Båt med familiekvaliteter

Båtfolk er som kjent individualister. Ulike ønsker og behov skal oppfylles. Det som er positivt for den ene, kan slå negativt ut for andre. Ut fra dette er det et viktig poeng å tilby mange varianter og løsninger på en båtmodell. Men det koster fort mange kroner i byggeprosessen og kan kjapt gi en høy sluttsum ut til kunden.

Løsningen ligger i smart produktutvikling. Hvor ulike varianter og muligheter er gjennomtenkt før man starter utviklingen av kostbare formsett og maler. Da kan man nettopp som Targa 32 skreddersy båten til kundene. Targa 32 ble lansert for drøyt to år siden og er en direkte videreutvikling av den velkjente Targa 31.

For å beholde de tøffe kjøreegenskapene, er det meste av skroget under vannlinjen beholdt. Over vannlinjen er skroget gjort litt bredere, akterspeilet er lagt innover i negativ vinkel og forskipet har fått mer høyde og en utforming som minner om flaggskipet Targa 44. Mange av designelementene i tak og overbygg går også igjen fra storesøsteren. I praksis betyr det et snev mer moderne design enn andre Targa-modeller.

Men - og det er det viktigste - hovedkonseptet med å kunne gå rundt hele styrehytta uten trinn og ulike dekkshøyder, har alltid vært signaturen til Targa og har så langt vært det her også.

Fin størrelse

32-foteren har en fin størrelse og byr på både grei manøvrering, tøffe kjøreegenskaper og en rimelig grad av bokomfort. Selv til krevende bruksforhold året rundt. Legg så til normale driftsutgifter for en båt på denne størrelsen og startprisen er det lite å utsette noe på i forhold til konkurrentene. Her får man gjennomført kvalitet, velfungerende løsninger og ikke minst en grei pris den dagen båten skal selges

Man kan velge mellom mange motorvarianter og som standard er det Volvo Penta i motorrommet. Valgfriheten er stor. Fra en singel D6 370 DP og opp til twin D6 400 marginalt høyere toppfart ved å gå for 2x D4 300 (ca. 38 knop). Når alt kommer til alt, er det for de fleste et økonomisk spørsmål hva man velger.

Innkjøpspris er en ting, forsikring, service og dieselutgifter må også inn i bildet. For noen er økt sikkerhet med to motorer også en viktig faktor. Nå har jeg kjørt 32-foteren både med singel D6 og med twin D4. Naturlig nok er det mer pondus i twin-båten ved akselerasjon, men D6-motoren har også godt skyv. Der utslaget faktisk blir mest følbart, er i båtens balanse i lengderetningen.

Med en D6-motor (vekt snaut 800 kg) kontra 2xD4 (ca. 1400 kg) oppleves D6-varianten som harmonisk og lett-trimmet.

Den ligger fint i cruisefart, tar alle normale svinger som forventet og manøvrerer greit i havn i kombinasjon med baugpropellen.

På twin-båten merker man fort at det er betydelig mer vekt i hekken. G-kreftene føles i krappere svingmanøvre men uten at det er noe dramatisk. I cruisefart reagerer den kjappere på trimmen i lengderetningen og trenger tydeligvis mindre utslag før den virker litt lett på baugen eller trykker litt ned. En skipper som kjenner båten, vil fort erfare hva som er ideelt gangleie.

I havn har man med to motorer den opplagte fordelen at man kan manøvrere ved hjelp av motorene og nesten uten bruk av baugpropellen.

Skulle jeg krysset av i ordreboka, ville det blitt en singel D6. To D6-maskiner er økonomisk lite interessant om man ikke skal knipe smuglere eller råkjørere med det norske riksvåpenet på skutesiden. Da betyr jo ikke økonomi noe som helst - enten man snakker dieselforbruk eller servicekostnader.

Halv eller hel

Det neste valget man står ovenfor, er om båten skal ha halvflybridge - eller «semiflybridge» som det egentlig kalles - i bakkant av hytta. Et praktisk spørsmål om behovet for utvendig styreplass og selvsagt et pristillegg. Uansett det blir det likt inne i båten. Velger man flybridgeløsningen, stjeler ikke det fra aktersofa eller sittegruppa i dekksalongen.

Her har produsenten brukt sin knowhow og gjort akkurat det vi mener med forutseende produktutvikling.

Det eneste man mister i flyversjonen, er en bred hylle akter i dekksalongen. Det kan vi leve utmerket med og krysser av for flybridge. Innredningen i dekksalong blir den samme uansett hvilken variant man velger. Selvsagt kan kunden velge mellom ulike stofftyper eller skinn pluss diverse andre gromsaker.

Men i prinsippet er det en god sittegruppe i babord side med bord på stang, sete med vipperygg og god sikt ut. Pantryet er plassert under frontvinduet i babord side, er kompakt og tar neppe hjem noen poeng hos småproffe kokker.

Førerplassen er typisk Targa med en god skipperstol og full oversikt over motorinstrumenter oppe i takkonsollen, mens plotter, brytere og andre instrumenter er plassert i instrumentbordet rett i skipperens siktlinje.

Vil man bruke papirkart i tillegg, er det avsatt plass over pantryet og luka til forkabinen.

En god løsning

Instrumentbordet er gjennomtenkt og mer funksjonelt enn de fleste. Her ligger mange års erfaring i detaljene og man har ikke prioritert å få verdens mest moderne instrumentbord. Helt greit i en Targa, for her skal det fungere! Akter er nedgangen til soveplassene og toalettrommet. Sistnevnte er oppgradert, rent, funksjonelt og passe stort. Inn under trappa i styrbord side er en enkel stikkøye. Inn under sittegruppa, ligger skipperens dobbeltkøye.

Bra størrelse og en planløsning vi vil kalle «typisk Targa». Forut er nok en lugar med V-køye. Ikke spesielt stor, men det holder og med bedre mål enn i de gamle 30 og 31-modellene. Kabinløsningene var i starten ikke Targa-båtenes sterkeste side i forhold til konkurrentene.

Ikke før man kommer opp i de større modellene og på flaggskipet Targa 44, har man køyeløsninger i bøtter og spann.

Antagelig vil vi tro at eiere av de mindre Targa-modellene har ymtet frempå om forkabinens størrelse og det er her CFC-løsningen dukker opp som troll av eske. CFC står for «Comfort Forward Cabin» eller på godt norsk større forkabin. På bekostning av side og fordekk i samme høyde, har Targa-teamet bitt i et forhåpentlig søtt eple og utviklet denne nye løsningen. På den negative siden må fordekket nå entres via et trinn og sitteplassen på fordekket er redusert til et minimum.

Plussiden er langt viktigere for nye målgrupper, for nå kan Targa 32 skilte med en fin forkabin. Som om det ikke var nok, kan den innredes med flere køyeløsninger: V-køye, dobbeltseng på skrå i en av sidene, full sovebinge i hele forkabinens bredde eller - som på båten vi kjørte - en midtplassert dobbeltseng.

Så bra at skipperen brått må velge mellom dobbeltsenga akter eller den i forkabinen. Vi tipper nesten at han velger den forut, for den ser komfortabel ut. Samme CFC-løsning tilbys også på de større modellene.

Og vips har Targa enda et kort på hånda og kan ta opp konkurransen med typiske bobåter av det mer pusete slaget.

For Targaene vil fortsatt være tøffingene på fjorden og tilbake til det vi begynte med: Targa har nå blitt enda mer spennende for kunder som krever bedre bokomfort. Lang erfaring og nøye planlegging gjør det mulig med individuelle varianter uten at endringene koster skjorta. Før vi kan sende ordren, tar vi en oppsummering: En singel D6-motor, flybridge og CFC-kabin med midtstilt dobbeltseng.

Da er man over på siste avsnitt. Skal man velge standard hvit på skrog og stripa på overbygg eller mørk grå, rød, mørk blå eller kanskje en spesialfarge? Vi skal ikke blande oss opp i hva du velger, men det kompakte pantryet vil neppe falle i konas smak. Og når man kommer med en så fin løsning som CFC-konseptet, blir vi sittende der i skipperstolen og bare undre over at produsenten velger en så kjedelig betegnelse som «CFC». Targa 32 i denne versjonen er en super båt med både tøffhet og bokomfort for eventyrere som vil på ekspedisjon til nye farvann. Kanskje «Explorer» eller noe lignende hadde vært mer spennende?

Denne saken ble første gang publisert 28/10 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.