OnklP: – Jeg er vant til å måtte avkrefte et dårlig førsteinntrykk

Veit dem sender meg til kjeller'n når jeg dauer

Så slipper jeg å henge rundt med streite, jævla mauer

Fuck, fuck, fuck, fuck deg...

OnklPs hese røst dundrer gjennom headsettet mitt så det vibrerer i øregangen. Den profilerte rapperen er på turné med det han selv omtaler som Norges farligste boyband - OnklP & De Fjerne Slektningene, og har invitert meg til å henge en hel dag i halen hans under Slottsfjellfestivalen.

Allerede før jeg har hørt ferdig det første sporet på bandets hyllede debutskive Slekta, kjenner jeg at jeg er nervøs. Jeg er tross alt en streit maur. Kommer vi til å komme overens i det hele tatt?

Gulp.

Jeg må barske meg opp, og det litt brennkvikt! Idet jeg hopper av bussen i Tønsberg, fyrer jeg opp Pink Dollaz' Bad Bitch på Spotify og går med faste skritt mot møtestedet.

- Linn! ropes det plutselig mot meg.

Pål «OnklP» Tøien (30) står i bøttehatt og smiler så den karakteristiske glippen mellom fortennene kommer til syne, og er så søt at jeg får lyst til å klemme ham som en kosebamse.

- I dag skal vi kose oss skikkelig! Henge rundt på festivalen, kanskje ta en båttur, bade litt. Bare leve the good life!

WTF? Hvor er den übertøffe fuck deg-duden som skrek inn i øret mitt for et par timer siden?

- Dette blir en dritbra dag! forsikrer han.

- Men vet du hvorfor jeg i utgangspunktet ville være med på det her?

Nå gliser OnklP så mye at kinnene hans løfter de store solbrillene.

- Jeg har satt meg et mål om å komme inn på den «Norges mest sexy mann»-lista i ELLE, skjønner du. Og da er det jo ikke helt utaktisk å figurere på noen freshe bilder i Det Nye.

But first, let me take a selfie

Skamløse hitlåter, kontroversielle uttalelser og offentlige skandaler. Det siste tiåret har så godt som hvert eneste medieoppslag om Lillehammer-rapperen med den spisse tunga touchet innom temaer som dop, vold og pengetrøbbel.

- Jeg er vant til å måtte avkrefte et dårlig førsteinntrykk, motbevise fordommer. Men når folk først møter meg, pleier de som regel å like meg, forteller onkel.

Alt tyder på at han har rett. For det å gå på festival med OnklP, skal vise seg å være som å gå tur med en hund som stadig stopper opp for å hilse og logre. Han kjenner tilsynelatende alle - og de han ikke kjenner, de kjenner igjen ham. For hver tiende meter vi legger bak oss blir vi stoppet av fans og bekjente som vil klaske hånd og strø komplimenter.

- Halla onkel! Hvordan går det? Du ser godt ut! sier en.

- Jævla bra gig i går! skryter en annen.

- Er det OnklP? Herregud, jeg elsker deg! Jeg sto fremst på konserten i går, og du er rååå, ass! Kan vi ta en selfie? spør en oppstemt tenåringsgutt.

Jeg mener bestemt at jeg kan skimte en hel stjernehimmel i øynene hans når idolet gir ham en høy fem, og griseblid poserer for guttens mobilkamera.

- I går stilte jeg opp på sikkert 500 selfies. Det er den nye autografen, forteller onkel når vi tusler videre.

- Blir du ikke lei?

- Nei. Jeg er ikke vant til å bli møtt med så mye entusiasme og positivitet, så når jeg plutselig er inne i det gode selskap, er det bare å nyte det. Det er veldig hyggelig å være meg om dagen.

Stolt av stumpen

Det er veldig hyggelig å være meg denne dagen også. For til tross for alle fans og kompiser som vil ha en bit av ham, så passer OnklP hele tiden på at jeg har det bra. Han introduserer meg entusiastisk for alle som kommer bort, ser til at jeg har noe å drikke, og forsikrer meg om at jeg bare må si ifra hvis jeg trenger å stille ham noen spørsmål på tomannshånd.

Fotballfrue: - Jeg har blitt flink til å stenge de stygge kommentarene ute

Caroline «Fotballfrue» Berg Eriksen lar seg ikke påvirke av andres meninger. Så lenge de ikke kommer på en dårlig dag.

- Eh, jeg har et spørsmål nå, faktisk, sier jeg, idet vi står på toppen av Slottsfjellet for å ta bilder.

- Kan du dra ned buksa og stå med rumpa bar mot kamera? Sånn at jeg kan lage en fiffig bad ass-tittel på reportasjen, spør jeg.

Onkel bryter ut i latter og rister bestemt på hodet.

- Nå må du gi deg, Linn!

Jeg drister meg til å mase enda litt til, men onkel svarer med å ta et godt tak om beltespenna og isteden dra den nedsaggede shortsen enda litt høyere.

- Men det skal jeg si deg; jeg har faktisk en innmari deilig rumpe! utbasunerer han.

- Jeg fikk skryt for den senest i går, da jeg tok massasje bak på presseområdet her. Og hun massøren, hun har knadd på mange fine rumper i sin karriere, gliser han.

- Jeg som tenkte at jeg var en streiting, blunker jeg, og plumper i samme åndedrag ut med at jeg var en smule skjelven i buksene på vei hit og måtte høre på Bad Bitch for å barske meg opp.

- Haha! Du er en bad bitch, du da, ler onkel.

- Jeg har ikke en eneste tattis, sier jeg.

- Har du ikke? Det er kred! Du er så eksklusiv du nå, hele vår generasjon er jo fulle av tatoveringer. Du må aldri finne på å ta en! smeller det fra kjeften på han som har nærmest hele overkroppen dekorert med blekk.

Bare en liten flis

Under første halvdel av nittitallet, mens huden fremdeles var like clean som min, vokste Pål opp i en idrettsfamilie i Asker. Moren var langrennsløper, faren landslagstrener i basket. Pål var skater. Som tolvåring flyttet han med moren til Lillehammer, og det var ikke bare lett å komme farende fra beste vest og få innpass i OL-byen, på grunn av det som Pål selv kaller for «folks forvrengte bilde av dem fra Asker og Bærum».

- Ble du mobba?

- Dette kan faktisk føre til tidlig håravfall

En vanlig hårtabbe blant gutta.

- Det er ikke så lett å mobbe meg, vet du, svarer onkel.

Snart ble han en del av hiphopmiljøet. Og begynte å drømme.

- Jeg ville bli rockestjerne. På en eller annen måte. Jeg ville opp på scenen, inn i «sex, drugs and rock 'n' roll»-livet. Jeg tenkte aldri på pengene eller kjendistilværelsen, men nå som det er blitt en del av pakka, så er jo det bare dødskult.

- Er det noen sider av kjendistilværelsen som ikke er like stas?

- Det å måtte snakke med folk hvis jeg har en dårlig dag. Enkelte føler at de kan si hva de vil til meg, rive og dra i meg som om jeg var et objekt. Det er en veldig rar greie.

Vi sitter på festivalens backstagemråde og drikker pils med en gjeng når det piper i onkels mobiltelefon. Noen tipser om at konserten han og de fjerne slektningene spilte kvelden i forveien - for tusenvis av elleville fans på Kastellscenen - er blitt anmeldt i Tønsbergs Blad.

Onkel navigerer seg inn på nettavisa og lyser med ett opp.

- Pørf rockrap med Ess og P. Terningkast 5! leser han, og skyter begeistret armene i været.

Ikke nok med at han for tiden topper avstemningen på Norgesbesterapper.no og stadig blir spurt om å gjøre gjesteopptredener på andres låter: Sideprosjektet med de fjerne slektningene har fått både fansen og anmelderne til å applaudere.

- Jeg har fått så mye middelmådig kritikk i alle år, så det at det går så bra nå, det er sjukt trivelig!

Den gode anmeldelsen kommer på et perfekt tidspunkt. Straks skal han nemlig fremføre hitlåta «Snusf» med Kaveh. Og når han noen minutter senere trer ut på scenen i bar overkropp og leverer verset sitt, går Slottsfjellpublikumet bananas.

- Det var dritgøy! konstaterer onkel, etterpå.

- Men det er ikke fett å stå i baris ved siden av Kaveh, ass. Har du sett hvor beef han er eller? Jeg er jo bare en liten flis i forhold, haha! Nå går vi tilbake og drikker øl!

- Øh, skulle ikke vi kjøre båt og bade og sånn a? innvender jeg.

- Jo, altså, det var jo planen, men det var jo innmari hyggelig å henge på artistområdet, og vi har jo fremdeles noen pils igjen. Men du kan velge; enten så kan vi gå ut i selfiestormen, eller så kan vi sitte der bak å kose oss?

Han smiler, setter øynene i meg, og jeg får en følelse av at en dag i livet til OnklP sjelden går etter planen. Og tilbake på artistområdet ser han mildt sagt tilfreds ut når han lener seg tilbake i solstolen og jekker en kald en.

- Nå rødmer jeg!

Praten rundt bordet går om det som ethvert rockeband både omgis- og er opptatt av; nemlig damer. Scarlett Johansson får de varmeste skussmål. Rihanna også.

- Hun hadde jeg gifta meg med uten betenkningstid. Hun er så fet! Den mannen som ikke ville gjort det er jo helt gæren! konstaterer onkel.

- Tror du skjønnhet er medfødt, eller øyet som ser? spør jeg.

- Nja... Det er jo selvfølgelig øyet som ser, men smellvakre jenter er jo smellvakre - uansett preferanser.

- Hva synes du er skikkelig turn-off da?

Svaret kommer momentant:

- Runde John Lennon-solbriller. Og bukser som kamuflerer fine rumper.

En av gutta i bandet får plutselig øye på en dame han har flørtet med kvelden i forveien, og kommer i samme sekund på at han - uten å mene det - bare forlot henne. Han skulle bort å hilse på noen kompiser og hadde bedt henne vente, bare et par minutter, men så hadde han glemt bort hele dama og ikke sett snurten av henne. Før nå. OnklP ler så han rister av den pinlig berørte kompisen.

- Du gjorde det samme med Karine, redaktøren i Det Nye som du gikk i klasse med i Asker, en gang, innvender jeg med et skjevt smil.

Latteren stilner brått.

- Hæ? Gjorde jeg? spør onkel.

- Ja. Du traff henne på en fest, men skulle bare bort å hilse på noen andre og ba henne vente. Hun ble stående og tvinne tomler, helt til hun fikk øye på deg ute på dansegulvet, og dro hjem.

- Shit! Det husker jeg ikke. Da må jeg har vært full. Jeg nekter å tro at jeg dansa, haha, men du må hilse og si beklager.

Det snakkes om at det ikke er enkelt å ha kjæreste for en gjeng som stadig er på turné, med ugunstige arbeidstider, festing, hylende fans og alt bandlivet fører med seg.

- Man må finne en dame som skjønner greia.

- Men det kan nesten bli mer problematisk dersom hun er i samme bransje selv og vet hva som foregår på veien, sies det, etterfulgt av et synkront latterorkester.

Det høres ut som om OnklP faktisk har funnet en dame som «skjønner greia», men mer vil han helst ikke si om det.

- Jeg blir så ukomfortabel av å snakke om sånne ting, sier han, vrir seg i stolen, sveiper hånda gjennom håret og ser vekk.

- Hva annet gjør deg ukomfortabel? spør jeg, når vi noen minutter senere ligger på tomannshånd i gresset.

- Komplimenter.

- Skal jeg gi deg en nå?

Han flirer, kikker ned i gressmatta.

- Den glippen du har mellom fortennene, og den ene litt skjeve tanna di - det gjør deg skikkelig kjekk! Jeg elsker den særegenheten! sier jeg.

Ansiktet løses opp i et svært smil.

- Nå rødmer jeg! utbryter OnklP, og fortsetter:

- Takk! Det er det ikke ofte jeg hører. Det var veldig fint sagt av deg, sier han og belønner meg med en kompliment i retur:

- Dette er det hyggeligste intervjuet jeg har gjort! Du har en beroligende effekt på folk.

Nå er det jeg som rødmer. Det er stille i noen sekunder og livet føles over snittet fint.

- Nå går vi og ser på litt rap. Kom a! sier onkel, strekker ut hånden og drar meg opp av gresset, mens han børster strå av T-skjorten min og myser mot sola.

Kompisgest på kjendisparty

Timene flyr av gårde. Vi har badet i solskinn. Løftet hendene i været til New York-rapperen A$AP Fergs frekke rim. Inntatt middagen fra papptallerkener sittende i en ring på gresset. Beskuet den glødende solnedgangen fra en båt ved brygga i Tønsberg. Idyllen har vært så fullkommen at det føles som om vi lever i en boble.

Men bobler, de har som kjent en tendens til å sprekke.

Og når den lange, varme festivaldagen har blitt til natt, begynner det å tære på både kreftene og humøret.

Men akkurat idet stemningen begynner å hangle, kommer tilfeldigvis min gode kompis Sjur, som også er på festivalen, streifende inn fra sidelinja og sier:

- Onkel! Du og Dirty Oppland har alltid hatt en høy stjerne i Ås der jeg kommer fra.

Og så begynner han å droppe svunne rim fra gamle dager. Onkel smiler. Først litt motvillig, men unektelig bredere og bredere for hver strofe han får servert.

Jeg betrakter de to helt ulike typene, som nå sitter på et båtdekk og finner tonen. Kjenner at jeg blir glad. Men det er først når OnklP noen minutter senere gjengjelder den fine gesten, at jeg blir helt varm i hjerterota.

Vi skal nemlig inn på en lukket fest, og Sjur er den eneste i gjengen som ikke står oppført på gjestelista. Han skal til å ta farvel med oss utenfor festlokalet idet OnklP gir et tegn til filmcrewet fra MTV som står inne på den røde løperen, legger armen rundt kompisen min og på magisk vis fører ham forbi vaktene og inn i blitsregnet. Og der står Sjur - en helt anonym fyr fra Ås - i armkroken til onkel og gliser fortryllet til kameraet, som om han var en superstjerne. Alt går fort, plutselig er vi inne på festen, og jeg skjønner knapt hva som nettopp skjedde.

Men jeg skjønner at OnklP er så mye mer enn det unyanserte bildet som er skapt av ham i mediene. At han er lur, snill og sjarmerende. Og et av de fineste folka jeg har møtt.

Alltid beredt

Idet musikken stilner, mørket legger seg som et teppe over lokalet og festen er over, lyser det fremdeles oppglødd i ansiktet til onkel. «Han er litt som et fyrverkeri som aldri slukker», tenker jeg. Selv må jeg kaste inn håndkle, takke nei til nachspiel og klemme han og de andre gutta farvel.

Dagen derpå, på festivalens siste dag, er sola oppe og stråler. Det er onkel også.

- Hey! Takk for i går! La oss henge hver dag! sier han, når vi støter på hverandre i høyden.

Jeg smiler. Forsikrer ham om at han skal få litt fri, slippe å ha en streit maur hengende i stroppene denne dagen også.

- Fri? Jeg er alltid på jobb, jeg, sier OnklP.

- Moderne menn er ekstremt opptatt av egen kropp og utseende

Møt Mr. Spornoseksuell.

Han er en rapper, med alt det innebærer, 24/7, hver dag, hele året. De som kjenner ham er imponert over at han orker.

- Men se her, da, sier onkel, og slår armene utover de solrike idylliske omgivelsene på Slottsfjellet. Tar ølglasset til munnen og kikker ettertenksomt på bandkollegaene, før han med et genuint glis sier:

- Er det rart jeg elsker jobben min?

Tre om OnklP: Ida Tøien (33), storesøster: - Pål har knapt forandret seg etter at han slo igjennom. Han har alltid vært veldig aktiv og boblet over av energi og kreativitet. Han er utrolig sosial, og har en evne til å bli venn med folk så fort han entrer et rom. Dønn ærlig har han også alltid vært, og det har som kjent en tendens til å få deg i trøbbel. Men med årene har han blitt mer forsiktig, og tenker nøyere igjennom hva han sier. Jeg er veldig, veldig stolt av ham, og synes det er utrolig gøy at han har fått det til. Det å se lillebroren din fylle Rockefeller, det er ubeskrivelig kult! Jeg er sikker på at han kommer til å fortsette med musikken. Det er det eneste han har lyst til, og han har så mye oppe i hodet som han må få utløp for. Kanskje kommer han til å skrive for andre etter hvert, gå inn i en produsentrolle, men at han kommer til å forbli i musikkmiljøet, det er jeg ikke i tvil om! Åsmund Lande (30), vokalist og gitarist i Oslo Ess og Slekta-kollega: - Jeg har kjent Pål siden våren 2012, da vi lagde låta Fritt Fram sammen. Nå ses vi flere ganger i uka, til spillejobber i helgene, hang outs, jam sessions mellom slaga, og så skater vi en del sammen også. (Han er jævlig god!) Da jeg først møtte ham for første gang, virket han litt som en løs kanon. Det kan han til tider være fortsatt, men nå har jeg også blitt kjent med hans rolige sider. Han interesserer seg for mange rare ting og samler på masse greier. Han er belest og har en stor interesse for og vanvittig mye kunnskap om musikk og kultur. Folk hadde kanskje ikke tippet at han gikk ut av videregående med en sekser i norsk, eller at han er i veldig godt humør om morgenen? Pål er veldig lite dømmende. På samme måte som han krever å få være den han er, så lar han andre få være som de vil. Få ting kan måle seg med å se ansiktsuttrykket hans når han koser deg på scenen under en fet konsert, som da vi spilte på Slottsfjell for flere tusen folk og det var helt magisk stemning. Da snudde han seg og så bort på oss i bandet som om vi hadde lurt hele verden! Morten Ramm (36), komiker og kompis: - OnklP er en av Norges fremste artister i mine øyne. For å holde seg såpass varm over så lang tid som Pål har gjort, så er det et par elementer som er gjeldende. Det er mye jobb, og mye talent. Han jobber alltid, og er nok den feteste rapperen vi har i landet vårt, men han skryter aldri av hvor god han er. Ikke engang til venner. Han er produktiv og leken, og ønsker alltid å lage noe nytt. For folk kan han jo til tider se ut som et rotehue, som drikker opp alle penga sine, som jo det til dels finnes litt sannhet i, men oppi dette kunstneriske hodet finnes det faktisk en veldig fornuftig fyr, som vet akkurat hva han vil, og hvordan han kan få utrettet det. Han er nok ikke så usystematisk og surrete som han tilsynelatende gir uttrykk for, men han er en person som liker å følge drømmen, leve i den, drømme videre og bevege seg til neste mål, med alle de blindveiene den løypa har med seg. MEN: Han får ting gjort, og det har vist seg at det han gjør, IKKE går Up In Smoke! Jeg var på Slottsfjellfestivalen da OnklP & De Fjerne Slektningene spilte for 12.000 pers midt på dagen. Da var jeg litt stolt, faktisk. Jeg hadde med meg datteren min, og sa til henne: Han der kjenner jeg. Haha!

Les også:

QUIZ: Kjendisene uten sminke - ser du hvem det er?

Her er de mest populær tatoveringene i Hollywood

Kjendisene kler av seg for en god sak

- En hvit skjorte fra kjæresten er faktisk bare ekstremt sexy

Ja, jenter kan gå med herreklær. Men synes egentlig gutta det er greit?

Denne saken ble første gang publisert 12/09 2014, og sist oppdatert 03/05 2017.