Gardasjøens perler
Gardasjøen innbyr til å bli utforsket – langsomt. Jeg fortsatte i tralten fra togturen og syklet fra by til by.
Sånn helt av seg selv har dette blitt en sporty ferie. Ved impuls leide jeg en sykkel for å se meg litt rundt og vips, er jeg på vei til Sirmione 40 kilometer sør for Garda. Den sørøstlige delen av Gardasjøen er ypperlig for syklister. Brede gang - og sykkelstier snirkler seg langsmed vannet. Store trær kaster avkjølende skygge underveis, og blir man sliten eller litt tørst, er det bare å parkere sykkelen ved en av de mange små kafeen. Faktisk er dette en ideell måte å komme seg rundt på. Taxi er dyrt, bussene går ikke så ofte og det gjør heller ikke fergene. Dessuten får jeg sett så mye mer. Det er "slow-travel", som det så fint heter.
Gardasjøen er 52 kilometer lang og 17 kilometer på det bredeste. 100 landsbyer ligger spredd omkring oppe i de mektige fjellsidene og langsmed vannet. Jeg bor i selve Garda, og trekker gjennomsnittsalderen godt ned. Er du ute etter fart og spenning, er ikke dette byen for deg. Men er du ute etter å slappe av, kjøpe sko og rusle langs vannet, er byen et fint utgangspunkt.
Til de som lurer: Nei, George Clooney bor ikke her. Huset hans ligger ved Comosjøen lenger vest. Men ingen grunn til å gråte for det. I et falleferdig hus står en ung kjekkas i silhuett med hatten på snei. Han smiler innbydende mens kompisen spiller smektende gitar under himmelhvelvingen.
Vidunderlige Malcesine
Huset, komplett med kjekkas, fant jeg i en bakgate i det som må være Gardasjøens aller søteste og mest bildevakre landsby, Malcesine. Trange små gater leder ut i bakgårder med fargerike blomster i hopetall. Krokete koner hviler på en benk. En kjeller er omgjort til galleri. Ved torget ligger ei seilskute fortøyd mens vakre unge mennesker ser og blir sett på kafeene. På markedet falbys mat og vin på en matfestival dedikert lokale spesialiteter.
Malcesine ligger nordøst ved Gardasjøen og har fjellene på begge sider tett mot seg. De stiger ruvende opp og speiler seg i vannets glans. Her blåser det også mer enn lenger sør, så brettseilere og andre paraglidere søker seg gjerne hit.
Det sies at sjøen fungerer som et gigantisk solpanel. Omgitt av høye fjell som beskytter mot kalde vinder nordfra, har hele området et mikroklima som minner om det sørlige Italia. Ikke bare kjennes det fysisk på varmen, men det ses på vegetasjonen også. Her vokser det sitroner og magnoliablomster i fjellskrentene, samtidig som kjølige fjellvinder gjør det levelig også i det heteste sommermånedene.
Gardasjøen har lenge vært et yndet feriested. Snakker du tysk, kommer du langt, men du greier deg fint på engelsk. Langs stranda ligger campingplassene tett i tett. Det er ikke som vi tror, at de tilhører tyskere. Sveitserne har visst lagt sin elsk på det italienske campinglivet. De laster bilen og svipper over fjellene til sol og varme. Men hvorfor tar de med mat når de har så utsøkte råvarer rett utenfor bobilen?
Les også:
Lengre enn langt
Det, og mye annet får jeg tid til å fundere over mens jeg sykler av gårde på vei mot halvøya Sirmione - som visstnok skal være en av byene en bør se. Godt skiltede stier veksler mellom å være av den brede, asfaltkledde varianten til å gli over i strand hvor jeg må dytte sykkelen, til kjerreveier komplett med vinranker og fugleskremsel. Det er kun et lite stykke at jeg må begi meg ut på selve hovedveien, ellers er det trygt og fint hele turen.
Jeg innrømmer gjerne at jeg ikke er en stor atlet, så det røyner litt på de siste kilometerne. Det så ikke så langt ut på kartet! Bare en sånn 10 centimeter... Siden det ikke er et alternativ å sette seg ned og grine, er det bare å bite tennene sammen.
Endelig står det etterlengtede skiltet som viser at jeg er fremme. Sirmione lukter penger. I området før gamlebyen, breier svære kolosser av noen villaer seg. I en oppkjørsel står det til og med et rødt helikopter! Med penger følger krav til kvalitet og utvalg - og byen har en rekke lekre, små restauranter. Turens beste måltid inntas på Trattoria La Fiasca. Det er langt fra Gardas fortausrestauranter som tilbyr de samme "klassiske rettene" til det kjedsommelige. La Fiasca lever slett ikke opp til navnet, men tilbyr retter som brennesle-gnocchi med krabbe og lunken blekksprut salat med asparges. Husets hvitvin er for øvrig fortreffelig. En liten karaffel er akkurat passe stor til ei dame som har vært på en litt for lang sykkeltur. Det er enda godt det går an å ta ferge tilbake til selve Garda. Når jeg ser distansen jeg har syklet fra dekk, blir jeg stadig mer imponert over meg selv. 40 kilometer er ikke hverdagskost, men gir englevinger og håp for fiskebollelår.
En snau time senere sitter jeg igjen på en fortauskafé og ser sola går ned bak mørke uværsskyer. Hva lykke er? Akkurat nå er det å løfte et glass og skåle for meg selv, og Gardasjøens fantastiske, små landsbyer.
Les også:
Best mat - Italia eller Frankrike?
Denne saken ble første gang publisert 22/04 2008, og sist oppdatert 05/05 2017.