Vi har testet 21 elsykler

I testen av elsykler har tre syklister prøvd alle syklene til vanlig hverdagsbruk, flere ganger, i perioden mars til mai 2015.

Testpanel

Tron Høgvold
Redaksjonssjef, Hjemme-PC/Klikk Teknologi. Terrengsyklist, landeveissyklist og jobbsyklist. Har bygd egen el-sykkel som brukes til pendling.

Geir Svardal
Reporter, redaksjonssjef Vi Menn Bobil. Har syklet vanlig sykkel i alle år, mest som trening. Pendlet med elsykkel til jobb siden 2013, totalt 3000 km.

Marit Bromark
Reporter, Foreldre.no. Sykler daglig til jobb, 11 km hver vei. Ikke prøvd elsykkel før denne testen.

Testutvalg- og metode

Syklene som er valgt til testen er foreslått av leverandørene. Premisset er sykler som er godt egnet til jobb-pendling, med tilstrekkelig rekkevidde.

Alle i testpanelet har brukt alle syklene flere ganger i løpet av testperioden fra slutten av mars til 22. mai. Syklene er testet på ulike underlag og i ulike miljøer. Hovedformålet er å sjekke syklenes egnethet til pendling på vanlige hjem-jobb-avstander, fra 7-8 km til 20-25 km. 

Kriteriene i testen: brukervennlighet, motoropplevelse og -assistanse, komfort og manøvrering, bremser og gir, teknisk design, verdi for pengene. Vi har lagt størst vekt på brukervennlighet og motoropplevelse. 

Karakterer fra 1 til 6, basert på gjennomsnitt for vektede delkarakterer i testen. Totalvurdering dersom sykkel ligger "på vippen" mellom to karakterer. Rekkefølgen syklene står i reflekterer plasseringen, slik at sterk firer for eksempel kommer over svak firer. 

Rotasjonssensor betyr at når du tråkker på pedalene, vil pedalakselen – også kalt kranken – rotere, som igjen aktiverer motoren. Du vil kjenne en liten forsinkelse, typisk en halv omdreining på kranken, før motoren aktiveres, ifølge Forbrukerrådet.

Det har ingen ting å si hvor hardt eller løst du tråkker på pedalen, så lenge du holder deg innenfor farten der motoren gir assistanse.

Momentsensor er mer avansert og dyrere. Med en momentsensor får du mer kraft i motoren når du tråkker hardere. Dyre momentsensor-sykler har ofte tilleggssensorer som registrerer valgt gir, tråkkehastighet og rullehastighet, og derfor utnytter motoren bedre.

Slik forklarer vår ekspert Tron Høgvold forskjellen på de ulike motorene:

Navmotor i forhjulet: Sitter gjerne på de rimeligste og minst sofistikerte elsyklene. De er vanskeligere å få av og på hjulet ved f.eks. en punktering, men er rimelige. Som oftest ikke en kraftig motor - har alltid rotasjonssensor.

Navmotor i bakhjulet: Gir bra skyv, men ofte ikke like bra i bratte bakker. Stor forskjell på dyre og rimelige sykler med bakhjulsmotor oppfører seg. Rimelige sykler med navmotor bak har rotasjonssensor, dyrere modeller har momentsensor.

Det er ofte vanskeligere å få av hjulet ved punktering, og sykkelvogn kan ofte ikke monteres uten å modifisere vognfestet.

Krankmotor: Sitter ved pedalene. Kraftoverføringen til hjulet skjer via kjede og drivverk på vanlig måte. Syklisten kan da gi motoren rett turtall og optimalisere ytelsen med girvalg - derfor går oftest disse motorene aller best i de bratteste motbakkene.

Vektplasseringen i kranken er også et pluss, et minus er intern motstand i motoren og mye belastning på girene ved girsifiter. Det merkes under tråkking uten assistanse/høyere fart enn motoren assisterer. Alle krankmotorene i testen, fra Bosch (to ulike motorer), Shimano og Yamaha, har momentsensor.