Rett kombinasjon?

Vi har tidligere omtalt Honda CR-V 2,2 CTDI, som gjorde et meget godt inntrykk med sin sterke dieselmotor. Ønsker du deg en CR-V, men gjerne vil ha automatgir, finnes det bare i kombinasjon med bensinmotor. Utvalget av SUV-modeller med automatgir er begrenset i klassen rundt 400 000 kroner, det er i første rekke Suzuki Grand Vitara og Toyota RAV4 som utfordrer Honda CR-V med en slik kombinasjon.

Honda CR-V kler også bensinmotor godt. Den har en sportslig karakter som nok passer bedre med en manuell girkasse. Automat-versjonen sliter med for lang utveksling og manglende manuelle styringsmuligheter.

Kjøreegenskaper:

Honda CR-V kjører relativt godt. Den har en merkbar tendens til understyring på glatt føre, som VSA-systemet fanger opp. Med automat og bensinmotor er det mindre moment og vanskeligere å få 4WD'en til å slå inn på bakhjulene med gasspådrag enn i dieselversjonen. Kjørefølelsen og kontakten med underlaget er blant de bedre i SUV-klassen. Bilen virker ikke direkte sporty, men kan kjøres ganske friskt

Motor:

Honda CR-V er utstyrt med en ny fire-sylindrete to-liter som er drivstoff- og CO2-effektiv. Den har typisk Honda-karakter, med en lineær effektutvikling på lave og middels turtall. Når den passerer ca. 4000 o/m blir den mer villig og får en sportslig snert i gassresponsen.

Dessverre henger ikke automatgiret helt med. 4. og 5. gir er overgir, og 3. gir går helt til 160 km/t. Det gjør at de store sprangene mellom girene passer dårlig sammen med motorens effektkurve. Du kan kun styre girkassen manuelt ved hjelp av en knapp som låser den til de tre nederste girene, eller velge posisjon 2 som låser den til de to nederste girene.

Ytelser:

Automatversjonen er den tregeste av Honda CR-V variantene, der automatkassen må ta det meste av ansvaret. I noen fartsområder blir 2. gir for kort og 3. gir for høyt, noe som inntreffer i noen "norske" hastighetsområder. Generelt sett oppleves likevel CR-V som tilstrekkelig rask i vanlig kjøring og mange vil nok synes at både ytelse og girkasse fungerer helt tilfredsstillende.

Eksteriør:

Vi Menns testteam er litt delt i sin oppfatning av designet på Honda CR-V. Fronten og profil får stort sett tommelen i været, mens hekken og den avrundede vinduslinjen har folk litt mer varierende meninger om.

Interiør:

Instrumentene i Honda CR-V oppleves som lettleste, og designet virker moderne. Plastfølelsen er ikke påtrengende, før du banker på panelene og får en litt hul følelse i retur. Betjeningen er ok, særlig er organiseringen i midtkonsollet god.

Du får et rommelig baksete, med bra benplass og takhøyde. Flatt gulv gir fotplass også til midtpassasjeren. Tilstrekkelig bagasjeplass, mens nedfelling av midtsetet sørger for plass til lange gjenstander.

Komfort:

Vi prøvde Honda CR-V også på Autobahn, og selv opp til 160 km/t beholder CR-V det gode komfortinntrykket fra norsk kjøring. Den gir god personbil-atmosfære med tanke på støy og fjæringskomfort. Bilen utvikler noe mer hjulstøy enn de beste i klassen, men ikke i sjenerende grad. Setene i standardversjonen er litt flatere og med mindre innstillingsmuligheter enn toppversjonen, men gir tilfredsstillende sittekomfort.

Sikkerhet:

Honda CR-V ble testet i EuroNCAP-testen i 2007 og oppnådde gode resultater. Den fikk 4 av 5 stjerner for beskyttelse av voksne, fire av fem stjerner for beskyttelse av barn og to av fire stjerner for fotgjengerbeskyttelse. Sikkerhetsutstyret er rikholdig og stabilitetskontrollen fungerer godt.

Pris/utstyr:

I kombinasjon med automatgir, leveres Honda CR-V i fire ulike utstyrsversjoner i et prisleie på 395-471 000 kroner (april 2007). Vår testbil var en Elegance med stort soltak til drøyt 400 000.

Honda har et godt rykte når det gjelder kvalitet og pålitelighet, dessuten er CR-V kjent for å være populære på bruktmarkedet. Det borger for et moderat verditap.

Denne saken ble første gang publisert 11/04 2007, og sist oppdatert 24/06 2017.