Klikk båts sommertur 2008:
Fra Skagerrak til Kattegatt
En svensk kollega av fatter'n, en seilbåtentusiast og verdensfarer, sa en gang at han ikke fattet hvorfor norske båtfolk dro i hopetall til Bohuslän. Ni har ju så många vackra ställen i Sør-Norge, som Kragerø og Lyngør og Risør og Tvedestrand, hva fan har ni i Sverige at göra?
Egentlig har han et poeng. Det er i alle fall et godt spørsmål. For vi drar jo ikke med båt til nabolandet i fellesferien for å harryhandle. Og selv om prisene for et ferierende følge stort sett er bedre enn på norskesiden (med unntak av dieselprisene, vel og merke), så har vi jo en slående vakker kyst å benytte oss av.
Les også: Klikk.nos andre reportasjebåt er på tur på Sørlandet. Se kapteinens rapport!
Etter nok en gang å ha cruiset oss nedover svenskekysten, mener jeg i hvert fall å ha deler av svaret på hvorfor det ligger så påfallende mange båter i havnene med norske flagg på hekken, faktisk langt flere nå enn jeg noen gang har sett.
100-metersregelen håndheves
Ikke bare er det vakkert her, med uttallige bare øyer og glatte svaberg ytterst i havgapet, som i kveldslyset blir gule og varme og innbydende. Fra Koster i nord til Tistlarna i sør kan du legge deg i de aller fleste viker og sund du måtte ønske. Takket være svenskenes harde håndhevelse av hundremetersregelen er det ikke sjenerende mye bebyggelse langs vannkanten, noe som dessverre ikke kan sies om vår egen kyst.
Da slipper man nemlig å slåss med selskapssky hytteeiere som ikke har satt seg så nøye inn i allemannsretten, hver gang man finner et trivelig sted å slippe dreggen.
Men i første rekke dreier det seg om de kjente og kjære småstedene langs svenskekysten som, i fare for å bli altfor Østlandsfokusert, ligger relativt nær Oslofjorden og dens fritidsbåtflåte.
På få timer er du kommet deg et godt stykke nedover hovedleia i Bohuslän, den såkalte "E6", og da har du plenty av vakre småsteder å velge imellom, alt ettersom hvilken sinnstemning du måtte befinne deg i.
Over de siste dagene har vi har tatt turen innom vakre Koster, livlige Grebbestad, idylliske Fjellbacka og den obligatoriske perlen Smögen, som alle har sitt å by på, og som sjarmerer selv i en båttett fellesferie.
Mange får dessuten en eksotisk feriestemning bare ved å krysse grensen, og for de fleste av oss klinger jo svensk godt i ørene. Heldigvis er svesktalende serviceytere lett tilgjengelige i Norge, det er bare å ta turen inn på den første kafeen, baren eller restauranten du skulle komme over.
Ny båt
Vår familietur, med lille Hanna (3 mnd.) og hunden Ronja som "testobjekter", har gått relativt knirkefritt siden vi byttet fra Aquador 32 (les om starten på turen, da alt gikk galt) til Beneteau Monte Carlo 37 og tok oss inn over grensen mot sør.
Den noe større reportasjebåten har gitt komfort på veien, men også enkelte utfordringer ved havnemanøvre, og vi er skjønt enige om at for to personer, spedbarn og hund kreves det noen runder med trening før ting går som de skal.
Uansett, ungen sovner bare vi vrir om tenningsnøkkelen, og bikkja finner seg til rette under føttene mine ved styreposisjonen. Hun elsker sjøen, det vil si å bade i den, og trives i motsetning ikke spesielt godt i en vuggende båt. Det krever visse fartshensyn.
Om du aldri har forsøkt å bære et sprellende 25 kgs pelsdyr fra et glatt båtdekk, via en høy pulpit og ned på en våt bryggekant, kan jeg fortelle at det gjør ferieturen langt mer spennende enn normalt. Vi har vært svært nær noen ufine havnebad flere ganger, men har sluppet unna med riper og blåmerker. Å legge til med akterenden inn mot brygga har i vår situasjon vært en smart greie, da får bikkja større spillerom.
Et litt større problem, eller i alle fall irritasjonsmoment, er alle "hund forbudt"-skiltene som vi møter langs svenskekysten. For om søta bror er vennlig og serviceinnstilt, har han generelt sett svært lite til overs for hunder, noe vi stadig erfarer.
Svensk säkerhet
Å bade i nærheten av småbarnsfamilier er ensbetydende med bråk, selv om man forsikrer fornærmede om at barna deres ikke får allergiske anfall eller bakterieflora utom det normale, siden vi befinner oss i åpent farvann. Dette går sjelden hjem. Vi setter det på kulturforskjell-kontoen.
En annen liten sak vi ikke helt venner oss til, er svenskenes overambisiøse sikkerhetstiltak hva gjelder bruk av kredittkort. Flere steder der det selges diesel over kortautmat får vi bare ut drivstoff for 400 kroner av gangen, så lenge betalingskortet ikke er svensk.
Med en båt med dieseltankvolum på 700 liter sier det seg selv at denne regelen ikke er særlig praktisk, og etter å ha satt kortet i glippa for ørtende gang, får ferieidyllen en kraftig ripe. Men alt skal ikke være like lett når man er på båttur.
Denne saken ble første gang publisert 08/07 2008, og sist oppdatert 04/05 2017.