Vanlige feil på EU-kontroll
Dette er de vanligste feilene på EU-kontroll
Mindre enn halvparten går gjennom uten feil.
Tidligere i år innførte Statens Vegvesen nye kontrollrutiner for Periodisk kjøretøykotroll - populært kalt EU-kontroll. Det innebærer blant annet en del strengere bedømming av enkelte punkter samt en generell utvidelse av antallet kontrollpunkter. Selve kontrollen er imidlertid ikke veldig mye mer omfattende enn tidligere.
- Antall kontrollpunkter økte fra 85 til 162, men dette innebærer likevel ikke at det skjedde en vesentlig endring av innholdet i kontrollen. Obligatoriske kontrollpunkter fra EU ble innført i 2013, disse ble da flettet inn i de 85 punktene som utgjorde kontrollen på det tidspunktet, forteller Leif Magne Halvorsen ved seksjon for tilsyn og kontroll i Statens vegvesen.
Øverst på lista over feil finner vi feil på bremseskiver og -tromler. På dette punktet undersøkes skivene visuelt for skader, smuss og rust. Bremseskjold som ikke er festet ordentlig går også under dette punktet. Det er ikke mulig å lese ut av statistikken hvilke av disse feilene som forekommer oftest, men rust på bremseskivene bak er et velkjent problem her til lands.
- Bremeskivene ligger veldig ubeskyttet til. Kombinert med salting og liten effekt på bremsene bak gir dette ofte rust på bremseskivene, sier teknisk konsulent i NAF, Jarl Tyldum til Klikk.no.
Vanskelig å unngå
Ifølge Tyldum er det i praksis lite man kan gjøre for å unngå at bremseskivene bak ruster. Å tråkke pedalen i bunn mens bilen står stille av og til kan sørge for at bremseklossene ikke setter seg fast, men trikset om å kjøre med håndbrekket delvis på innimellom har han liten tro på.
- De fleste moderne biler har en egen bremsetrommel som håndbrekket virker på. Dermed vil ikke dette ha noen effekt. Mange nye biler har også elektrisk håndbrekk, og de er det heller ikke mulig å gjøre dette med. Har du en bil hvor håndbremsen faktisk fungerer på bremseklossen kan du prøve, men vi ser at det ruster nesten uansett hva man gjør, sier han.
Når det først har begynt å ruste, er det ifølge Tyldum lite annet å gjøre enn å bytte. Han påpeker at det er mulig å slipe ned skivene, men at dette ofte koster like mye som å bytte dem. Å børste med stålbørste eller lignende vil ha liten effekt, tror han.
- For å få anmerkning på EU-kontroll skal det være ganske mye rust (mer enn 25% av bremseklossens kontaktflate, red. anm.), og du kan nok få skivene til å se litt penere ut ved å børste dem. Likevel vil rusten bli liggende i porene og komme raskt tilbake, forteller han.
Lys og hjuloppheng
I tillegg til bremseproblemer, er det lys og hjuloppheng som dominerer topp 10-lista. Feil på park-, bak- eller markeringslys stikker av med andreplassen. Skadede lykteglass og ikke-fungerende pærer fører til en såkalt toer-feil, og gjør at du må tilbake på etterkontroll. Dermed kan det være smart å ta en ekstra sjekk av alle lysene, og eventuelt bytte pærer der det trengs.
Et annet lysproblem som opptrer ofte er feilinnstilling av frontlyktene. Ifølge Tyldum i NAF er dette ofte et resultat av at man har satt inn lyspærene feil. Han mener det faktum at det i moderne biler ofte er trangt og vanskelig å komme til bidrar til at mange setter inn pæren feil når de bytter.
- Det er veldig mange som setter inn pæren skjevt. Da vil man få et helt feil lysbilde hvor skillet mellom mørkt og lyst ikke er skarpt, sier han.
Det er mulig å justere lyset selv slik at man får et relativt greit lysbilde, men for å få det helt riktig må man bruke et lysmålingsapparat. Hvis du velger å gjøre det selv er det imidlertid viktig å være konservativ når det gjelder høyden. Det er bedre å justere lyktene litt for lavt enn litt for høy, da sistnevnte alternativ gjør at du blender motgående trafikk.
Mer enn halvparten har feil
På understellsfronten er det fjærer, stabilisatorer, opphengskuler og ledd som står for flesteparten av feilene. Resten av topp 10-lista domineres i stor grad av andre bremsefeil som ytelse, bremserør og bremseklosser.
Disse tallene gjelder kontroller gjennomført siden de nye rutinene ble innført 8. juni og frem til 21. oktober. Totalt er det snakk om snaut 440 000 kontrollsedler, og av disse gikk 44,2 prosent gjennom uten anmerkninger. Tilsvarende tall for perioden fra 1. januar til 3. juni (gamle rutiner) var 51,6 prosent. Det betyr imidlertid ikke at bilene som har blitt kontrollert så langt i andre halvår er dårligere enn de som ble kontrollert i årets første seks måneder.
- Nedgangen på 7,4 prosentpoeng antas først og fremst å skyldes at en del feil bedømmes strengere etter nytt regelverk, noe som innebærer at flere kjøretøy enn tidligere må fremvises for etterkontroll av at feilen er utbedret, avslutter Halvorsen i Statens Vegvesen.
Kapittel | Kontrollpunkt | Antall kjøretøy med feil |
BREMSEANLEGG | Bremsetromler, bremseskiver | 58317 |
LYKTER, REFLEKSINNRETNINGER OG ELEKTRISK UTSTYR | Park-/bak-/markeringslys - tilstand og virkemåte | 55697 |
AKSLER, HJUL, DEKK OG HJULOPPHENG | Fjærer og stabilisator | 49325 |
LYKTER, REFLEKSINNRETNINGER OG ELEKTRISK UTSTYR | Hovedlykter - innstilling | 44522 |
AKSLER, HJUL, DEKK OG HJULOPPHENG | Opphengskuler og ledd | 34494 |
BREMSEANLEGG | Ytelse - driftsbrems | 34457 |
BREMSEANLEGG | Bremserør | 33077 |
BREMSEANLEGG | Ytelse - parkeringsbrems | 28169 |
BREMSEANLEGG | Bremsebånd og bremseklosser | 25068 |
UNDERSTELL OG UNDERSTELLSUTSTYR | Eksosrør og lyddempere | 24223 |
Denne saken ble første gang publisert 03/11 2015, og sist oppdatert 03/05 2017.