? Brenselcelle-bilen? Downsizing av konvensjonelle motorer?
Mange vil i dag holde en knapp på plug-in-hybriden, som i det store og hele kan kjøres som elbil lokalt, samtidig som den såkalte rekkevidde-angsten ikke er noe tema. Også det totale forbruket av bensin eller diesel - og dermed CO2-utslippet - vil bli lavt med slike biler.
I Klimameldingen fra Stoltenberg-regjeringen, er det et mål at nye biler solgt i Norge i 2020 skal ha et gjennomsnittlig utslipp av CO2 på 85 g/km. I april i år var tallet på drøye 130 g/km. Et umulig mål?
- Vi har regnet ut at for å nå dette målet må mellom 40 000 og 70 000 av de nye bilene som selges i Norge i 2020 ha stikkontakt, sa Grønn Bil-leder Ole Henrik Hannisdahl på en pressekonferanse for Volvo V60 Plug-In Hybrid i Oslo fredag.
I følge organisasjonen Grønn Bil innebærer altså Klimameldingens intensjoner nødvendigvis en voldsom endring av det norske nybilsalget. For mens salget av for eksempel plug-in hybrider er praktisk talt lik null i dag, må den altså utgjøre en svært stor andel av nybilsalget om 7-8 år.
Avlegse avgifter
Problemet er bare at dagens bilavgiftssystem, som i stor grad baserer seg på vekt og effekt, er avlegs i forhold til plug-in-teknologi. Volvo-sjef Øystein Herland hadde eksemplene klare:
- 2,4-liters dieselmotoren i V60 Plug-In Hybrid står også i V70. Vi har fått utslippene av CO2 ned fra 119 til 114 gram pr. kilometer i V70-versjonen, men samtidig gikk effekten opp - og bilen ble 7000 kroner dyrere. Storselgeren V60 med 1,6-liter har 80 000 i avgifter og slipper ut 119 gram CO2 pr. kilometer, mens vår nye plug-in hybrid slipper ut 49 gram pr. kilometer - og får 180 000 kroner i avgifter. Slik kan det ikke være!
Men slik er det. Batterier øker vekten, samtidig som kombinasjonen av elektriske motorer og tradisjonelle motorer gjerne ender opp med biler som har høy effekt. Og som dermed får høye avgifter, selv om de er aldri så miljøvennlige.
Det gjør i mange tilfeller de mest miljøvennlige bilene nærmest uselgelige i konkurranse med tilsvarende konvensjonelle versjoner.
- Men hvorfor lager dere ikke en hybrid med 1,6-liters dieselmotor, som ville gi færre hester, Herland?
- Konseptet med 2,4-liters diesel og elektrisk motor er det vi satser på globalt, og som gir bilen egenskaper som igjen gir lave 49 g/km i utslipp. Poenget er uansett at bilavgiftene bør ta utgangspunkt i graden av forurensning. Vårt forslag er for øvrig å droppe hk-komponenten for plug in-hybrider, slik at de avgiftsmessig kommer ned på nivå med vanlige biler.
Trenger insentiver
Bilanalytiker Anders Hovde fra TNS Gallup sa i et innlegg før en debatt mellom politikere ble kjørt i gang, at norske bilkunder er konservative, ønsker forutsigbarhet og beveger seg dit avgiftene er lavest.
Hovde hevdet at bilkjøperne trenger insentiver fra myndighetene, og viste til hva som skjedde da nye avgiftsregler i 2007 gjorde dieselbilen rimeligere. Salget av dieselbiler skjøt i været.
Så budskapet er - nå må bilavgiftene dreies dithen at folk velger å kjøpe for eksempel plug in-hybrider. Avgiftene må med andre ord legges om slik at de går kraftig ned på slike biler.
Kommer det til å skje? Det er det store spørsmålet. Som vi har skrevet i en artikkel om bilavgifter i Norge, er utfordringen at den sittende regjeringen vil beholde provenyet fra bilavgiftene, som også går med til å finansiere andre deler av det norske samfunnet. Mens andre politikere mener at man må gi slipp på dette prinsippet, skal avgiftene endres så det monner.
Bård Hokksrud fra Fr.p. sa sluttvis at det hele er enkelt:
- Vil politikerne sørge for at plug-in-biler ikke får høyere avgifter enn vanlige biler? Får de ikke det, vil folk kjøpe dem.
Rask og snill
Vi fikk oss en liten tur rundt i Oslo med V60 Plug-In Hybrid (vi kjørte en prototype i 2011). I utgangspunktet er den som en typisk komfortabel Volvo, men det nye er at store deler av turen foregår i stillhet i el-moduset "Pure".
For mens verdens første dieselhybrid, Peugeot 3008 Hybrid4 (som ikke er en plug-in), bare klarer 3-4 kilometer i elmodus, kan V60 Plug-In Hybrid klare opp mot fem mil - litt kortere enn Opel Ampera. Det betyr at en slik bil vil kunne brukes i ren el-modus ved stort sett all kjøring i nærmiljøet. Noe som Norges Astma- og Allergiforbund karakteriserer som en "revolusjon" i forhold til lokal forurensing.
Samtidig er plug-in med dieseltank en bil som kan brukes som en hvilken som helst bil, selv om batteriene i V60 Plug-In Hybrid stjeler seks centimeter av høyden i bagasjerommet. Og i hybrid-modus slipper den altså ut kun 49 gram CO2 pr. kilometer.
Du kan videre kjøre denne bilen i "Power"-modus, der den femsylindrede turbodieselen og elektromotoren legger sammen sine krefter, noe som resulterer i 215 + 70 hk, og en akselerasjon fra 0-100 km/t på 6,2 sekunder. Og selvsagt har du da også 4WD.
Selger 45 biler nå
Men så er det prisen, da. Med dagens bilavgifter blir altså Volvo V60 Plug-In Hybrid en svært dyr bil. Hva den skal koste, når modellen er på markedet først rundt årsskiftet, vites ikke ennå.
Men vi har en viss peiling. Det er nemlig laget 1000 førserie-modeller, som den vi kjørte i Oslo i dag. 45 av dem skal selges i Norge i disse dager, til en prisantydning på drøye 600 000 kroner.
Kjøpe? Tja. Du får en dyr, hypermoderne, teknologisk avansert, miljøvennlig, rask og komfortabel bil. Og muligens en økonomisk usikker fremtid som bileier.
Les også:
Bilene som er billigst i drift
Denne saken ble første gang publisert 04/05 2012, og sist oppdatert 03/05 2017.