Test Goldfish 22 Sport, 2003
Det lille ekstra
Blant masseproduserte båter finnes det fremdeles modeller som skiller seg ut. Båter med det lille ekstra som vekker entusiasme. Og som gjør selv en regntung dag på sjøen til ren nytelse.
Vi kunne ha dratt fram forstørrelsesglasset og lett med kritisk mine etter feil og mangler. Vi kunne kjent ekstra godt etter gjennom hver minste bølge - var det ikke en liten ekstra risting i skroget? - og grettent mumlet om stuverom som var for små og kryssholt som sto et par centimeter for langt fram.
Nonchalant etter utallige tester av den typen båter enkelte liker å kalle yoghurtbeger (les: små, hvite og samlebåndproduserte), kunne vi gitt båten et stusslig terningkast, knipset noen bilder og tuslet hjem.
Særlig kunne det vært meg akkurat i dag. Jeg står og hutrer på en brygge i Drøbak, selv om våren skulle ha kommet for lenge siden. Tett tåke og sur vind prøver å knuse troen på en lang båtsesong. Småsur kunne jeg slipt kniven, klar til å slakte mitt neste offer. Hadde det ikke vært for at båten var en Goldfish 22 Sport.
Det er nemlig noe underlig med denne båten. Idet jeg går om bord, er det som om jeg automatisk legger igjen slakteknivene på brygga. Båten gir assosiasjoner til håndrullede Havana-sigarer, gourmetmiddager og velkomponert musikk. Der de forseggjorte detaljene står i sentrum, og ekthet, innlevelse og nytelse er det eneste som virkelig teller.
Nå skal jeg ikke påstå at jeg får vann i munnen eller tårer i øynene av å sette meg i det nydesignede førersetet. Men jeg må innrømme at må-ha-begjæret er vekket, allerede før jeg får vridd om nøkkelen. Alt på båten både ser ut og føles påkostet: De mørkegrønne putene, det sporty dashbordet i rustfritt stål, det eggeskall-hvite skroget og de to spakene til gir og gass. Jeg skjønner raskt at Goldfish 22 Sport er noe annet enn et skjærgårdsmonster som er mest egnet til å lage store hekkbølger.
Båten gir rett og slett en ubeskrivelig trang til å utfordre kong Neptun - selv i ruskevær.
Leverer som bestilt
Pål Sollie heter mannen som har lagt ned mye sjel, tid og penger i utviklingen av denne ansiktsløftede utgaven av seks år gamle 21 Sport. Mannen har til og med satt sin egen signatur på dashbordet. Her er det ikke snakk om enkle og billige løsninger.
Med dårlig skjult stolthet, på grensen til kjærlighet, forklarer Sollie hvilke forbedringer som er gjort med årets modell:
- For det første er båten 15 centimeter lengre, med litt bedre plass bak førersetet og noen centimeter ekstra i motorrommet til større motor. Dessuten har den fått nye seter, litt høyere konsoll og litt bedre plass i det låsbare stuverommet i konsollen. Vi har forsøkt å lage en ideell skjærgårdsjeep i det øvre sjiktet, forklarer han.
I et svakt øyeblikk er jeg dum nok til å spørre om det senere vil komme noen billigere utgave av Goldfish 22 Sport. Jeg skjønner fort at det er å banne i kirka, for Sollie ser oppriktig trist og såra ut.
- Hva ville du ha fjernet her? Hver enkelt detalj koster ikke så mye ekstra. Selvfølgelig kunne vi ha spart litt her og der, men da ville den ikke vært en Goldfish. Dessuten ønsker vi ikke å spy ut flest mulig båter i året, men bygger på bestilling - kanskje rundt 30 til 40 båter i året.
Med en slik forsikring, om at vi ikke kommer til å treffe altfor mange med samme båt, legger jeg fra land.
Voksen førerplass
Da jeg var liten, fikk jeg ofte klær som var litt for store - "for å ha noe vokse i". Å sitte bak rattet i en båt kan noen ganger gi flashback til den samme følelsen man hadde som liten: Det går helt greit å bruke, men det passer liksom ikke helt.
Fra produsentene har vi noen ganger fått forklaringer som forsterker barndomsminnene ytterligere: "Vi kan sy den litt sammen der", "bare sitt lenger fram på stolen", "hvis du bøyer deg litt, går det bra" og "bare hold armene slik" .
Da er det forfriskende å komme bak rattet i Goldfish 22 Sport. Litt som å bli voksen og få på seg en velsittende dress. Særlig i halvt stående posisjon blir vinkelen i beina, armene og ryggen perfekt. Fotstøtten er perfekt utformet og plassert, armene er i helt riktig avstand til rattet, og vindskjermen gir ly, samtidig som den er lett å se over.
Dashbordet i rustfritt stål har den riktige blandingen av praktisk ryddighet og kjølig eleganse. Enda lekrere ville det nok tatt seg ut dersom man hadde byttet ut de hverdagslige Faria-instrumentene med noe litt mer eksklusivt. Sidemannen kan på sin side administrere kaffekoppene i koppholderne, følge med på kartet i kartrommet og ellers holde seg fast i håndtaket på dashbordet.
Gir- og gasspakene på Goldfish 22 Sport er delt. Det er også meningene om dem. De kan ta litt tid å venne seg til, men når det er gjort, er de praktiske når man for eksempel skal legge til brygga. Dessuten ser de tøffe ut.
Snill og vill
Vi kjører i sakte fart ut i tåkehavet. Det er lite ved motorstøyen som vitner om at vi senere skal få båten opp i nærmere 50 knop. Uten nevneverdig planingsterskel rir jeg utover i bølgene. Ganske raskt slutter jeg å legge merke til tåka. Å håndtere gullfisken i den smårufsete sjøen er nemlig en fryd. Skroget går mykt i sjøen, uten skralling, rangling eller klirring.
De kontrollerte bevegelsene gjør meg modig. Jeg gir enda litt mer gass, trimmer motoren litt ut, og båten svarer fornøyd med et par knop ekstra. Nåla på knoptelleren passerer 40 - og klatrer raskt videre - mens jeg fremdeles står komfortabelt bak vindskjermen.
Det spisse V-skroget oppfører seg eksemplarisk, særlig i mot- og medsjø. Da skjærer båten bølgene mykt, og er så lett å kontrollere at den føles som en ekstra kroppsdel.
Når jeg får sjøen inn fra siden, lener båten seg litt innover mot bølgene, og slagene mot skroget blir hardere. Men fremdeles oppfører gullfisken seg forutsigbart og "snilt".
Snilt, men likevel vilt nok for undertegnede. For motoren, en 4,3-liters MPI MerCruiser med 220 hester, får båten opp i drøyt 48 knop med to personer om bord. Nok til å gi undertegnede fartskick i massevis, nok til å få avkobling fra rutinemessig kontorarbeid.
Praktisk drøm
Det kan også tenkes at noen ønsker å bruke båten til noe annet enn å få stagget fartsabstinensene. Og det lar seg gjøre.
Goldfish har nemlig også sine positive, interiørmessige sider. Beslagene i lukene er solide, putene er tilpasset slik at lukene kan åpnes uten at de må kneppes av, og rekker og kryssholt er solide. Nedvippbar lanterne og åpen pulpit i baugen gjør det enkelt å gå om bord, og til sammen syv sitteplasser og solseng bak føreren gjør at du slipper å dra på båttur alene.
Stuverom er det ikke like mange av: Et selvlensende rom til tau og dregg i baugen, og et større, låsbart stuverom til batterier, fryseboks, fendere og annet i konsollen - det er alt.
Noen båter vil være alt. Det vil ikke Goldfish. Her er det ikke kabin, og ikke noe kokeapparat. Bare en båt for å ta med seg gode venner på sjøen en solskinnsdag. Og skulle nøden bli stor, på en eller annen måte, kommer man seg fort til land.
Ingen er perfekt
Motvillig legger jeg båten til kai og leverer tilbake nøklene til denne våte båtdrømmen. Slaktekniver og forstørrelsesglasset er fremdeles borte, men ett skår i gleden har jeg likevel funnet.
Båten har nemlig et dreneringsproblem. Dørken ligger lavt, og når man går om bord midt i båten og dreneringshullet er åpent, renner vannet inn. Nå kan man enkelt lukke hullet med en spak, og et ekstra dreneringshull gjør at båten aldri fylles helt med vann. Men likevel.
Ifølge Sollie skyldes dreneringsproblemet blant annet at båten er tung bak. Med ferskvannskjøling og ankervinsj - sistnevnte er ekstrautstyr - får Goldfish 22 Sport de 15 til 20 kiloene som gjør utslaget. Sollie lover imidlertid å se nærmere på problemet.
Hva gjør så denne svakheten med helhetsinntrykket? Ikke mye. For fremdeles vil ikke følelsen av å ha opplevd noe ekte, eksklusivt og ikke minst annerledes slippe taket. Heller ikke lykken over å ha blitt imponert.
Konklusjon
Goldfish 22 Sport er ikke som andre skjærgårdsjeeper, og det er vi glad for. Endringene som er gjort fra den fine forgjengeren, er stort sett til det bedre. Et ørlite minus ved lensesystemet er ikke nok til å hindre at vi har funnet oss en ny drømmebåt - som vi gjennom iherdig sparing en gang kanskje også kan få råd til.
Tekniske data
- Lengde: 6,65 meter
- Bredde: 2,20 meter
- Dypgående: 0,60 meter
- Antall sitteplasser: 7
- Motor: 4,3-liters V6 MerCruiser MPI 220 hk
- Vekt (u/motor): 1200-1300 kg
- Toppfart: 48 knop
- Pris: 430 000 kroner (std. utgave, 2003)
- Maks hk: 300 hk
| Turtall |
Fart, knop |
Støy, dBA |
| 1000 |
4,6 |
69,0 |
| 2000 |
8,4 |
74,9 |
| 2500 |
21,6 |
84,2 |
| 3000 |
28,0 |
82,2 |
| 3500 |
33,7 |
87,5 |
| 4000 |
39,9 |
86,5 |
| 4500 |
45,0 |
90,2 |
| 4750 |
48,0 |
93,4 |
Denne saken ble første gang publisert 02/09 2009, og sist oppdatert 13/11 2023.
