Bikinikroppen

Henriette Steenstrup: - Jeg har ikke vært bikiniklar siden jeg var 25 år

Bikini eller ikke bikini. Måtte sommeren handle mest om selvrespekt og minst om selvbevissthet.

NYT SOMMEREN: Kamille-spaltist Henriette Steenstrup mener vi bør nyte sommeren, i stedet for å tenke på hvordan vi ser ut i bikini.
NYT SOMMEREN: Kamille-spaltist Henriette Steenstrup mener vi bør nyte sommeren, i stedet for å tenke på hvordan vi ser ut i bikini. Foto: Foto: Anja Ka
Sist oppdatert

KOMMENTAR:

Jur. Mugger. Fleskedaier og meloner. I lesende stund er jeg ferdig med tidenes beste jobb.

Å spille show med Else Kåss Furuseth og Sigrid Bonde Tusvik. I showet, som heter Mot i brøsta, tuller vi litt med kropp og sånn.

Og med mye annet og, men det er nesten umulig å la være, som kvinnelige komikere i hvert fall, å ikke sneie innom temaet tulling med kropp. Det er irriterende. 

Vi irriterte oss over det selv, at vi ikke klarte å styre unna, men det viste seg å være umulig. Til slutt bare godtok vi det.

Damekroppen tas så høytidelig

Det er faktisk gøy å tøyse med damekropp. For den tas så høytidelig i alle andre sammenhenger. Både på privaten og i offentligheten tøyses det for lite om kvinnekroppen.

Enten opphøyes den til noe estetisk umulig, eller den trakasseres på det groveste av idioter. Den snakkes om, vises, dekkes, disses og hylles i en salig ­blanding. Men alltid i alvor. Og det er grunner til det.

Og nå skal den strammes, peeles, fuktes, hår fjernes og vises. På strand. Bikinikroppen er her. Sommeren nærmer seg. Skammens høyborg, stranda, skal inntas.

Ingen slipper unna

Aldri har kroppen vært mer synlig, og sånn sett burde den vært så vanlig at ingen tenker på den. Men sånn er det ikke.

Folk dusjer med klær på når de går i offentlige bad, skoleungdommer lar være å dusje, og nå skal alle vi barn av vår utrolig sjenerte tid liksom bli bikiniklare.

Kommentaren fortsetter under bildet!

LYKKEFØLELSE: Det er dette sommeren skal handle om - ikke bikinikroppen.
LYKKEFØLELSE: Det er dette sommeren skal handle om - ikke bikinikroppen. Foto: Foto: Privat

Ingen slipper helt unna, og i hvert fall ikke de som allerede er bikiniklare.

De unge og stramme som om ti år kommer til å se bilder av seg selv og tenke: «Hva var det jeg holdt på med, hvorfor brukte jeg tid på å bli bikiniklar eller tenke på å bli bikiniklar når jeg kunne spilt beachvolleyball, hoppet fra klipper og drevet med surfing og grilling og andre ting som slutter på «ing» som er gøy?»

Jeg har ingen tro på at jeg blir bikiniklar i år heller. Jeg har ikke vært bikiniklar siden jeg var 25 år, og da visste jeg ikke engang at jeg var bikiniklar.

Bikinikompromiss

Så da er det to ytterpunkter å gå til. Enten å ta på seg en altfor fargerik bikini som sier: «Haaallloooo jeg har høy BMI, og jeg vet det, men det hindrer da ikke meg i å prøve å skaffe meg hudkreft i tillegg til alt annet».

Eller gå sommeren i møte i sarong eller en tomannsteltlignende kjole som sier: «Sommer for meg er å iføre meg enorm sombrero i hvilestol og lese uendelige meter med bøker og bare unntaksvis hopper jeg i sjøen, men helst ikke».

Eller man kan veksle mellom disse to ytterpunktene og innimellom bevege seg på den gylne middelvei med en middels stor solhatt og en dyr bikini som både skulle skjule og framheve, og oppå der en singlet som sier:

«Det er ikke så nøye for meg dette med strand, men ungene koser seg, og innimellom blir det en timinutter lesing på mor, men brent det blir jeg ikke, for her går det i faktor 30, og jammen er det herlig når unga koser seg».

Så kan jeg bevege meg mellom disse variantene fritt etter humør.

Selvrespekt, ikke selvbevissthet

Og hvis jeg er heldig, så blir sommer’n såpass harmonisk at all selvbevisstheten rundt bikinikroppen 2015 går fløyten, og det kun handler om hva vi skal spise, samling av skjell og rensing av skrubbsår av en på tre år som uansett syns mamma er helt nydelig. Særlig med leppestift.

Så hvis jeg kommer dit at sommeren handler om alt mulig annet koselig enn bikinikroppen, skal jeg muligens etterkomme treåringens åpningsreplikk hver morgen, selv om den dessverre røper en spore til labert kvinnesyn:

«Ta på levestift mamma, for da elsker jeg deg høyere enn alt på jord».

Det er forresten dårlig gjort å si at det røper et kommende labert kvinnesyn. Levestift blir aldri feil. Til og med Finn Skårderud sier at forfengelighet er et tegn på selvrespekt. Og han er jo en smarting.

Bikini eller ikke bikini. Måtte sommeren handle mest om selvrespekt og minst om selvbevissthet.

Og mest om treåringer og sjuåringer og glede og gode venner og vin og humler som suser.

Følg Kamille! På Instagram @kamillenorge og @kamillepuls. For å følge oss på Facebook klikk her!

Denne saken ble første gang publisert 26/05 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også