Romjulsrally i Subaru Cup-bil
Rallydebutantene
Vi fikk et startnummer på bilen for første gang. Det var like skremmende som det var moro.
Verdifull trening
Før løpet tilbrakte vi to dager hos rallymentoren John Haugland. Her ble vi drillet på sporvalg og effektiv kjøring, og fikk lære om hvordan man justerer bilens oppsett.
Haugland måtte bruke kursets første to timer til å luke bort unoter:
- Du behersker teknikken, men det gjør egentlig saken verre. På mange måter er det enklere å lære opp en totalt fersk sjåfør, sa Haugland. Han pekte på at jeg hadde altfor høy fart inn i svingen, og for mye sladd. Det blir lite effektivt. I stedet må man bremse hardt før svingen, og få med seg all farten man kan på vei ut.
Da gikk det fortere, helt til jeg etter målgang i skogen brått forsto hvorfor føreren får noter også etter målgang. To sekunders uoppmerksomhet var nok til at høyre bakhjul dro oss rett ut i løssnøen. Pinlig!
Vi sitter fastspent i en Subaru Impreza STi, på startstreken til Romjulsrally 2008. Aldri før har vi kjørt rally. Bilen har 280 topptrente hester. Vi gleder oss - og er mildt sagt nervøse.
Vi fyrer opp bilen, tar en kjapp peptalk over intercomen, og nærmer oss startlinjen. Det smeller i eksosen, klarsignalet kommer og vi er i gang. Det samme er rallykarrieren.
Helt gresk
- Seks høyre over krøn, til seks venstre halvlang i veidele 60!
De raske partiene er skremmende, også for en som normalt sett ikke er skvetten i bil.
Speedometernåla passerer 160 km/t med god margin, trærne kommer nærmere og nærmere, og den smale traseen virker ikke lenger bred nok for bilen - og i hvert fall ikke hytteveien under, den vi helst skal holde oss på, men ikke alltid ser. Til tross for at adrenalinet bruser, og hjertepumpa sikkert er nærmere en overoppheting enn noen gang, forholder vi oss rolig.
Hvis hornet i panna blir for stort, samtidig som nervene tar overhånd, bærer det både til skogs og på trynet ut av Romjulsrallyet. Kartleser Petter er overraskende bra med på notene, i ordets rette forstand, og selv om vi med jevne mellomrom sklir ut og må kjøre kun på det øyet forteller, henter vi oss fort inn igjen.
Notene var noe vi på forhånd hadde tatt litt lett på. Derfor gikk kvelden før løpet med til å ligge på hotellrommet i Elverum og pugge for harde livet, for hva betydde egentlig de rare symbolene?
Ordene "gupp", "krøn" eller "hopp" var i våre hoder tilnærmet synonyme, i hvert fall noe nærheten. Begrepet "n yper" kunne like gjerne være noe som vokser på en stikkende rosebusk som noe som hører hjemme i en notebok.
Les også:
Petter Solberg blogger på Klikk.no
Stikkordet er flyt
Hvordan går man fram?
Alle som ønsker å drive med organisert bilsport må ta en lisens i regi av Norges Bilsportforbund, med et tilhørende rallykurs. Vi valgte kurset "Rallyrekrutten" arrangert av NMK Gardermoen. Kurset består av én dag med tips om og regler for hva et rally er.
Deretter er det bare å kjøpe seg en bil, få vognlisensen i orden og melde seg på et rally! Av erfaring vil jeg også påstå at litt notetrening, en ekstra gjennomgang av tidskort og kjørebøker samt litt mer kjøretrening enn man kanskje tror kommer godt med.
De første etappene har vi tatt det forholdsvis rolig. Det har vært helt bevisst, og misjonen har vært å finne den magiske flyten alle rallykjørere snakker om.
Etter hvert blir hornene i panna forholdsvis store, og vi bestemmer oss for å skru opp tempoet og gutsingen noe på SS3 - som foregår på og rundt Starmoen motorcrossbane. Vår mentor John Haugland (se rammesak)ville sikkert revet seg i håret hvis han visste hva vi tenkte, men faktumet er at det begynner å fungere. Kjemien er god, og jeg kan basere kjøringen delvis på hva som blir sagt.
- Et trangere sted har jeg aldri kjørt bil, roper jeg i intercomen, mens svetten pipler gjennom ullundertøyet. 90-graderssvingene kommer på løpende bånd, og løypa er så smal at selv gjennomkjøringen med privatbil var guffen nok. I løpet av et par hundre meter hadde jeg brukt håndbrekket mer enn jeg hadde gjort på hele SS2.
- Ta det med ro, Andreas, enersvingene kommer tett som hagl, skriker kartleser-Petter samtidig som han spytter ut noter i Benny Hill-tempo.
Vi avslutter SS3 på en delt 24. plass blant de 75 som kommer seg i mål, og er strålende fornøyd med det. Nå er det service både på bil og filleristede kropper, før de samme tre etappene skal kjøres på nytt.
Se video fra da vi testet den samme bilen på Vålerbanen.
End of story?
Før nest siste fartsetappe merker vi at bilen fusker. Den liker seg ikke i noen turtallsområder, og vi blir nødt til å ta en telefon til mekaniker og teamsjef Frode Haugland. Vi får beskjed om å holde høyt turtall, da fuskingen skyldes en eksoslekkasje som forvirrer hjernen til bilen. Som sagt, så gjort.
Utstyrsjungelen
Hos Kollevold Rallyimport i Lier fikk vi veiledning om utstyr. Butikken drives av Bernt Kollevold, som er aktiv rallysjåfør i gruppe-N og har vært i norgestoppen i en årrekke. Selv om vi stiller i debutantklassen inntil vi har fullført vårt andre løp, må vi følge reglementet for gruppe-N. I tillegg til å ha godkjente kjøredresser, hjelm, hansker og sko, er også HANS-krage (head and neck support) obligatorisk.
Bernt Kollevold har mer enn utstyr å by på - vi fikk også gode råd og flere historier. Den beste advarselen:
- Pass på, du kommer til å bli hekta som alle oss andre.
Vi gyver løs på SS5, og merker at ting fungerer bra. Notene kommer på løpende bånd, vesentlig bedre enn da vi kjørte her sist for et par timer siden. Bilen samarbeider igjen, og vi begynner å kjenne hverandre godt, i hvert fall føles det slik for meg. Broder'n er tydelig enig, men streng:
- Slapp av, Andreas, nå blir ambisjonene vel høye igjen!
Vi hadde avtalt på forhånd at Petter, som kjenner meg bedre enn de fleste, skulle kjefte hvis høyrefoten ble for tung. Det blir den nå - jeg kjenner det selv. Men har ikke lyst til å slippe opp.
Konkurranseinstinktet bruser i toppetasjen, men jeg klarer å ta meg sammen takket være kjeft fra kartleserstolen. Sannsynligvis bidrar det til at vi passerer mållinjen uten å ha vært i skauen.
Fornøyd og ydmyk
Vel i gang på SS6 bestemmer vi oss for å "ta'n ut" litt som på treer'n - gasse på litt inne på stadion og gjerne vifte litt ekstra med hekken i kurvene. Det klaffer, og tanken på at hele opplevelsen er over om halvannet minutt er kjip. Samtidig vet vi at vi hvert øyeblikk karer oss i mål.
Og på et blunk er det over. Vi er lykkelige for at liv og lemmer fortsatt er i behold, men kunne gjerne ha tatt et par etapper til. Det var jo nå det ble ordentlig moro!
Vi ender på en 57. plass av ca. 90 startende, med 20. plass på SS6 som beste resultat. Det er vi storfornøyd med. På et par av etappene viste det seg at vi faktisk slo et par andre firehjulstrekkere. Det hadde vi ikke trodd på forhånd.
Les også:
Henning Solberg rappet kona til kompisen
Denne saken ble første gang publisert 13/02 2009, og sist oppdatert 24/06 2017.