"Brøytebåt" med boltreplass

Grand Banks East Bay 45 SX har nå snart fått et par år på seg i markedet, etter at den ble lansert fra verftet i 2007. Dette skal være den første modellen her til lands, og importør og eier er Thor R. Nilsen. Den er den nest minste modellen i East Bay-serien, men kan da tross alt skilte med 20 tonn tørrvekt - løftet fram av 1200 hestekrefter.

Grand Banks har i mange år fått definere hele båtklassen trawler. Klarer de denne gang å føre den amerikanske Lobster Boat-tradisjonen videre, undrer jeg idet baugen nærmer seg brygga på Tjømes Kjøpmannskjær.

Les også:

Mochi Craft Dolphin 54

Azimut 43

Passer norske forhold

Det er langt fra optimale forhold for cruising og yachting denne høstdagen, men det merkes knapt fra førerplassen om bord i Grand Banks East Bay 45 SX. Sånn sett egner den seg godt for norske forhold, hvor sesongen er kort.

Det vil si, her kan du i grunnen bare glemme ordet sesong, for du sitter godt beskyttet mot elementene. Og ikke bare fordi du sitter under tak. Stabiliteten viser seg straks å være god da vi legger oss i ro; sjøen kommer skjevt inn aktenfra, men brede chines i akterskipet sørger for at hun ikke ruller nevneverdig.

Kjøreegenskapene da? Vel - dyp V-bunn og skarpt forskip kombinert med rå tyngde åpner for mye god kjøring, vil vi tro.

Pløyer gjennom motsjø

Men Grand Banks East Bay SX (salongutgaven) nyter ikke bare godt av mye vekt og god størrelse; et relativt skarpt forskip gjør at den pløyer seg svært så elegant gjennom motsjøen, uten merkbar anstrengelse eller sjøsprøyt over rekka, idet vi for alvor setter kursen innover Oslofjorden.

Uten helt å merke det, har vi allerede passert godt over 25 knop med V-bunnskroget signert Grand Banks' mangeårige skrogkonstruktør C. Raymond Hunt Associates (www.huntdesigns.com). Mannen som startet det hele heter for øvrig Ray Hunt (1908-1978).

Masse uteplass

Grand Banks er kanskje mest kjent for sine trawler-modeller. Med East Bay-serien er det den amerikanske klassiske Lobster Boat-looken som etterstrebes, en stilretning Grand Banks mener de var med på å redefinere tilbake i 1993.

Uansett vil du kunne boltre deg i uteplass her. Det er en fryd å bevege seg rundt omkring, du finner alltid noe å holde deg i, og under fart gir høye rekker god trygghet.

Dørken eller dollbordene virker tilstrekkelig sklisikret, og forut finner vi to solide kryssholt, av samme type som sitter midtskips og akter.

Inn- og utsleppet for dreggvinsjen er også på plass i form av to dørkplasserte knapper.

Akterdekket er et kapittel for seg, med rikelig areal, gode stuverom og flott teakarbeid.

Gromt kompass

Det meste her om bord kjennes overdimensjonert og solid, og førerplassen er intet unntak. Selve stolen er behagelig lærtrukket som ventet i denne klassen, men her er det også lagt inn smarte mekaniske reguleringer som gjør at tilpasningen blir helt perfekt.

Navigeringssikten er uhemmet i alle retninger og instrumentbordet er oversiktlig med sine to perfekt dimensjonerte Raymarine multifunksjonsinstrument, eller skjermer som det også kan kalles.

Men selve rosinen i instrumentpølsa er et stort analogt Ritchie-magnetkompass. Ikke noe problem å sette ut rettvisende kurser i kartet når du har lest av magnetkursen her!

Konservativt og praktisk

En kort kikk bak kulissene bekrefter at her om bord er lite overlatt til tilfeldighetene. Absolutt alle kabler er riktig merket og dimensjonert, og buntet sammen. Og hele det elektriske hovedpanelet kan vippes fram for kjapp inspeksjon. Et eksempel til etterfølgelse.

Teakarbeid på dørk og skott i lugarer og toalett er utsøkt, og salongen er lys og trivelig. I babord finner vi en rommelig U-benk; høyt nok plassert til at kjøringen blir sosial.

Byssa er sentrert babord akter med alle nødvendige fasiliteter i nærheten for den marine kokken. En god løsning som gjør kokkeleringen både sosial og enkel. En stalldør-løsning akter topper ellers det hele.

Under fordekket finner vi to selvstendige kabiner, samt rederlugaren forut, tradisjonen tro. Ingen nymotens påfunn her, men gjennomført og praktisk for folk som har vært i båt før.

Lett adgang til saligheten

For å komme ned til motorene, åpnes en dørkluke ved byssa eller perleporten vil kanskje noen si, og det er enkelt å komme til for daglig inspeksjon. Her finner vi raskt peilepinner og annet, samt grovfilter for begge beistene.

I motorrommet er det "selvfølgelig" ståhøyde mellom de to Cummins QSC-motorene som yter 600 hestekrefter hver. Naturlig nok vil det gå med litt suppe her ved marsjkjøring rundt 25 knop - rundt 150 liter i timen.

Skyvet fra disse to er formidabelt, men å si at motoriseringen ikke passer båten som hånd i hanske, ville bli feil, for skroget krever mye kraft. Men det godtar også mindre motorer, og standard kommer den tross alt rigget med 2x455 hestekrefter. Da blir toppfarten rundt 5 knop mindre enn med vår testbåt som logget godt over 30 knop ved fullt pådrag.

Knirkefritt

Vi har lite å melde om støynivået om bord bortsett fra én ting: Det knirker ikke noe sted! Vår erfaring med nybygg er at jo da, støynivået kan ofte være lavt, men et eller annet sted er det en skapdør eller noe som knirker¿ Og over tid kan det få selv den mest hardføre skipper til å gå fra konseptene over tid.

Her var det altså ingen antydning til ulyder.

Med oppadgående begeistring går jeg fra borde midt i Oslofjorden og lar Grand Banks seile sin egen sjø. Prøveturen er over, og en annen lekker skute skal bordes for inspeksjon.

Denne saken ble første gang publisert 17/11 2008, og sist oppdatert 25/06 2017.