Mini-yankee

Opel GT er bygget på plattformen til amerikanske Pontiac Solstice og Saturn Sky som ble lansert for to år siden. Motoren foran, bakhjulstrekk og hissig turbomotor burde gjøre den konkurransedyktig mot andre upraktiske og ufornuftige leketøy som BMW Z4, Mazda RX8, Mercedes SLK og Honda S2000. Men er den det?

Herlig turbomotor med lyd i særklasse holder ikke for å tukte kjøremestrene i denne klassen. Opel GT er en type sportsbil du lener deg godt tilbake i setene i, og som du ikke jager gjennom svingene fortere enn med en Ford Focus. At bilen er bygget på en amerikansk plattform gjør ikke totalinntrykket veldig godt, for knirkelyder, plastikk og ting som ikke fungerer dominerer dessverre i for høy grad.

Kjøreegenskaper

Forrige sportsbil fra Opel, Speedster, var en kjøremaskin av rang, akkurat som tvillingen Lotus Elise. Opel GT derimot er litt typisk amerikansk. Den føles småtung, litt lite presis og nervøs i hekken. Det at bilen er bakhjulsdrevet, og leken uten elektronikk aktivert, er et pluss., Men den er ikke like lett manøvrerbar som de andre i klassen. Veigrepet er bra, men vi skulle ønske oss en litt mer stabil og sikker følelse bak rattet. En Mazda MX-5 til halve prisen gir en mer sportslig opplevelse enn Opel GT.

Motor

Turbomotoren på to liter hever inntrykket av Opel GT betraktelig. Denne motoren er råsterk på lave turtall, samtidig som den virkelig kvikner til oppover på måleren. Dette resulterer i en bil det er enkelt å kjøre fort med. Du trenger slettes ikke kjøre som om du har stjålet bilen for å få frem et heftig drag. Girkassen er lettsjaltet og absolutt med på notene, men burde ikke en sportsbil til over 600 000 kroner ha en sekstrinns kasse?

Lyden i Opel GT hadde fortjent et eget kapittel, for sjelden har en standardbil med firesylindret motor blitt så bra lydtunet. Brummingen på lavt turtall er som musikk i entusiastiske ører, det samme er den hissige motorlyden ved pådrag. Men ingenting slår det herlige turbosuset og den gromme lyden fra wastegaten når turbotrykket trekker seg tilbake. Tøft!

Ytelser

Ytelsene er det heller ingen ting å si noe på, for med sine 5,7 sekunder til hundre er den kjappest i klassen - med unntak av en svinedyr M-versjon av BMW Z4. Akselrasjonen er fantastisk uansett gir og turtall. Bilen vår "lugget" litt et sted mellom 2-3000 omdreininger ved full gass, men bortsett fra dette er det imponerende mye krefter over et bredt spekter i motoren. Forbikjøringer går unna som en lek uten at du må gire ned. Motoren produserer 350 Nm ved 4 500 omdreininger, så momentet er lett tilgjengelig i motorveihastigheter, selv om bilen er relativt høyt giret.

Eksteriør

Vi kan ikke legge skjul på at Opel GT er en tøff og snerten bil å se på. Fronten ser lav og brei ut som den skal på en sportsbil, og silhuetten fra siden er også ganske klassisk. Det er bakenden som er mest spesiell, og kanskje minst tro mot et klassisk "sportsbil-look". To firkantede eksospotter plassert i det som skal ligne en diffusor ser bra ut, men de hvite lyktene fikk vi servert svært så forskjellige meninger om i testperioden.

Opel GT har en manuell kabriolet med en meget sær takløsning. For det første er løsningen lite praktisk siden man må gå rundt hele bilen for å få taket av eller på, og for det andre tviler vi på om denne mekanismen er særlig intakt om noen år. Prislappen og det faktumet at vi befinner oss i 2007, burde være gode nok begrunnelser til å levere bilen med en elektrisk takløsning.

Interiør

Opel GT er ikke spesielt påkostet med tanke på materialvalget. All plastikken og knirkingen minner mer om en 90-talls koreansk bil enn en sportsbil anno 2007. Det mest irriterende er faktisk at den er upraktisk i tillegg. Det finnes verken koppholdere eller små rom til å legge ting i, bortsett fra et rom bak setene - som selvsagt ikke fungerte grunnet en ødelagt plastikklås& Setene er gode og sittestillingen kan justeres slik at korte mennesker sitter godt. Rattet er ikke justerbart i dybden, så derfor må folk som trenger avstand til pedalene sitte med overkroppen langt fra rattet - igjen ikke særlig sportslig. Bagasjerommet, eller takrommet som vi heller vil kalle det, rommer knapt nok en baguett og en colaflaske med taket nede.

Komfort

Fjæringen er for så vidt komfortabelt satt opp, og man kan kjenne litt god, gammeldags amerikansk gynging over telehiv og humper i veien. Setene er også myke, og dette bidrar også til en behagelig opplevelse på veien. Men nå er dette engang en kabriolet, noe som dessverre for Opel GT betyr både vei- og vindstøy godt over smertegrensa for komfortelskere. I marsjfart på motorveien på regnværsføre er det faktisk ikke mulig å føre en normal samtale med taket på uten å heve stemmen. Selv om dette er en typisk kabriolet-greie finnes det nok av eksempler biler uten fast tak som klarer dette bedre.

SIkkerhet

Det har ikke blitt utført noe kollisjonstest av Opel GT i skrivende stund. Bilen har et helt greit nivå av sikkerhetsutstyr som omfatter kollisjonsputer på begge sider foran, elektroniske ABS-bremser, ESP, tåkelys, trepunktsbelter og hodestøtter.

ESP-systemet fungerer i to trinn, noe som vil si at man kan deaktivere systemet halvveis for å tillate litt lek. Det er også mulig å deaktivere hele systemet, men da burde man ikke være redd for en sladd - spesielt ikke på glatt føre.

Pris/utstyr

Som de fleste vet er ikke Norge et gunstig land å eie en bil som går under kategorien "morsom", dette gjelder Opel GT i høyeste grad. Startprisen på 640 000 kroner, gjør nok sitt til at vi snakker om en entusiastbil for Opel-fans. Det finnes mange modeller på markedet med den samme resepten som Opel GT som er mer underholdende i svingene til en lavere pris. Utstyrsnivået i Opel GT er helt greit som standard, og for 12 100 kroner får du en sportspakke (GT 1) med skinnseter, dørtrekk i skinn og CD-spiller med magasin for inntil seks CD-plater.

Hadde vi kun snakket om motorytelse og design hadde prisen ikke vært så ille, men det er dessverre litt for mye "amerikansk" i oppsettet og i kvalitetsinntrykket som taler i mot den høye prislappen.