Test: Volvo XC90 D5 2003

Påskebilen Volvo XC90

Er en stor SUV drømmebilen for en familie på påskeferie? Vi dro til fjells for å sjekke.

Volvo XC90 2,4D 2003
Volvo XC90 2,4D 2003
Først publisert Sist oppdatert

Volvo XC90 kjørte seg rett inn i Vi Menn Bil-redaksjonens hjerter tidligere i vinter, og den gikk av med seieren i vår sammenlikning av store SUV'er (Vi Menn Bil 1-03). Først og fremst fordi den kombinerer gode SUV-egenskaper med en mer personbilaktig følelse enn vanlig er i slike biler. Som en ekstra bonus kommer den praktiske syvseters-løsningen.  

Under testen drodlet vi mye om hva slags bruk disse bilene passer best til. I Oslo har vi hatt en vinter som skapt for de store SUV'ene. På issvullene der vanlige personbiler legger igjen spoilere og understellsbiter, dundrer SUV'ene ubesværet over. Iskantene mellom parkeringsplasser og gater forserer de uten å mukke, mens vanlige personbiler må ha tilløp og litt flaks for å klare det samme. 

Ved siden av at de er vinnere i den urbane vinterjungelen, var vi overbevist om at en stor SUV ville være noe nær perfekt å stappe familie, ski og bagasje i når man skal gi seg det norske vintereventyret i vold. En forskningsoppgave vi ikke hadde det minste imot å påta oss.  Dermed ble en XC90 skaffet til veie, denne gangen med den femsylindrede dieselmotoren på 2,4 liter og 163 hk. I forrige runde kjørte vi bilen med bensinturboen på 210 hk, men mente allerede da at dieselmotor ville være et meget interessant alternativ. Ikke bare er den rimeligere i drift - også innkjøpsprisen ligger lavere (667 000 mot 707 000 kroner).

Stor lasteplass som femseter.
Stor lasteplass som femseter.

Plass til det meste

Den største bøygen for vinterferierende nordmenn er å få plass til alt, særlig når man benytter seg av både bortover- og nedoverski. Åtte par skistøvler krever sitt, det samme gjør åtte ytterantrekk samt den herrens hærskare av sokker, stillongs, støveltørkere, varme gensere og hånd- og hodeplagg som skal til for å holde en norsk gjennomsnittsfamilie varm en ukes tid. 

Men her er XC90 i sitt ess. Bagasjeplassen er i utgangspunktet på 615 liter, men ved hjelp av et demonterbart lastenett (koster en snau tusenlapp) kan du stable i høyden uten at en bråbrems blir en livsfarlig opplevelse. Dermed forsvinner et forbløffende antall kofferter, bager og poser inn i bagasjeromsgapet før det fylles opp.  Like greit er det ikke å stable på taket. Riktignok tilbyr Volvo et stort antall stativ-, boks- og festeløsninger. Men en SUV er høy, og i døråpningene er det ikke lett å stå stødig når du skal feste noe der oppe. 

En XC90 veier drøyt 2,1 tonn i tom tilstand, og med en maksimalvekt på 2735 kg merker du at det ikke er en lettbeint sportsbil du håndterer på norske vinterveier. Men så lenge du blåser kvikke forbikjøringer og raske svingkombinasjoner en lang marsj, kan du knapt ha det bedre.  Forseter og sittestilling er av førsteklasses kvalitet, det samme er stereoanlegget i High performance-utgave (koster snaut 6000 kroner). 

Raskere med bensin

I vår bil hadde dessuten baksetene tonede ruter (4500 kroner) og separate hodetelefonuttak (1900 kroner). Det gir Mp3-generasjonen en følelse av luksus som gjør at det kommer uvanlig mye godlyd fra baksetet. Diesel duger Selv om dieselmotoren ikke har like mye effekt som bensinutgaven, gjør et bedre dreiemoment (340 Nm mot 320 Nm) opp for noe av forskjellen i frasparket.

Som du ser av testdataene, klarer ikke dieselmodellen å følge bensinvarianten i rene spurter.  Likevel kjennes bilen på ingen måte undermotorisert med dieselmotor. Selv med mye last i bratte kleiver skyver dieselen godt ut av svingene. Det er først og fremst etter en kaldstart og ved langsom kjøring du merker hva slags drivstoff som forbrennes. Oppe i landeveishastighet har den en tillitvekkende dieselbrumming som ikke kjennes spesielt sjenerende. 

God trekkraft på lave turtall gjør at motoren fungerer fint sammen med den femtrinns automatkassen. Den sjalter mykt og riktig, samtidig som den er flink til å benytte seg av dieselmomentet. Dermed blir det ikke mange og plagsomme nedgiringer.   På bensinstasjonen merker du dieselens virkelige fordel: Ved normal langkjøring med fire personer, bagasje og taklast dro bilen 0,85 til 0,9 l/mil. I praksis vil dieselversjonen ligge ca. 20 til 40 prosent under bensinversjonen i forbruk, alt avhengig av bruksområde.  Dieselmotor i XC90 er det mest fornuftige alternativet, men vi kan også skjønne dem som faller for bensinmotorens mer kultiverte gange og overbevisende fraspark. 

Understyrer

Det er ingen merkbar forskjell i veiegenskapene på XC90 med diesel og bensin. På tørr vei er bilen presis og føles trygg. På glatt føre går det fint så lenge du holder deg på rett side av tilgjengelig veigrep, men på grunn av 4WD-systemet (du får ikke drift på bakhjulene før forhjulene spinner) blir bilen mer understyrt enn vi liker: Sklir du i en sving, har du følelsen av at det går rett fram. 

Ryddig førermiljø i god Volvo-tradisjon
Ryddig førermiljø i god Volvo-tradisjon Foto: Terje Bjørnsen

Stabilitetskontroll hjelper på situasjonen, men vi er styrket i vår tro på at XC90 ville vært en bedre bil på vinterføre med et 4WD-system med permanent fordeling av drivkreftene foran og bak.  Det er ikke vanskelig å skjønne at de som har råd, velger seg en SUV som XC90. Særlig hvis man kan få fullt utbytte av kombinasjonen rommelighet og kjørekomfort. Vinteregenskapene er også meget gode, så ja takk, vi hadde gjerne tatt påsketuren i en XC90. 

Tekniske data: Volvo XC90 2,4 D5 2003

  • Motor: R5, 2401 ccm
  • Ytelse: 163 hk - 4000 o/min
  • Dreiemoment: 340 Nm - 1750-3000 o/min
  • Dekkdimensjon: 235/65-16
  • Egenvekt: 2100 kg
  • Bagasjerom: 615-2410 liter
  • Forbruk EU-mix: 0,91 l/mil
  • 0-100 km/t: 12,3 sek
  • Toppfart: 185 km/t
  • Pris: 667 000 kroner

 

TESTDATA Volvo XC90 2,4 D5 2003

BMW X5 3,0d - Volvo XC 90 2,5T - Volvo XC90 2,4 D5

  • 70-100 km/t kickdown: 5,2 - 4,6 - 5,8
  • 50-100 km/t kickdown: 7,8 - 6,9 - 10,5
  • Støy (dBA) 50 km/t: 60 - 59 - 61
  • Støy (dBA) 100 km/t: 67 - 66 - 67
  • Støy (dBA) 6000 o/min 2. gir: 64,5 - 69,5 - 66