Vi seiler Jeanneaus største

Det er kombinasjonen av at båten kan seiles av få personer og en gunstig pris som gjør at vi har tro på en så stor seilbåt, sa Peter Heitmann i HeitmannMarin AS da denne nyheten ble lansert i fjor vår. Nå er vi på vei til Norge med den tredje båten som skal få norsk hjemmehavn.

Seilbåter i denne størrelsen krever sertifikat, og passer godt for langturorienterte båtfolk.

Passende utreisehavn

Dette er egentlig historien om hvordan åtte testpiloter klarer å få et splitter nytt seilbåtbygg hjem. Samtidig det er også siste del i vår lille trilogi om motorbåtfolk som tar seilkurs, for å bli fortrolige med en stadig voksende flåte av seilbåter her til lands. Det sjøbaserte friluftslivet kan nemlig nytes like godt i seil- som i motorbåt. Og absolutt i en 57-foter.

Under skarp vårsol ligger hun nå ferdig proviantert og bunkret ved det som er en av Europas eldste yachtklubber, Royal Yacht Club Oostende. Naturlig nok en passende utreisehavn for en båten i denne klassen, men årsaken er av mer praktisk karakter, det ligger nemlig en Jeanneau-forhandler rett borte i gata.

Men siden vi først er inne på verftet, passer det å få med at Jeanneau nå har fått fintunet sin seilbåtproduksjon i kjølvannet av finanskrisen, og virkelig tatt spenntak i bunn. Sånn sett kan vi jo også se på dette som en passende utreisehavn.

- Nå høster vi gevinsten av satsingen vår, forteller salgssjefen for Jeanneaus motor- og seilgruppe i Europa. Martin Schemkes, og sikter til at pilene peker riktig vei for verftet.

Vi kaster loss fra Oostende i tretiden fredags ettermiddag og gir oss i kast med den engelske kanalens nordligste del.

Her sparer ikke de store gutta på kruttet, så det er bare å følge med, noe de som går hundevakta vet alt om.

Selv med grundig forarbeid er det fint lite man kan gjøre med vær, vind og Murphys lov.

Men sett i forhold til hodebryet med å sette samme de mange tusen delene som er blitt til Jeanneaus flaggskip på 17,78 meter, eller 57 fot om du vil, er problemene vi skal møte relativt beskjedne.

For vi kommer ikke lenger enn til Zeebrugge noe rundt sekstiden, før den første utfordringen melder seg om bord. Vi mangler gass til byssa. Uten denne vitale biten på plass blir det ikke mye næring på de åtte som står på mannskapslista. Her stiller havnesjefen opp med det riktige utstyret, og ferden går videre. Etter en aldri så liten titt i manualene klarer vi også å finne strøm til vaskemaskinen om bord.

Trekløveret som bestemmer

Men før vi haster videre hører en liten presentasjon av de tre som utgjør ansvarlig mannskap med til fortellingen.

Siden vi først har nevnt byssa er det naturlig å begynne med Sturla Tune. Her er tempoet høyt og humøret på topp, og byssa er hans spesialområde. Og med spesialkokketrening fra førstegangstjenesten i Forsvaret er han vant til å trylle fram gode retter i felten, med minimalt av ingredienser. Han snakker mye om moralmat, altså mat som skal holde moralen oppe.

Kapteinen selv er Einar Galtung Døsvig jr. eller Kapteinar som han selv liker å si. Opprinnelig fra Bergen, men nå bosatt i hovedstaden. Han seilte jorda rundt i tre år fra 2000 til 2005. Dette gikk etter eget utsagn bra, og det ble en fin personlig opplevelse. Stillehavet gjorde han solo, men fikk ellers god hjelp av venner og kjente underveis.

Nå er det mest Karibia som står på menyen, og oppdrag for Heitman, som for eksempel å føre nye Jeanneau 57-er hjem til Drøbak.

Sistemann av trekløveret som har ansvaret om bord er Dag Borge Larsen, ofte sett med et verktøysett i hånden. Dette er mannen som fikser det meste om bord og holder lynkurs i knoper og stikk på forespørsel. Alle tre fordeler vakter med tre timer på og seks timer hvile, mens hundevakta går på omgang.

Så er det resten. Oda Lotte Heitmann skal om ikke lenge ta over farens båtforretninger, og da er dette en viktig del av opplæringen. Dette er den tredje båten som nå går til Norge i denne størrelsen.

Dette har i sin tur fanget oppmerksomheten til NRK og reporter Kjersti Apenes, som for tiden er i gang med serie som skal på til høsten. Den skal handle om folk som har lagt yrkesvalget sitt til noe utenom det vanlige. Videre har vi Jeanneaus tidligere nevnte representant Martin Schemkes med, med datteren sin Nicky.

Spenning undervis

Vi har nå gått mye for motor det siste døgnet etter avreise. Nå dukker det opp skyer i horisonten i form av forbruksestimater som ikke stemte helt. Kaptein Einar forteller at han vurderte å fylle da vi lå på høyde med Den Helder i Nederland rundt syvtiden lørdag.

Nå er det lite vind - rundt fire til fem sekundmeter - og den vi har får vi rett i trynet. Etter hvert seilte hun likevel godt, og det ble vurdert å gå inn til Tyskland for bunkring. Men den planen ble forkastet til fordel for bunkring i sjøen med reservekannene om bord.

Det noteres litt søl grunnet sjøgangen om natten og kort oppsummert at vi går med knappest mulig margin til nærmeste bunkringsmulighet

Skagerrak nesten neste

Og ganske riktig. Det blir full stopp før vi er i havn, men vi får slep av noen svært hyggelige dansker de siste milene inn til Esbjerg. Vi går nå fra Esbjerg med kvart tank, fulle mager - og kalenderen viser søndag og klokka er 13.15. Vi har for den danske vestkystens perle Hvide Sande. Her skal det blir full tank og middag i havn.

Men det hører også med til historien at undertegnede og Kjersti natta før blir de første som går ned for telling med oppkast i ett døgn uten matinntak. Vi mistenker sterkt noen bokser med kyllingnudler, siden det var bare vi som spiste disse.

Samme natten går alarmen for styringen til rulleforseglet. Selve alarmen ligger rett under køya til denne pennen. Styrmann Larsen, som har vakta fra 03-06, får besøk av den nederlandske kystvakta utenfor Ijmuiden i Nederland. Vaktbåtene kommer med sterke lyskastere og ruinerer nattesynet, men forsvinner like fort igjen, etter trolig å ha sett flagget i hekken.

Blå himmel med lavtrykk på lur

Men alt dette er raskt glemt når Sturla disker opp med egg og bacon på akterdekket eller i cockpiten, og solen titter fram igjen i Skagerrak. Det har blitt rikelig tid for Sturlas tre S-er (shit, shave and shower for herrene). Stemningen om bord er helt upåklagelig i cockpiten.

Kapteinar oppsummerer Jeanneau 57 som både spenstig og velseilende, men at den egentlig kommer ferdig revet fra verftet. Seilhumor dette, han med sin solide fartstid kunne nemlig gjerne tenke seg en mer sportslig rigg og ditto seil, siden skroget tåler mye mer slik han ser det.

Vi går nå tidvis for både seil og motor, før vi får gode vindforhold over Skagerrak. Men så knatrer det inn kulingvarsel over VHF-en. Barometeret synker, og det ser ut til at vi kan få mer fart inn Oslofjorden enn vi trenger. Her kan vi slå i bordet med skikkelig timing. I det den siste trossa er kommet i land i Drøbak halvannet døgn etter planene, merkes første regndråpene.

Epilog

Tar vi først turen gjennom båten finner vi en rekke gjennomtenkte detaljer, som for eksempel at luka ned til salongen består av to skyvedører i glass, som er balanserte for krengning.

Salongen er for øvrig er svært lys og trivelig med tanke på at den ligger så pass langt nede i båten i forhold til det vi er vant med fra motorbåtene.

Selve forskipet kan endres slik at det blir helt forskjellige innredninger, som for eksemepel tre separate kabiner tilknyttet to toaletter slik det ble på denne turen.

Ute er hele cockpiten for øvrig laget slik at eventuelle passasjerer får god plass uten å komme i veien for dem som har ansvaret for selve seilingen.

Les også:

Stor guide til årets flyteplagg

Slik mister du lappen til sjøs

Test av 7-tommers kartplottere

Denne saken ble første gang publisert 13/07 2011, og sist oppdatert 06/05 2017.