SFT-tvil om ettermontering

Det kommer fram i Statens forurensningstilsyn (SFT) i rapporten "Miljø- og helsekonsekvenser av utslipp fra bensin- og dieselkjøretøy" som ble sluppet denne uken. www.klikk.no/bil omtalte rapporten første gang i går.

Vi ser i dag nærmere på hva SFT mener om ettermontering av partikkelfilter på nyere dieselbiler - en investering som både er kostbar og viser seg å ha usikker miljøgevinst.

Svenske svar?

Manglende SFT-kunnskap om slike filtre gjorde at AVL Motortestcenter i Sverige fikk oppgaven med å se på sammenhengen mellom ettermontering av partikkelfiltre og økte NO2-utslipp.

AVL skulle også se på hvilke tekniske muligheter som finnes for å redusere NO2-utslippene fra kjøretøy som har gjennomgått ettermontering. Men situasjonen ble ikke så mye tydeligere. AVL-rapporten konkluderte nemlig med at det er svært usikkert om NO2-utslippet vil øke dersom partikkelfilter ettermonteres. AVL peker særlig på at integrerte partikkelfiltre i kombinasjon med en oksidasjonskatalysator uten edelmetaller ikke øker NO2-utslippene fra personbiler.

- Vi hadde ønsket at det var mulig å konkludere klarere, men at det er mangel på kunnskap internasjonalt er ikke noe AVL kan lastes for. Usikkerheten er også i tråd med andre internasjonale rapporter, sier seksjonssjef Hans Aasen ved SFTs seksjon for miljøøkonomi og samferdsel til www.klikk.no/bil.

Ikke eldre enn åtte år

SFT mener ettermontering av integrerte partikkelfiltre - altså filtre som jobber sammen med bilens motorstyring og reduserer en høy andel av partiklene - er et godt tiltak for å redusere partikkelutslipp fra nyere dieselbiler.

- For å karakteriseres som nyere, må bilene være registrert etter 2000, sier Aasen.

Han sier at kostnadene for ettermontering har vist seg høyere enn det SFT opprinnelig forventet.

- For eldre dieselbiler finnes det ikke slike integrerte partikkelfilterløsninger. Disse partikkelfiltrene vil dessuten ha reduserende renseevne på lengre sikt, mener Aasen.

Liten etterspørsel

SFTs kontakt med ulike bilimportører viste at slike integrerte filtre er svært vanskelige å få tak i. Dessuten hevder importørene at ettermontering byr på tekniske problemer, at etterspørselen er liten og at det er problemer med typegodkjenning.

En annen grunn til lunkenheten, er at de samme importørene har tilbudt de samme løsningene på nye biler de siste to årene.

Aasen tror imidlertid ikke at det handler om beskyttelse av markedsinteresser.

- Bilimportørene besvarte spørsmålene så langt de hadde informasjon. De rapporterte om begrenset etterspørsel fra kundene, sier Aasen.

Mulig NO2-økning?

En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) tidligere i år så også nærmere på temaet, spesielt med tanke på ulike filtertyper, men også økonomiske og praktiske konsekvenser. Hva ville den samfunnsøkonomiske nytten - og kostnaden - være for ettermontering i større byer?

TØI-konklusjonene gjorde at SFT foreslo en tilskuddsordning for partikkelfilter i de større byene, rett og slett fordi andelen dieselbiler var så sterkt økende. Dette forslaget har SFT nå gått bort fra.

Norges astma- og allergiforbund (NAAF), som også gikk hardt ut mot den aktuelle SFT-rapporten i går, var blant partene som ikke var fornøyd med det opprinnelige forslaget. De viste til engelske undersøkelser som antydet at ettermontering av ulike rensesystemer - som partikkelfilter - i verste fall kan føre til at primærutslippet av NO2 øker. TØI-rapporten pekte også på at katalysator-/renseteknologi kan bety at NOx-utslippene øker.

Samtidig ble det påpekt sviktende kunnskap om hvordan NO2/NOx- forholdet endres ved montering av partikkelfilter. Euro-kravene regulerer NOx-utslippene uten å skille mellom NO og NO2- utslippene.

- Det er viktig å få frem at partikkelfiltre er et effektivt tiltak for å redusere svevestøv, som er et stort problem i mange byer, og hvor det i følge Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI) er sterkere dokumentasjon på negative helseeffekter enn for NO2, skriver SFT i rapporten.

Denne saken ble første gang publisert 24/09 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.