Vi tester «Årets bil»

GM sliter, og hos den norske importøren har stemningen antakelig vært ganske laber etter at 2008 ble et historisk bunnår. Men Petter Smedbye, sjefen hos GM i Norge, røpet til Klikk Bil i fjor høst ambisiøse mål for fremtiden, en plan Insignia i høy grad skal være med på å realisere.

Det virker lovende. Insignia vant den prestisjetunge tittelen "Årets bil", og vår journalist satt igjen med et solid inntrykk etter lanseringen i Østerrike.

Men nå er den frekke toliters turbomotoren byttet ut med en hverdagsdiesel, og trekk på fire er blitt til trekk på to - vil hvermanns-utgaven appellere i samme grad?

Kjøreegenskaper: 5

Jo da, endelig begynner det å svinge, men det har sin pris. Bilens oppsett minner meg litt om den siste Saab 9-3 jeg kjørte; ikke fullt så komfortabel, men desto mer lydig og håndterbar.

Styringen er mer presis enn jeg hadde turt å håpe på, og Insignia oppfører seg veldig balansert og presist, helt på grensen til det sportslige.

Alt i alt overrasker Insignia under kjøring, og fremstår også som et trygt og forutsigbart valg på vinterføre.

Motor: 4

Vår testbil har en toliters dieselmotor under panseret, med 130 hester og 300 arbeidsvillige Nm. Den kler bilen godt og byr på krefter nok i massevis, takket være at maksimalt dreiemoment er tilgjengelig for fullt allerede ved 1750 omdreininger per minutt.

Motoren drar villig i gang fra 900 omdreininger, og er fleksibel som få.

Støymessig oppleves motoren derimot langt ifra like moderne som en del konkurrenters dieselmotorer. Den er grov, vibrerer en god del og er forholdsvis høyrøstet, spesielt på tomgang.

Girkassen er tight og fin, og er godt tilpasset motorens effektkurve.

Ytelser: 4

Vår motor er tilgjengelig i tre utgaver, på henholdsvis 110 og 160 hester, i tillegg til "vår" 130-hester. Den minste vil nok ikke gi Insignia den samme følelsen av kraftoverskudd som den mellomstore motoren. Vi tør påstå at å gå opp til 160-hesteren ikke er nødvendig med mindre du er nokså kravstor.

Våre GPS-baserte målinger viser at bilen klarer spurten til hundre på tilnærmet nøyaktig 11,8 sekunder, mot Opels oppgitte tall 11,1. Likevel oppleves den både som sprek og smidig.

Les også:

• Test: Ford Mondeo 2,0 TDCi
• Test: Renault Laguna 2,0 dCi
• Test: Honda Accord 2,2 i-DTEC

Eksteriør: 5

Insignia er uten tvil den sprekeste hverdagshelten vi har sett fra Opel på lang tid, og forhåpentligvis vil den se like frisk ut når det surrer en rundt på annethvert gatehjørne.

Insignia er utrustet med detaljer og linjer som ikke vokser på trær i klassen bilen skal krige i. Det gir den et fremtidsrettet og stilig uttrykk. Blant annet er den høye plasseringen av vinduene samt koffertlokket med på i gi en dynamisk coupéform, selv om det neppe er spesielt praktisk når det gjelder utsyn og overblikk.

Men et friskt pust i hverdagen er bilen - utvilsomt.

Interiør: 4

Insignia er kanskje ikke like revolusjonerende innvendig som den er utenpå, men likevel virker den langt mer moderne enn bilen den skal ta opp arven etter, siste generasjon Vectra.

Dashbordet og midtkonsollen er blitt kvitt sin kantete design. Alt av knapper og brytere er enkle å betjene, og utseendemessig nærmer det seg dyrere tyske konkurrenter. Det eneste vi har å utsette på er litt mye hardplast som senker kvalitetsinntrykket noe.

Vår testbil var utstyrt med seter i skinn som bød på god sittekomfort, men kunne med fordel gitt mer støtte under lårene. Rattet er fireveis justerbart, men vi savner en mulighet for å trekke det enda mer mot oss. Det hadde gjort ergonomien enda bedre.

Plassmessig skuffer Insignia. Bakseteplassen er både smal og ganske trang i lengderetningen, og her blir den frakjørt av flere andre aktører i segmentet. Bagasjerommet er ikke spesielt dypt, men langt og bredt.

Er plass noe du prioriterer høyt, bør du vente på stasjonsvognen som dukker opp tidlig på våren.

Les også:

• De sikreste familiebilene
• Test: Opel Vectra 1,9 CDTi

Komfort: 4

Du vil sannsynligvis finne lite komfortrelaterte ting å klage på bak rattet i Insignia, for som en pakke er den et trivelig bekjentskap. Bilens gode kjøreegenskaper kan nok for enkelte oppleves som litt forstyrrende for fjæringskomforten, for den er såpass stram i oppsettet at det merkes.

Støymessig klarer bilen seg godt til tross for en litt grov motorgange. Vel oppe i fart er det lite bråk å høre fra dieselen, samtidig er vind- og veistøy er stengt ute på en fin måte.

Faktisk viser våre målinger at bilen har mindre innvendig støy i fart enn flere av dens sterkeste konkurrenter.

Sikkerhet: 5

Insignia ble nylig testet hos sikkerhetsorganet EuroNCAP med gode resultater: Bilen får full pott for sikkerheten til voksne passasjerer, mens den oppnår henholdsvis fire av fem, og to av fire stjerner for barne- og fotgjengersikkerhet.

Det er gode resultater som hevder seg helt i toppen i klassen for større familiebiler.

Av sikkerhetsutstyr inneholder Insignia det meste som forventes, blant annet kollisjonsputer og gardiner, beltevarsling, aktive nakkestøtter, Isofix-løsning og et velfungerende ESP-system.

I tillegg kan man velge å betale ekstra for blant annet adaptive frontlys, filskift-varsler og parkeringshjelp foran og bak.

Les også:

16 km/t mellom liv og død

Pris/ utstyr: 5

Ønsker du deg en Insignia, må du bla opp minimum 269.900 kroner. Da får du en 115-hesters bensinmotor under panseret, koblet til en sekstrinns manuell girkasse. Det er en hyggelig innstegspris, og heller ikke utstyret er skremmende dyrt.

Testbilen er en Cosmo-utgave, som er toppmodellen på utstyrsfronten. Den starter på 341 400 kroner med 130-hesters dieselen. Vår bil hadde metallic-lakk, skinnseter, 19-tommers felger og navigasjon, men manglet xenonlys og parkeringshjelp.

Den landet derfor på 372 100 kroner, men også det fremstår som masse bil for pengene. Opel og annenhåndsverdi har ikke alltid gått hånd i hånd, så det er vanskelig å si noe konkret om hva som kan forventes ved et videresalg.

Denne saken ble første gang publisert 14/01 2009, og sist oppdatert 25/06 2017.