Vind i håret, ro i sjelen
Vind i seilene gir fred på sjøen og ro i sjelen. Så vi tok et kurs.
Seilkurs
Det finnes mange tilbydere av seilkurs, og du kan gjennomføre dem i Norge eller i utlandet. Seilskolene finner du på internett. Kursene varierer i tid og kostnad, men et kurs for nybegynnere varer ofte en helg og koster 3000-4000 kroner. Her er målet at du skal kunne fungere som en aktiv deltaker i en turseilbåt etter kurset. Det finnes også rene damekurs. Både private og firmaer er målgrupper. Mange firmaer driver teambuilding ved å la de ansatte ta et seilkurs. Man er ute i frisk luft, lærer å takle nye utfordringer gjennom samarbeid og gjennomgår en ny og antageligvis nyttig sosialiseringsprosess.
Vi har vind i seilene, og er uten tid. I hvert fall føles det slik, der vi slurper kaffe, og holder et lite øye med vindeksen på toppen av hovedmasten. Pila hjelper oss med å holde riktig kurs i forhold til vinden. Slurver vi, mister seilene vind, og vi fart.
Kunnskapen har vi ervervet oss på seilkurs. Sammen med kollegene Terje Haugen og Pål André Skogen mønstret jeg på en Oceanis 40 turseilbåt i regi av Normar Adventure Seilskole (www.normaradventure.no), for å oppleve og lære litt fra den stille og miljøvennlige delen av fritidsbåt-verdenen.
Som skipper og instruktør har vi fått med oss finnmarkingen Tor Mikalsen. 61-modellen er bosatt i Tønsberg, og båt har vært en del av livet hans så langt tilbake han kan huske. Den sterke lidenskapen for seiling fikk han først på midten av nittitallet. Årsaken var en bok. Beretningen om "Red Admiral"!
- Boka handler om et lege-ektepar som drar på jordomseiling med sine to barn. De brukte en selvbygget støpt seilbåt, og var ute i fem år.
Paret Mikalsen snakker om, er den norske legen og roeren Stein Hoff og hans skotske kone (og lege og roer) Diana. To barn ble tre underveis, og i løpet av de fem årene opplevde familien drama så vel som feelgood-perioder som satte dype spor. I dag er ekteparet Hoff på farten igjen, nå i en katamaran døpt "White Admiral".
Fordommer
Jeg skal ærlig innrømme det! Jeg har visse fordommer i forhold til seiling. Riktignok begrenser min erfaring med båttypen seg til en del ungdomsturer med en venns families Colin Archer, samt en forglemmelig deltagelse i Færdern.
Med førstnevnte seilbåt foregikk turene i Ryfylke-skjærgården, og farkosten fortonet seg nok mer som en flytende Vinmonopol-filial ved kai enn et åsted for seriøs seiling. Dessuten snakker vi om syttitallet, her. En tid der fotografiene var i papir, som etter hvert bleknet like mye som minnene.
Mot Færder fyr dro vi i 2003. Helledussen, for en tur! Fem seilbåtferskinger i en 37-fots Jeanneau Sun Fast, med en rutinert kaptein som neppe ante hvilket langtrukkent mareritt som ventet.
17 timer, 29 minutter og 35 sekunder etter startskuddet seg vi - sultne og møkk lei - over mål, cirka syv timer etter vinneren. Vasne wienerpølser og en skvett whisky som ankerdram var nesten mer enn vi fortjente.
Så hvilke fordommer drasset jeg på før seilkurset? At seiling var et gjesp ("Vem kan segla förutan vind?"). Eller det stikk motsatte! Et maritimt mas i feite vindkast, med gnål og kav og tauverk i verkende fingre, og en balstyrig bom hvis primæroppgave er å få slått hue av deg.
Jeg hadde jo sett Knut Frostad & co. på TV, og tenkte: Hvor ligger egentlig sjarmen i å henge over ripa med rumpa godt dyppet i saltvann, når man i stedet kan stå tørt under tak og la en forbrenningsmotor gjøre jobben?
Stillhetens psykologi
Vi går om bord i Son. Med sovepose, ekstra tøy og fire poser tørrmat. Seilbåtene ligger tett her, nærmest som sardiner i boks. Men Tor Mikalsen får oss enkelt ut av grepet, og vi hiver fenderne om bord mens 40 fot skrog siger utover mot yttersiden av Jeløya.
Etter en liten stund hiver vi oss over første seriøse seilkurs-oppgave. Vi stanser motoren. Heiser seil. Og forkynnelsen begynner.
- Seilbåter er det som øker mest om dagen. Folk er mer miljø-bevisste enn før. Du vet, i en seilbåt bruker du like mye drivstoff på en sesong som en motorbåt bruker på noen dager, messer Mikalsen.
Han benker seg bak det ene av seilbåtens to enorme ratt, tar fram rullingsen og fortsetter:
- Dessuten er det en helt annen opplevelse.
Ja vel. Kanskje det? Storseilet og genoaen kommer fort på plass, etter at vi på kommando har lagt seilbåten opp mot vinden. Så skrus motoren av. Og jeg tenker umiddelbart på ei bok jeg leste for tretti år siden, da jeg lærte meg Acem-meditasjon: "Stillhetens psykologi".
Norges mest leste bok om meditasjon handler om avspenning, og begynner faktisk med en historie om en los som finner roen i en stresset hverdag.
Avspenning
Og avspenning er akkurat hva jeg føler, der vi i lett bris manøvrerer oss sørover, mens en tilværelse med stress og mas sakte forsvinner i Oceanisens kjølvann. Vinden er visst i slappeste laget for instruktøren vår, men selv finner jeg den helt passe.
Vi siger framover i 8-9 knop, temperaturen er behagelig og om litt er kaffen klar. Det er tid for å se på seilingens prinsipper. Mikalsen får sparket oss opp fra en tiltagende sløvhets-tilstand. Vi gjør klar til slag. Noe seilere vet betyr å endre kurs under kryssing, altså i motvind.
Rormannen dreier båten gjennom vindøyet, mens andre trekker forseilet over på motsatt side, strammer det inn og - setter seg igjen. For mer kaffe. Og det er nå det begynner å sige innover meg, at mye av det jeg har tenkt om seiling, har vært fordommer.
I ytre Oslofjord, for eksempel, er det ikke ofte du behøver å lette på skrotten for å dra i fargekodet tauverk og endre kurs. En turseiler er nemlig ikke en regattabåt, og det blåser ikke alltid stiv kuling på sjøen. Dessuten har seilbåter alltid bedre tid.
I en seilbåt er det selve ferden som er opplevelsen, mens brygga nærmest representerer et uønsket, men nødvendig avbrudd.
Seilterminologi
Brått stilner det. De neste par timene er det bare strømmen som fører oss sørover, mot målet. Mot Tønsberg. Vi driver forbi Mefjordbåen fyr, så nær at vi nesten kan ta på det. Stillheten er total, stemningen nesten uvirkelig.
Vi benytter tiden til å bla i kompendiet alle kursdeltagere får utdelt. Og leser med interesse avsnittet om "t erminologi". På havet, og særlig innen seilbåt-miljøet, finnes det som kjent et eget fagspråk, med ord som det kan være vanskelig å skjønne bakgrunnen for.
"Dørk" og "styrbord" er greit nok. Men "lus", "liksnor", "toppvant", "kick" og "pulpit"? I tillegg kommer alle uttrykkene for hvordan du seiler i forhold til vinden. "Slør babord halser" og "akterlig slør styrbord halser", for eksempel.
Uttrykkene har sin bakgrunn fra seilskutetiden. Så kan man jo diskutere når den var. Da vikingene seilte omkring på havene, hadde seil i båter vært brukt i 5000-6000 år allerede! Men det er uansett ingen heksekunst å lære seg hva de står for, og dermed avmystifisere terminologien.
Nyttig og trivelig
- Klar til jibb!
Vinden er tilbake dag 2 under seilkurset. Vi drar hurtig i tau som sender stor- og forseil over på motsatt side. Å jibbe er å svinge med vinden bakfra, noe som er en potensielt farlig manøver. Risikoen ligger i at bommen kan svinge over på motsatt side med stor kraft.
Vi trener også på å legge til kai. Med en bataljon fendere i beredskap, glir vi med akkurat nok styrefart inn mot brygga, bryter etter hvert enda en barriere og sitter tilbake med en viktig erkjennelse: Å manøvrere førti fot seilbåt er i prinsippet ikke verre enn å legge til med en daycruiser .
Så er kurset over. Vi mønstrer av med nyervervet kunnskap om seiling. Samt en forståelse for at enkelte velger bort motorbåt til fordel for seil. Det er noe med stillheten om bord. Roen. Som det står i boka "Stillhetens psykologi": "Meditasjon gjør godt. Anspenthet og uopplagthet slipper gradvis."
Du kan bytte ut "meditasjon" med "seiling".
Les også:
Se våre seilbåter i vår båtkatalog
Metoden som gjør fisken saftig
Denne saken ble første gang publisert 16/04 2010, og sist oppdatert 06/05 2017.