Kommentar: Plus-size-modeller versus thinspiration
«Bare feite mødre liker plus-size-modeller»
Karl Lagerfeld har det med å spissformulere seg så kvinnefiendtlig som mulig. Kamilles mote- og makeupekspert, Tove Eggen, er provosert over medie-hysteriet rundt plus-size-modeller versus thinspiration, og tar et oppgjør.
Tove Eggen
Tove Eggen (31) er utdannet makeupartist og hårstylist ved Art Complexion Make Up Skole, samt motejournalist ved London College of Fashion.
Ved siden av over et tiår med frilansvirksomhet, jobber hun også som makeuplærer og stylist, og har de siste fem årene bodd og jobbet i London og Barcelona.
Jeg har jobbet i motebransjen i snart ti år - og jeg er lei.
Lei av manglende mangfold, lei av påtatt viktighet og lei av manglende respekt for hardtarbeidende modeller - det være seg om de er størrelse 32, 42 eller 52.
Feite mødre med potetgullposer
«Ingen vil se formfulle kvinner. Det er disse feite mødrene med sine potetgullposer, liggende på sofaen foran tv'en, som sier at tynne modeller er stygge. Mote handler om drømmer og illusjoner».
Etter denne uttalelsen fra designeren Karl Lagerfeld til Focus Magazine, så var jeg vel ikke den eneste som gremtes og sporenstreks ville logge meg inn på Twitter for å spy ut min avsmak.
Men heldigvis leste jeg saken litt nøyere, og så at uttalelsen kom etter at det tyske magasinet Brigitte la ned forbud om å bruke profesjonelle tynne modeller på coveret sitt. Og dermed kun bruke det de kalte for «ekte jenter» - altså ikke modeller.
- Hvem er disse «ingen»?
Hvem er disse «ingen», Herr Lagerfeld? Og hvorfor skal alle tynne modeller bli skjært over én kam og utestenges fra jobben de har lagt ned mangfoldige arbeidstimer i, kjære Brigitte Magazine?
Og sånn har det fortsatt siden den gang, høsten 2009. Media hyper oss høye på at nå skal vi kjempe for den «vanlige jenta», og slenger rundt seg med merkelappen plus-size i hytt og pine. Men er det virkelig positivt å kalle en modell mellom størrelse 38-42 for plus-size?
Det er jo faktisk mulig at ingen hadde lagt merke til modellens størrelse, og sjokkerende nok ville latt seg inspirere av klærne i moteserien som normalt.
Og når det i samme åndedrett oppfordres til å komme i gang med bikini-kroppen før det er «for sent» (som må bety at man da ikke får være med på denne sommeren) - så klarer jeg ikke å se hvor budskapet ligger.
Så hvorfor denne trangen til å nærmest unnskylde seg, eller enda verre; utnytte ordet «plus-size» bare fordi det er en trend å fremme de stakkars tjukke modellene akkurat nå?
Plus-size = tjukk?
For beklager, men ordet plus-size må jo nødvendigvis bety tjukk - og jeg som er en størrelse 48/50 kan godt ta på meg den hatten hvis behovet for å bruke ordet er så stort (no pun intended). Jeg har da tross alt nok sunn fornuft til å forstå hvordan min egen kropp er.
Men i motebransjen betegnes plus-size som alt over størrelse 36 - og der kan jeg bare ikke være enig.
Denne evige kampen om hva som er best, hvilken kroppsfasong som er vakrest og hvilke modeller som skal få lov til å jobbe - under hvilket kallenavn, må ta slutt. Karl Lagerfeld har faktisk rett når han sier at mote handler om drømmer og illusjoner. Men det er da ikke opp til han å bestemme hvem som får lov til å ha disse drømmene.
- Skal naturlig tynne jenter gjemme seg i tykke boblejakker i frykt for å lede andre inn i anoreksi?
Når det i tillegg bikker over til at man kan henge ut en av Norges desidert dyktigste og mest hardtarbeidende modeller, Siri Tollerød, for hennes cover på aprilnummeret av Costume. Vel, da kjenner jeg virkelig at urettferdigheten i bransjen bobler over inni meg.
Dette er vel ikke bedre enn det Karl Lagerfeld gjør? Det er jo like lite greit å henge ut tynne mennesker som tjukke mennesker?
Det er jo ingen tvil om at det finnes mange i Tollerøds størrelse som ikke er modeller.
Og selv om motebransjen må ta sin del av skylden, thinspiration eller tynnspirasjonsbeskyldningene bør ikke rettes mot Tollerød. Den type inspirasjon florer på nettet i form av «ekte jenter» som ikke er modeller.
Skal naturlig tynne jenter gjemme seg i tykke boblejakker i frykt for å lede andre inn i anoreksi, og aldri få falle innenfor kategorien «kvinnelige former» i en moteartikkel?
Kom igjen folkens, la oss bruke litt sunn fornuft!
Modeller som jobber med kroppen og er opptatt av hvordan den fungerer på lik linje med for eksempel en idrettsutøver eller danser, er ikke problemet. Problemet kommer når det ender opp med reelle spiseforstyrrelser som ikke tas tak i av folkene rundt modellen og de ansvarlige bak oppdragene hun er med i. Enhver annen kollega i advokatfirmaet eller sykepleieravdelingen ville jo heller forsøkt å hjelpe personen.
Og nettopp dette må motebransjen også bli flinkere på - både direkte og indirekte ved å fremme dyktige modeller uansett størrelse.
Modeller i alle størrelser
Å jobbe i motebransjen er ikke akkurat hjernekirurgi, men så skal vi da ikke alle bli hjernekirurger heller. Akkurat som vi ikke alle skal bli modeller.
Så det er vel kanskje nettopp derfor at Brigitte Magazine nå har løftet forbudet mot profesjonelle modeller. De opplevde at det var vanskelig å finne nok kvinner uten erfaring foran kamera, men som fortsatt kunne fungere i en moteserie.
Hva hvis vi prøver å være litt mindre dramatiske, løfte litt på mote-skylappene og innse at det finnes nok av dyktige, sunne og hardtarbeidende modeller der ute i et mangfold av størrelser som vi kan fotografere?
For hvis vi som stylister, fotografer, designere og makeupartister ikke får en moteserie til å fungere kun fordi modellen er over størrelse 36 - vel, da fortjener vi faktisk ikke å jobbe, og det samme gjelder moteredaktørene som nekter oss det.
(Og til klesbransjen: neste gang kommer jeg etter dere!)
Les også:
Langt hår og hestehale hver dag? Se her!
Kremen som gjør hverdagssminken enklere
Meld deg på Klikk Motes nyhetsbrev og hold deg oppdatert på det siste innen mote og skjønnhet
Veldig mange bruker feil produkter
Denne saken ble første gang publisert 19/04 2013, og sist oppdatert 03/05 2017.