Når alt klaffer

- Skal du skrive om Knutholmen? Da må jeg få si at du finner ikke maken til gjestfrihet noe annet sted. Vi har seilt langs vestlandskysten i tretti år, og det er ikke noe sted vi trives bedre enn her på Knutholmen, forteller Marit Bjordal.

Den trivelige bergenseren oppsøker oss straks vi setter foten på fiskeværets innbydende brygge, og selvsagt må vi være med for å se familiens stolthet: en Riviera 925 som bærer det glade navnet "M/Y Beauty".

- Vi ligger fortøyd her flere uker hvert eneste år. Det blir liksom ingen ordentlig ferie uten at vi har vært innom brygga til Svein.

- Nå skryter du så mye at du gjør meg rent flau, sier Svein Fosse (52), innehaveren av Knutholmen restaurant og gjestehavn. Han returnerer rosen med å forklare at det er alle de trivelige gjestene som skaper den hyggelige stemningen på Knutholmen.

- Vi har også noen familier som bruker båten som et flytende feriehjem, og da ligger den fortøyd her hele sesongen, forklarer han.

Langs bryggene observerer jeg et titalls store cabincruisere med innbydende solsenger, grill på akterdekket og potteplanter i lugarvinduene. I havna for øvrig er de fleste kategorier mennesker og fartøy representert. Noen utenlandske seilere, en og annen sjark - men naturlig nok er det flest vestlendinger som har surret motorbåten fast i gjestebrygga.

Forbundet Kysten arrangerte sitt landsstevne i Kalvåg for et par år siden. I den forbindelse ble kapasiteten på flytebryggene økt til mer enn 150 båtplasser, men ifølge de faste gjestene på Knutholmen kan det tidvis være trangt om plassen.

- Heldigvis er det ankerfeste å oppdrive på mange av de private bryggene i området. Snakk med Svein, han har oversikten og kan hjelpe til med alt fra proviant til privat innkvartering, sier vår kontakt i gjestehavna.

[email protected]

Jomfrusild

- Nå må du komme inn og få deg en jomfrusild i lompe, ropes det fra kjøkkenet.

- Vi velger ut prakteksemplarer av småsild som ennå ikke er kjønnsmodne. Vi kaller dem matjessild, legger dem i lake, steker dem i panna og serverer dem med rå løk og rømme. En delikatesse, og du får ikke ungdommen på øya til å spise noen annet, forklarer den allestedsnærværende verten.

Jeg nøyde meg med et par eksemplarer av arten, som en appetittvekker. En liten titt i fiskekummene overbeviste meg nemlig om at det var mye annet godt i vente.

Det var i Sogn og Fjordane - omtrent midtveis mellom Måløy og Florø - vi fant åstedet for vår gastronomiske utskeielse. Fiskeværet Kalvåg ligger helt sør på Bremangerlandet, og gamle, sjarmerende hus omkranser den lune havna.

- Det er kun vinden fra øst som kan lage krusninger her inne, og den vinden er aldri sterk, forteller Svein Fosse.

Det var nettopp de gode ankringsmulighetene som gjorde at Kalvåg ble valgt til hjemmehavn for sildefiskerne. I løpet av noen få år ble det bygd opp et helt lite samfunn her ute i havgapet, og det var liv og røre når de velbeslåtte fiskere kom i havn.

- Kunne gå over sundet

- Det første store sildeeventyret startet i 1850, og det var nærmest en Klondyke-stemning med opptil 12 000 fiskere som ville ha sin del av fangsten. Det kom folk fra fjern og nær, og i helgene skal båtene ha ligget så tett at du omtrent kunne gå tørrskodd tvers over sundet. Verdens største sildefangster er tatt i farvannet utenfor Bremanger, forteller sunnmøringen.

Når det kokte som verst, ble sundet ganske enkelt stengt med nota slik at fiskerne kunne øse havets sølv rett opp i båten. Leveransene fra fiskerne skapte et presserende behov for mottak og salterier, og huset på Knutholmen er én av flere bygninger i Kalvåg som er blitt snekret sammen i hui og hast.

- Huset sto opprinnelig i Sandviken i Bergen, og i 1860 ble bygningen rett og slett ble tatt fra hverandre og fraktet opp til Bremanger, der det gjorde tjeneste som salteri før vi bygde det om til restaurant, opplyser Fosse.

I tjue år varte den første runden av dette fantasiske sildeeventyret, og når fangstene var gode, var det ikke uvanlig at fiskerne kom hjem med tykke seddelbunker.

- Det fortelles om 14 år gamle førstereisgutter som kjøpte seg hus etter at de hadde vært med på sildefiske utenfor Bremanger, forteller Fosse.

Tut og kjør hele sommeren

Silda er fortsatt viktig for de 550 fastboende i Kalvåg, og selvsagt må vi ta en titt innom fiskeværets største arbeidsplass: et topp moderne anlegg der fisken bearbeides, pakkes og klargjøres for salg.

- Omtrent alt vi produserer er beregnet for eksport. Det vi forbruker i Norge gjør vi unna på fire dager, resten av året pakkes det sild som skal sendes ut av landet, forteller fabrikksjefen hos Domstein i Kalvåg.

Råvarene hentes fra store trålere som legger til kai like utenfor gjestehavna, og dette samrøret mellom fritidsbåter og fiskeflåte er nok ikke helt ideelt.

- Heldigvis er det lenge siden vi har hatt noen uhell, men skulle trålerne få problemer med lossingen, vil du fort kjenne lukten av sild, sier Fosse, som for øvrig påpeker at kompaniskapet mellom tilreisende båtturister og lokalbefolkning fungerer aldeles utmerket.

- Det er alltid stor stemning når show og konserter går av stabelen. I august arrangerer vi Kystkulturfestivalen der mange barn deltar i pappbåtregatta og løp på sammenknyttede paller som flyter i havna. Og så blir det stor feiring av Jonsok med bryggedans og stor stemning, beretter sunnmøringen.

Rugg på tallerkenen

Kombinasjonen av utsøkte råvarer og gode kokker er det beste utgangspunkt for å få et godt resultat. I restauranten på Knutholmen skal forbindelsen mellom kjøkkenet og det lokale fiskemottaket være aldeles utmerket. Dagfersk fisk hentes hos brødrene Larsen, og i hendene på restaurantens kjøkkensjef blir gudegavene fra havet omgjort til de lekreste retter.

Valget sto mellom pannesteikt breiflabb, ovnsbakt laks eller en mer uspesifisert rett bestående av dagens fangst med fisk og skalldyr. Ettersom jeg tidligere på dagen hadde sett noen flotte hummere i fiskekummen, ante det meg at dette store krepsdyret ville være ett av innslagene, og jeg lot meg friste.

- Nå i fredningstida serverer vi den amerikanske varianten, sier Fosse.

En halv hummer - en kraftig rugg kuttet på langs - ligger lekkert dandert på tallerkenen. En godt krydret dressing kommer som tilbehør, og sammen med blåskjell og noen flotte fiskefileter blir det et festmåltid.

Fosse forteller at det er sønnen som har ansvaret for kjøkkenet.

- Han begynte faktisk å arbeide som kokk allerede som 14-åring, og nå er han kommet hjem etter å ha gjort seg ferdig med læretiden på én av landets beste fiskerestauranter, forklarer en tydelig stolt restauranteier.

- Nå skryter du så mye at du gjør meg rent flau, sier Jan Fredrik (21).

Denne saken ble første gang publisert 13/11 2007, og sist oppdatert 06/05 2017.