Guide til alpepass
Ta bilen på topptur
Det venter et eventyr av veier på deg i alpene. Både natur- og bilopplevelsene er blant de flotteste du kan få.
Alpene strekker seg fra Slovenia og Østerrike i øst og godt inn i Frankrike i vest. Med Mont Blanc som det høyeste punktet på 4 810 moh. danner de en barriere - ikke bare mellom ulike land, men også regioner. Gjennom århundrene har pilegrimer, krig og ikke minst handel sørget for at et nettverk av alpepass krysser fjellene. I dag er det veier som gir fantastiske opplevelser bak rattet. Og nøyer du deg ikke med utsikten, er det mange friluftsaktiviteter som frister.
Enten du skal til den franske rivieraen i vest eller Kroatia i øst, krysser ruten din naturlig gjennom en del av alpene. Alpepassene finner du alle steder og i alle varianter. Fra de små og kronglete, til de store ferdselsårene der store tunneler sørger for at trafikken kan gå hele året uavhengig av værforhold. Her er noen av dem vi liker best.
For alle som er på biltur i den østre delen av alpene, er Grossglockner Hochalpenstrasse (2504 moh.) i Østerrike et alpepass som må krysses av på har kjørt-listen. Det koster riktignok 29 Euro, men så er også veikvaliteten svært god. Det går gjennom Hohe Tauern nasjonalpark og gir deg utsikt til selve Grossglockner som med 3798 moh. er Østerrikes høyeste fjell.
Kommer du til Italia via Innsbruck og Brennerpasset, er det store passopplevelser i vente. Utforsk gjerne Dolomittene med utgangspunkt i Cortina d'Ampezzo og favoritter som Passo di Sella (2244 moh.) og Passo Pordoi (2239 moh.). Her har du flott utsyn til det spektakulære Sella-massivet, og føyer du til Gardena og Campolongo på listen, er rundturen komplett.
Et av de mest kjente og spektakulære alpepassene heter Passo di Stevio. Det når imponerende 2757 moh. og dermed det høyeste asfalterte passet i den østre delen av alpene. Rundt 60 hårnålssvinger sørger for rattgymnastikken. I dag virker det litt malplassert mellom bratte fjell, men før og under 1. verdenskrig hadde det stor strategisk betydning mellom Østerrike Ungarn og Italia. Du kommer lettest hit fra Merano og kjører hovedveien vestover, men det går også fint å komme nordfra gjennom Østerrike.
Grenseområdet mellom Sveits og Italia byr på noen av de mest spektakulære alpepassene. I tillegg er det mange fine passveier i hele den sørlige delen av Sveits. Selv de store grensepassene med tunnel som St. Bernardino (2065 moh.) og St. Gotthard (2106 moh.) er verdt å ta med seg, siden de gamle passene er åpne om sommeren. Og er du først i nærheten, kan du med utgangspunkt i Andermatt kan du få med deg bl.a. Furkapass (2436 moh.), Grimselpass (2165 moh.) og Sustenpass (2264 moh.) i løpet av en rundtur på ca. 12 mil.
Er du på vei mot den franske delen av Rivieraen er en av mine favoritter turen gjennom store og lille St. Bernard (2469 moh. og 2188 moh.). På tross av navnelikhetene henger de ikke helt sammen: Det store går fra Martigny i Sveits til Aosta i Italia, mens det lille går fra Courmayeur i Italia til Bourg-St-Maurice i Frankrike. Begge er flotte både kjøre- og naturmessig, og har en rik historie. Store St. Bernard regnes som det eldste av alpepassene, brukt siden bronsealderen og med rester av en romersk vei. Nær toppen finner du også det kjente og monumentale klosteret.
Om du og reisefølget ikke har gått lei av svingete veier ennå, kan du ta passruten videre sørover fra Val-d'Isère over Col d'Iseran (2770 moh.). Da har du fått med deg det høyeste alpepasset med fast veidekke, og kan med god samvittighet sette kursen mot Middelhavet eller andre opplevelser.
Les også:
Fire ukjente, norske veiperler
Disse dingsene gjør bilferien til en lek
Denne saken ble første gang publisert 10/07 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.